Bokelskere.no

Jeg liker best de første bøkene hans, men syns denne er på høyden med den tidligste produksjonen. Syns jeg fant igjen den fine "Irvingske" balansen mellom absurd og ikke absurd. Leste den på engelsk, kanskje ovesettelsen ikke er av de beste? Prøv da vel :-)

Synes oversettelse og språk var bra i boken, men troverdigheten er som alltid hos Irwing et problem. Leseren skal liksom godta, for at det i det hele tatt skal bli noen historie, at en normalt begavet tolvåring tar feil av en svartbjørn og en kraftig bygd indianerkvinne? Hallo??? Da måtte vi snakket om en seksåring her, men da hadde han jo ikke hatt nok krefter til et drepende slag. Uansett, starten er ikke overbevisende, og da blir det verre med fortsettelsen.

Irwing går som alltid dypt inn i materien, og når romanen starter i tømmerhoggermiljø, får vi høre om tømmerhogst i alle detaljer. Interessant nok for de som er interessert i et nå nærmest utdødd yrke, som en gang satte sitt preg på store områder, men jeg må innrømme at jeg hoppet over noen avsnitt her og der. Dette hadde jo ingenting å si for handlingen, og de tekniske uttrykkene sa meg ikke så mye heller.

Særlig skjemmende for boken er det at Irwing virker helt fiksert på det latterlige ordet "do-si-do", et dansetrinn i amerikansk square-dans. Det er kolossalt irriterende for leseren at han stadig terper på den do-si-doingen. Høres ut som noe skittprat fra barne-TV. Det skulle vel holde å si "dansetrinn"? Enda bra at do-si-do er et ord vi ikke plages med på norsk, det var irriterende nok å stadig møte på det i denne boken.

Jeg gjør som jeg pleier og leser 30 sider. Er jeg ikke hooked da, kan det være.