Kan man si at en bok om selvmord er bra? Ja absolutt.
Jeg plukket ut denne fra bokhyllen i dag da jeg plutselig hadde en fri dag uten noen spesielle gjøremål. Hva er da bedre enn å finne seg en bok?
Må si at jeg syntes tittelen virket spennende, og selvmord er en av de virkelig store tabubelagte områdene. At Cohelho gjør dette viser guts, og jeg syntes han gjør det på en reflektert og ærlig måte. Han kommer ikke med noen stor mørk grunn for at Veronika ønsker dette her syntes jeg han mer kommenterer måten vi mennesker lever i dag.
Vi lever isolerte, flytter hjemmefra når vi blir voksne nok. Vi må lever opp til visse normer og forventninger. Har vi det for godt? Dette er en tanke som har slått meg før? Vi har stort sett alt i vårt samfunn, er dette baksiden ved ikke å ha drømmer å strekke seg etter? Eller sammenligner vi oss med mennesker som er mer "vellykket" og derfor blir vi aldri fornøyd?
Det er store temaer i denne boken som absolutt får en til å tenke, og den menneskelige hjerne er det er et snodig organisme. Derfor tror jeg denne boken trigger forskjellige tanker hos folk.
Les den en dag du har lyst til å tenke igjennom livet, døden og hvorfor vi i det hele tatt ikke velger å hoppe over det.
Sist sett
