Bokelskere.no

Jeg foretrekker å lese en bok på språket det er skrevet i. (Forutsatt at jeg kan det) Jeg har flere ganger opplevd at poenger forsvinner i oversettelsen. Og regner med at det er flere som har opplevd det samme. Hva foretrekker andre bokelskere???

Orginalspråket er alltid best, uansett! Det setter jo så klart sine grenser, men hvis en bok sitt orginalspråk er engelsk, da foretrekker jeg selvfølgelig engelsk.

Det beste er originalspråket, men da begrenser det seg til norsk, svensk, dansk og engelsk for min del. Leser veldig mye på engelsk, har ved et par anledninger lest norske forfattere i engelsk oversettelse også.

Jeg leser gjerne bøker på orginalspråket så sant det er på språk jeg behersker. Norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk.:o)

De siste 3-4 årene har jeg i alle fall utelukkende lest bøker på engelsk - og prosenten var høy tidligere, også. Det er av to grunner - norske/skandinaviske utgivelser er generelt ikke av interesse for meg, og, pussig nok, når jeg leser norsk foretar jeg løpende oversettelse til engelsk i hodet mitt samtidig. Uvisst hvordan den "tvangshandlingen" oppsto, men konsekvensen er jo at å lese norsk føles helt feil, uansett.

Jeg leser bare på norsk. Jeg er dårlig i engelsk, så jeg tror ikke jeg får noe utbytte av å lese engelske bøker. Prøvde meg på noen engelske barnebøker for mange år siden, men det var bare fordi jeg ikke fant dem på norsk.

Norsk , og engelsk. Kan lese på svensk også men da knoter jeg litt, og da er hele lesegleden borte. Det er noen bøker jeg kun får tak i på engelsk eller svensk ( som jeg virkelig ønsker meg) men ser ut som jeg da må velge engelsk.

Norsk og engelsk. Det vil si, jeg foretrekker å lese på engelsk så lenge engelsk er originalspråket. Godt mulig jeg har noen bøker på engelsk som er oversatt og, det har jeg ikke sjekket nærmere. Men norsk liker jeg når jeg enten ikke kan lese originalspråket eller originalspråket er skandinavisk.

Eg les også helst på originalspråket, det vil seie norsk, svensk, dansk og engelsk. For tida prøver eg å lese enkle bøker på tysk, for å trene opp tysken min.

Liker definitivt best å lese på engelsk. Hittil i år har jeg lest 80 bøker, og alle har jeg lest på engelsk. Vil si at minst 95% av bøkene jeg leser leses på engelsk, og jeg leser nok like fort på engelsk som på norsk. Kan irritere meg grønn over norske oversettelser noen ganger. Leser jeg norsk så leser jeg bokmål. Ellers så har jeg ikke noe imot å lese bøker på svensk eller dansk. Tysk skulle jeg ønske at jeg var flinkere til å lese, så jeg håper å få tatt det opp igjen snart.

Jeg begynte å lese engelske pocketbøker av økonomiske hensyn (ville ellers ikke hatt økonomi til å tilfredstille leseappetitten min) og nå foretrekker jeg faktisk å lese engelsk. Så sant ikke forfatteren er skandinavisk, da leser jeg på norsk. Jeg har lagt merke til at jeg blir alt for fort ferdig med en bok om jeg leser på norsk og det kan også føre til en økonomisk knipe. Jeg leser nok rimelig fort på engelsk og, men i alle fall litt saktere enn på norsk ;) Men når jeg er midt i lesinga reflekterer jeg ikke over hvilket språk jeg leser på og må ta forfatterens nasjonalitet til hjelp hvis jeg blir spurt om den boka jeg leser er på norsk eller engelsk. Jeg er aldeles ikke noen mesterkløpper på engelsk og det hender jo jeg kommer over ord jeg ikke er 100% sikker på, men som regel så skjønner en jo betydningen ut fra sammenhengen. Jeg dikter en del selv når jeg leser og noe av grunnen til dette kan nok muligens spores til at jeg "gjetter" meg til betydningen av noen ord. Men jeg dikter selv også når jeg leser på norsk, så hele grunnen ligger nok ikke her.

Jeg leser mest på engelsk, og foretrekker å lese på originalspråket (forutsatt at jeg kan det, såklart). Utover det bryr jeg meg ikke så veldig om hva slags språk ting er skrevet på, men det hender at jeg blir veldig frustrert av å lese tysk, fordi jeg ikke er flink nok til å holde språkkunnskapen ved like.

Foretrekker uten tvil å lese bøker på norsk. Engelsk en sjelden, sjelden gang.

Jeg foretrekker nok norsk, føler endel av lesegleden forsvinner om jeg ikke kan lese fortere når det er skikkelig spennende! Jeg tror engelsk (og evt svensk/dansk) er det eneste språket jeg kan godt nok til å lese en hel bok og få med meg mesteparten. Burde kanskje lese litt flere bøker på engelsk, for å bli litt flinkere i engelsk. Kan fint høre lydbøker på engelsk da, det går helt fint.

For meg kommer det litt an på, jeg kan flere språk, men noen bedre enn andre og jeg vil heller lese en bok på norsk enn å kjempe meg igjennom og bare forstå noe. Jeg leser gjerne på engelsk, og stort sett er det helt problemfritt, men det finnes noen bøker som er skrevet på en ganske vanskelig engelsk, og da foretrekker jeg igjen norsk. Om en bok har svensk som originalspråk leser jeg den helst på svensk, siden jeg har et veldig nært forhold til dette språket. Jeg leser helst ikke på nynorsk, jeg får det ikke riktig til og blir ikke venn med mange av de formuleringene som er vanlig i nynorsk.

Jeg leser bare bøker på norsk og er egentlig litt misunnelig på de som leser engelsk like godt som norsk.

Har de siste årene blitt veldig glad i nynorsk og har lest litt av det også. Det er spesielt når jeg leser poesi at jeg foretrekker nynorsk :)

Leser helst bøker på norsk, men også engelsk hvis det er språket boka er skrevet på (som Bente også skriver, syns jeg det krever mer konsentrasjon). Er ikke veldig glad i å lese nynorsk, men det går greit det også.

Eg foretrekker bøker på norsk. Kan godt lese engelske bøker og, men merkar at det krevst meir konsentrasjon. Som ihuga nynorsk-brukar burde eg nok ikkje seie dette, men eg har diverre vanskar med å lese skjønnlitterære bøker på nynorsk.

oj så spennende Bente. Hva er det som gjør at du foretrekker skjønnlitterære bøker på bokmål selv om "morsmålet" ditt er nynorsk?

Eg trur det har mest med gammal vane å gjere. Eg har alltid brukt nynorsk som skriftspråk, og hadde nynorske skulebøker dei første 12 åra av skuletida mi. Skjønnlitteratur har eg stort sett alltid lese på bokmål. Både på grunn av at bøker stort sett er skrivne på (eller oversette til) bokmål og fordi eg iallefall tidlegare følte at nynorsk var "skule/leksespråket" mitt.

ja, når du forklarer det så virker det jo veldig logisk. Det er forresten veldig synd det med at de er så få skjønnlitterære "nynorsk-bøker".