Bokelskere.no

Har etter å ha fortært noen lydbøker lagt merke til at enkelte forfattere gjentar enkelte ord ofte, noe som kan være litt irriterende. For tiden lytter jeg til "Kiste nr 5" av Gert Nygårdshaug, og han bruker ordet induktiv veldig ofte. Blir selvfølgelig litt sterkere når en hører det, og jeg blir helt opphengt i ordet.

Noen andre som har oppdaget andre forfatteres hang til å gjennta spesielle ord?

Som et eksempel på ovennevnte :D Jeg hadde redaktørmøte i dag for gjennomgåelse av manus. Fikk også hjemmelekse: gå hjem og bruk CTRL-F knappen, finn ut hvor mange ganger jeg bruke "klappe ... på". 16 ganger på 170 sider ... Det er godt noen følger med!

Monoman blir gjentatt for ofte i Moby Dick. Er jo ikke så rart, men... Melville kunne vel variert litt mer.

Det har jeg faktisk ikke tenkt over - men kommer nok til å være litt obs heretter ;-)

"Teve" irriterte meg grenseløst da jeg leste Hässelby:)

Irriterer meg over det samme i Ambulanse, men jeg tror det er selve ordet som er mest irriterende, ikke at det blir brukt for ofte.

Som i tv;)? Skjønner deg godt. Var en gang på et kurs som gikk over to dager for ca 5-6 år siden. Kursholder hadde lagt sin elsk på ordet "bakteppe". Før kurset hadde jeg knapt hørt ordet. Det er så jeg nesten har lyst til å hake av for hver gang. Mulig jeg er litt mer enn normalt opphengt i slik, men det ødelegger litt av opplevelsen om det nå er bok eller tale.

Dette er faktisk noe jeg har tenkt på flere ganger, men nå husker jeg så klart ikke hverken spesifikke bøker eller forfattere. Jeg husker det var en bok hvor jeg reagerte på at ordet genuint ble gjenntatt igjen og igjen. Det føles liksom litt unødvendig og irriterende.

Jeg hengte meg opp i da/når-bruken i en eller annen bok. Boka var skrevet i nåtid. Forfatteren skrev stadig vekk "Da han er ferdig med...", og jeg mener bestemt det skal være når og ikke da. Irriterende!

Den gang da, hver gang når, lærte jeg den gang da jeg gikk på skolen.

Hvis det er nåtid og bare skjer en gang er vel "da" riktig?

Jeg mener det er når... Jeg ville skrevet "Når han er ferdig med middagen går han ut" og ikke "Da han er ferdig med middagen går han ut"...

EDIT: Ser ut som om begge kan brukes: I historisk presens, hvor det i grammatisk nåtid fortelles om noe som allerede er skjedd, har reglene for bruk av «da» og «når» tradisjonelt vært de samme som ved fortelling i grammatisk fortid («Da N.N. får høre det, blir han rasende» = «Da N.N. fikk høre det, ble han rasende »). I dag er det en tendens til å generalisere «når», muligens fordi mange språkbrukere ikke mestrer distinksjonen mellom historisk presens og presens brukt om fremtid («Når N.N. får høre det, blir han rasende» = «Når N.N. får høre det, kommer han til å bli rasende»).

Leste Da Vinci-koden på engelsk, og Dan Brown skriver spennende nok han, jfr annen tråd, men bruken av ordet "flabbergasted" er sterkt overdrevet. Hengte meg helt opp i det da jeg leste boka, og sammen med ikke akkurat strålende språkbruk ellers heller, ble lesingen en blandet fornøyelse.

Som forfatter må jeg le. Jeg har sånne hang-ups hele tiden, og når jeg blir gjort oppmerksom på dem, blir de gjerne byttet ut med andre. Ved siste gjennomgang av manus er jeg alltid glad for at det finnes en ctrl-søk og bytt funksjon! Det er her den årvåkne redaktør og språkvasker kommer inn. Forfattere blir blinde som en flaggermus for sin egen tekst, dessverre. Og det kan være utrolig irriterende å lese de samme vendingene gå igjen i en tekst.

Kill your darlings, som det heter!
Jeg er også en skrivende person og kjenner jeg godt til det du påpeker, Natalie.

Finnes det noe verre enn å kill your darlings? Jeg synes det er like fælt hver gang.

jeg klarer ikke å motstå fristelsen siden du sier du er forfatter og dermed på innsia i bransjen (så får jeg heller bare tåle kjeft for at jeg ikke holder meg til temaet i tråden). Og missforstå meg riktig, jeg mener ikke dette som en kritikk til deg, men jeg er så nysgjerrig :) Etter din erfaring, er korrekturlesere noe det blir brukt nok ressurser til fra forlagenes side? Jeg kommer over alt for mye tull og feil i bøkene jeg leser, og jeg er ikke engang noe petimeter på rettskriving og setningsoppbygning. Jeg tørr ikke engang tenke på hvor mye det som virkelig kan og bryr seg om dette gremmer seg når de leser.

Det varier antageligvis med hvor mye forlaget satser på boken ... Vanligvis er det redaktøren som går gjennom manus sammen med forfatteren. Ofte tas det språkvask underveis i omskrivinger, men den "ordentlige" språkvaskeren kommer inn til slutt, som en siste gjennomgang, men da har også minst en eller to andre i forlaget også lest manuset først og plukket opp ting. Det er klart at kvaliteten på språkvasken kan variere, noen er bare flinkere enn andre til å plukke opp feil i teksten. Jeg har vært språkvasker og vet hvor pirkete man må være. Det kan være en krevende jobb, spesielt i et vanskelig manus, og uansett hvor nøye man er vil det være ting som blir oversett.

Selv legger jeg også veldig godt merke til åpenbare feil i teksten, og vil påstå at språkvasken har blitt dårligere de senere årene. Om det brukes kortere tid på det, eller hva som er årsaken vet jeg ikke.

Men det er lettere å finne skrivefeil etc. i dagens bøker, enn det var før.

Det varierer sikkert veldig, men jeg ser at små forlag og bøker som utgis på egne forlag ofte kan lide under mangel på en skikkelig språkvask. Å være sin egen redaktør er aldri lurt. Sparekniven fører også tli at språkvask overlates til redaktøren, og da blir det straks en kamp om tiden.

Opplever at det er flere skrivefeil i bøker i dag enn det var ti tyve år tilbake i tid. Og det har helt sikkert med den sparekniven du nevner; at alt skal gjøres så fort og billig i dag.

Takk for svar :) Dette er noe jeg har fundert på lenge. Jeg finner "feil" i bøker uansett om jeg leser på norsk eller engelsk, og uavhengig av forlag, så jeg skjønner jo at "vaskinga" ikke er gjort på null komma niks. Men jeg må si det har forundret meg at korrekturen ikke er grundigere. Det skal også nevnes at min "frustrasjon" aldri har blitt retta mot forfatteren av boka jeg har funnet "feil" i, men at jeg har lagt all "skyld" på forlaget siden jeg mener dette er en del av deres jobb ved en utgivelse.

Spennende. Dette har jeg faktisk ikke tenkt over før. Men ang. Nygårdshaug: Kan det ha en sammenheng med hans bruk av fysikk/kvantefysikk i språket sitt? Jeg må innrømme at jeg ikke har snørig på temaet og antagelig har latt gjentagelsene av sånne ord gå meg hus forbi i og med at jeg egentlig ikke skjønner hva han snakker om ;) (det er nok i sånne situasjoner jeg ender opp med å dikte litt selv som jeg har for vane å gjøre når jeg leser)