Det er en del tekster jeg hadde som pensum på videregående (allmenne fag) som det ser ut som ikke har blitt omtalt på bokelskere. For eksempel "Eivindvig". Hva synes dere/folk om Eivindvig?
På forhånd takk!
Viser 27 svar.
Jeg hadde også "Elsk meg bort fra min bristende barndom" av J. Borgen som pensum. Er det en novelle? Hva synes dere om den?
På forhånd takk!
Hadde ingen av disse på videregående. Husker vi leste Olav Duun, men tittel på boka husker jeg ikke i farta. Ble vel faktisk positivt overrasket over hr Duun, men har ikke lest noe av ham siden. Det bør kanskje nevnes at jeg gikk ut av videregående i 1992 :)
Er det virkelig ingen andre som har hatt den novellen som pensum?
Jeg hadde den nok ikke som pensum (kan ikke huske det), men leste den mange ganger som ung, det var en av mine favoritter blant Borgens noveller. Novellesamlingen hans har vært omtalt andre ganger her inne, særlig i forbindelse med "Bestefar er en stokk" og "Fra en født forbryters dagbok".
Nå er det veldig lenge siden jeg leste "Elsk meg bort ...", og jeg tør ikke si hva jeg synes om den i dag, men som ung syntes jeg den var fin og fascinerende, men også litt skremmende ...
Jeg tror sannelig jeg får finne frem Borgens noveller igjen;)
Eivindvig har jeg ikke lest, skal få gjort det. Jeg husker jeg storkoste meg i norsktimene både på ungdomsskolen og videregående, med fantastiske dikt og noveller. Noen av mine favoritter er:
Du må ikke sove (Dikt, Arnulf Øverland)
Til ungdommen (Dikt, Nordahl Grieg)
Faderen (Novelle, Bjørnstjerne Bjørnson)
Karens jul (Novelle, Amalie Skram)
Karen (Novelle, Alexander Kielland)
Kruttrøyk (Novelle, Torborg Nedreaas)
Våre små søsken (dikt, Inger Hagerup)
Haiene (Roman, Jens Bjørneboe)
Hm... Ser ut som mine favoritter er alle de "store" vi gikk igjennom...
"Karens jul" og "Karen" var med på å etablere leseinteressa mi også. Det var så spennande å oppdage korleis ting kunne skjulast i språket, gjennom desse novellene. Som norsklærar merkar eg at vi ofte diskuterer tekstar og seier "Åh, ikkje "Karen", den er så oppbrukt", også gløymer vi gjerne at desse tekstane er nye og ukjende for elevane. Eg trur "dei store" er store av ein grunn, og det er kanskje derfor dei kan lesast om og om igjen.
Det er ikkje lenger slik at det er ein del tekster som er pensum på videregående skole. Det er opp til den enkelte lærar å leggje opp eit representativt utval tekstar frå dei ulike periodane, slik at du på VG2 har lese eit utval sentrale tekstar frå norrøn tid til 1870 og på VG3 frå 1870 og fram til i dag.
Når det gjeld "Eivindvig" er det jo veldig Wergelandsk i den forstand at det inneheld mange av romantikken sine sentrale idear og kanskje særleg den guddommelege opphøyinga av naturen, som Wergeland sine dikt ofte er prega av. Men som representant for Wergeland si dikting er diktet langt frå det beste. Viss du skal lese Wergeland, ville eg heller ha satsa på "Mig selv", "Piigen på Anatomikammerset" og "Til Foraaret". "Til Foraaret" passer jo godt på denne tida av året også.
O Foraar, Foraar!
Lite hjertesukk/refleksjon/digresjon; prøvde meg på "Til Foraaret" med en tiendeklasse en gang. Innhold, virkemidler, tilknytning til romantikken gikk greit til slutt, men vi måtte bruke veldig mye lenger tid enn jeg hadde planlagt på å forstå språket. Hadde ikke tenkt over hvor vanskelig det var for elevene å forstå Wergelands forsiktig fornorskede dansk og det virket ikke som elevene hadde møtt denne utgaven av norsk før. Kan ikke huske at det var et problem da jeg gikk på u-skolen og vi både var borti Wergeland og Welhaven samt hele "Et Dukkehjem". Nå leser vi bare en akt av "Et Dukkehjem" fordi det ikke er tid til mer. Ser ut som du kanskje jobber i videregående? Hvilke erfaringer har du med 1800-tallsnorsk? Er elevene litt for vant til minste motstands vei, og er vi norsklærere for beredt til å tilfredsstille dem?
