Eg trur det har mest med gammal vane å gjere. Eg har alltid brukt nynorsk som skriftspråk, og hadde nynorske skulebøker dei første 12 åra av skuletida mi. Skjønnlitteratur har eg stort sett alltid lese på bokmål. Både på grunn av at bøker stort sett er skrivne på (eller oversette til) bokmål og fordi eg iallefall tidlegare følte at nynorsk var "skule/leksespråket" mitt.
Viser 1 svar.
ja, når du forklarer det så virker det jo veldig logisk. Det er forresten veldig synd det med at de er så få skjønnlitterære "nynorsk-bøker".
Sist sett