Det jeg har opplevd nå mange år etter, er at når jeg nå møter igjen noen av diktene, stykkene, skuespillene osv så tenker jeg; oi, det leste vi faktisk på skolen, og jeg kjenner at jeg er glad og takknemlig for det.
Her for en stund siden så var det en diskusjon rundt "Bøddelen" av Pãr Lagerkvist. Jeg syntes det var noe kjent med tittelen, og da kom jeg plutselig på at vi hadde lest den på videregående. Det ga meg en god følelse, selv om jeg ikke husket noe særlig av innholdet.
Elevene behøver ikke å forstå alt, og forståelsen og verdien kan først komme i voksen alder. At de synes mange av disse stykkene er teite, er også helt greit. Sånn har det vært før, og sånn kommer det til å fortsette å være inn i fremtiden.
Og jeg tenker at dere som lærere har litt ansvar for at disse skattene ikke går tapt for nye generasjoner.
Jeg er helt enig med deg. Stort sett bør vi holde på med ting elevene forstår ;), men noen drypp innimellom med noe som utfordrer dem enda mer må også til. Vi fikk ny læreplan i 2006 (Kunnskapsløftet) der det legges stor vekt på ferdighetene elevene skal beherske; lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter, ferdigheter i IKT. Den læreplanen legger svært få føringer på hvilke tekster vi skal jobbe med, og dermed forsvinner nok en del av klassikerne. Dette var en diskusjon da den nye læreplanen kom, i hvilken grad skal norskfaget være et dannelsesfag kontra et redskapsfag. Hvor stor vekt skal vi legge på litteratur og opplevelsen av denne, moderne tekster, klassikerne og litteraturhistorie kontra det å sette elevene i stand til å bruke språket som verktøy?
Dette er altså det jeg driver med i hverdagen :) Noe frihet har jeg, så jeg sniker nok inn ørlite mer lyrikk enn noen av mine kolleger. Det gjelder å begynne så smått allerede på 8. trinn og så bygge dem (elevene!) opp.
Jeg hadde veldig lyst til å bli lærer i mine yngre dager. Nå gikk det ikke sånn, men læreryrket er det yrket jeg setter aller høyest av alle. Jeg kan ikke tenke meg et viktigere yrke. Barna er fremtiden vår, og det finnnes bare en rolle som er viktigere, og det er foreldererollen.
Det er vanskelig for meg å forstå at ikke alle, les politikere, tenker som meg. Det virker som mange kommunepolitikere ikke ser lenger enn deres egen nese, og ikke reagerer så lenge det ikke angår dem selv.
Jeg vil jo håpe og tro at vilkårene har blitt bedre under den nåværende regjeringen, men sikker er jeg ikke.
Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å øremerke midler. Det snakkes om at kommuner, fylkeskommuner må få lov til å ta ansvaret selv. Javel, men hvis de ikke gjør det da. Hvis de ikke er seg ansvaret bevisst..?
I løpet av en generasjon eller to, er jeg redd for at vi har eliteskoler, alle mulige privatskoler, hvor bare de rike har adgang. Men da lever heldigvis ikke jeg .
Det finnes dessverre kommuner hvor det ikke står på viljen men på evnen, for å si det sånn. Enkelte kommuner her i landet er så fattige at de knapt får det til å gå rundt, og selv om skole og utdannelse selvsagt er viktig, så finnes det mye annet som også er viktig, og som man trenger penger til. En kommune kan ikke velge mellom for eksempel skole og eldreomsorg, man må ha begge deler, og begge deler er like viktig. Om man snakker om de rike kommunene, så er jo det en annen historie, der kanskje man kunne begynne å se litt nærmere på hva som skjer med pengene.
Godt med all støtte vi kan få, jeg er også lærer:) Den yngste datteren min sa en gang for noen år siden, da hun var 7 - 8 år og vi snakket om lønn: "Tjener ikke du minst en million, mamma, du som har verdens viktigste yrke?" Hun fikk en klem da:) Men når Trygve Hegnar går ut i media og sier at læreryrket er en deltidsjobb, så gjør det noe med folks holdninger. Når min mann forteller sine kolleger og kunder at jeg ofte jobber i helgene (retting, forberedelser etc) rister de på hodet og tror nesten ikke hva de hører.
Jeg underviser forøvrig ikke i norsk, men er enig at små drypp av norsk kulturarv er viktig. Det er da kjempeviktig at det blir presentert på en sånn måte at en ikke dreper all glede for norskfaget hos elevene.
Jeg er enig med datteren din, og Trygve Hegnar har jeg slutta å høre på. Jeg skal vel ikke si at han er en idiot, men at han er fryktelig pr.kåt tillater jeg meg å si.
Han opptrer stort sett på TV2, og jeg ser mindre og mindre på TV2. Nrk er hakket bedre når det gjelder holdninger og objektivitet.
Dessverre er det de som kjøper hans uttalelser, men vi får holde fokuset på hva som virkelig er viktig i livet, og det er ikke aksjer og Hegnars visjoner.
Det er barna og familien.
Det stemmer at eg jobber i vidaregåande. Det er første året mitt, så eg har ikkje all verdens erfaring, men eg har inntrykk av at det er stor variasjon på elevgrupper. Dei sterkaste elevane mine takla "Til Foraaret", men ikkje "Skyggen" av H. C. Andersen.
Nå kjenner eg ikkje læreplanen for ungdomstrinnet, men på VG2 og 3 skal tekstar frå norrøn tid og fram til i dag lesast i original språkdrakt. Og vi kombinerer det gjerne med litt språkhistorie, slik at vi får integrert det i tekstlesinga (Gå tilbake til Kingo som vi hadde for to månadar sidan, ser du forskjell på korleis han og Wergeland skriv?). Eg opplever at slike oppgåver gjer språkhistorien lettare for elevane.
Men når tekstane blir for vanskelege (som "Skyggen" viste seg å vere), les eg høgt, medan elevane følgjer med på sine kopier.
I nokre klassar er det ei minste-motstands-veg-holdning, særleg på VG1. Men der har eg for eksempel lese Jon Fosse og jobba ein del med teksten. Det var mykje sukking og stønning, men til slutt trur eg dei fleste lærte ganske mykje. På VG1 kan vi heldigvis slå i bordet med at dei ikkje går på ungdomsskulen lenger, og at dei må tåle å få større utfordringar - og at utfordringane blir større neste år. Men det er mange som kjem frå ungdomstrinnet og som blir overraska over at dei må lese tekstar på nynorsk når dei har fritak. Så eg trur ikkje dei har vondt av litt større utfordringar enn dei får, opp gjennom åra.
Vi står egentlig helt fritt når det gjelder hvilke tekster vi legger opp, så lenge de kan underordnes bestemte tema som er oppgitt i læreplanen. "Snek" Wergeland og romantikken inn under temaet "Virkelighet og fantasi" og knyttet an til Doppler og naturbeskrivelser/natursyn mm. der. Det ble veldig bra til slutt, men det tok såpass lang tid at jeg tror ikke jeg får de andre norsklærerne på trinnet med på det en gang til.
Det jeg hele tiden synes er en utfordring, er å fortsatt la norskfaget også være et dannelsesfag og ikke kun reduseres til et redskapsfag. Læreplanen kan tolkes i det vide og brede, og det er her norsklærere kanskje gir opp å prøve og få elevene til å bryne seg på feks Wergeland, når det går fortere og greiere og umiddelbart er mer fristende for elevene med moderne sangtekster.
PS. Vi praktiserer nok fritak for nynorsk på en annen måte på "min" u-skole da. Det er bare fremmedspråklige elever med veldig kort tid i Norge og noen helt spesielle elevgrupper som faktisk tas ut av klasserommet og jobber med andre ting når resten har nynorsk. Andre elever med fritak (langt de fleste, også noen som får karakter i Norsk 2) deltar i undervisningen. De er ikke fritatt for nynorsk-undervisning, bare nynorsk-vurdering. Jeg tror det er lurt å gjøre det slik, det betyr i hvertfall at de aller fleste elevene har en viss kjennskap til å lese nynorsk når de kommer på vgs. Høres rart ut at elever med fritak tenker at de ikke skal lese nynorske tekster forresten. Vi leser ofte nynorske tekster i "vanlige" norsktimer som ikke er planlagt som "nynorsktimer", men da er det kanskje sjangertrekk vi skal jobbe med og ikke substantivbøying. Har faktisk aldri opplevd at elevene har stilt spørsmålstegn ved det.
Eg har også forstått fritaket slik du skisserer det, som fritak frå vurdering ikkje undervisning. Men eg har fleire med fleirspråkleg bakgrunn, som steilar når eg gir dei nynorsk tekst.
Eg trur ein gjer elevar ei bjørneteneste, viss ein ikkje gir dei utfordringar å jobbe med. Men eg merkar det på mine, at dei ikkje er vande med å gjere dei vanskelege tinga. Heldigvis går det an å slå i bordet med at du går på studieforberedande, og då må du forberedast til studier - og der er det enten eller.
He, he. Ser at du har litt andre muligheter når det gjelder å motivere til innsats enn det vi har på u-skolen. De motiverte er jo innstilt på å gjøre en god jobb uansett stoff, men det er jo noen hos oss som ikke ser det som særlig skremmende å ikke få en OK norskkarakter. Det er der jeg synes vi gir opp i utgangspunktet ved å legge lista "midt på treet" for alle og prøve å få alt til å være "morsomt" og noe eleven "kan kjenne seg igjen i". Da er det bedre å plukke litt færre mål for de elevene som trenger det slik at de også føler at de mestrer, og også lære dem at Wergeland muligens ikke er kul for en 15-åring, men at det er viktig å lære om ham, så det så!
Må forresten seie at den Wergeland-Doppler-oppgåva høyrest veldig interessant ut!
Ja, det hender eg er takknemlig for at våre i det minste har vald skule og linje sjølv ;) Men eg har hatt ein runde med novelleanalyse på yrkesfag, nå, og der har eg kjent litt på akkurat det å finne motiverande elementer. Det er ikkje alltid like lett. På u-trinnet har ein vel mykje meir samansette grupper, med tanke på motivasjon.
Men eg har ikkje alltid inntrykk av at dei som skal vidare, har lært gode arbeidsvaner og korleis dei skal jobbe med ting dei synest er vanskelege, før dei kjem til vidaregåande. Også tar vi det for gitt at dei kan slikt, og då ramler dei fort mellom nokre stolar. Eg kjem i alle fall til å jobbe mykje meir med dette frå starten av skuleåret, neste år.
Dette var et interessant "ordskifte" mellom bai og deg, Karamella. Lærerikt for ikke-lærere å få muligheten til å titte litt inn i hva som "skjer nå for tiden" i norskundervisningen både på ungdomsskolen og videregående...
Jeg ble samtidig litt nysgjerrig på dette med fritak fra sidemålsundervisning - kan overhodet ikke huske dét som noe tema den gang i oldtiden da jeg gikk på ungdomsskolen: på hvilket grunnlag søker man/innvilges man slikt fritak, egentlig?
Dette var en interessant samtalt som plutselig dukket opp når jeg surfet litt rundt her :)
Artig når en får litt innblikk i noe som man egentlig kjenner til, men som ikke er noe man er involvert i til daglig. Ble litt klokere nå jeg også :)
Dersom du har anna morsmål enn norsk og ikkje har fulgt ordinær læreplan i norsk på u-trinnet, dersom du har anna morsmål enn norsk og har meldt deg opp til privatisteksamen i morsmål, dersom du har hatt fritak på u-trinnet og dersom du av helsemessige årsaker treng redusert arbeidsmengde. Men det er bare fritak frå vurdering, ikkje undervisning. Og det er i alle fall eg streng på.
Men det er relativt nytt.
Aha. Takk for svar - enda bitte litt klokere ble jeg i dag, altså. God følelse! :-D
P.S. Og jeg merket meg jo egentlig at både Karamella og du presiserte at det må/bør skilles mellom undervisning og vurdering - skjønner ikke at jeg likevel klarte å skrive "undervisningsfritak" i spørsmålet mitt, men noen har jo som kjent litt tungt for det...
Selv om jeg ikke er lærer så vet vi at det er tilfelle både i skole og heim. Dessverre.
"Eivindvig" er skrevet av Henrik Wergeland.
Synes Jonas og de vergeløse får alt for liten plass i Norsk skole.
Vergeløse er jo spesielt viktig, med tanke på at folk forstår maktmissbruk.
Sist sett
