Jeg tror vi forstår hverandre.
Dette var aldri en diskusjon over kvalitet. Twilight og Da-Vinci koden ble brukt som eksempler fordi jeg mener de er i kategorien veldig underholdene, men nei de er ikke de bøkene som er beste skrevet i verden. Men det går fortsatt ann å elske de :)
Det var heller en følelse og bekymring jeg fikk over at folk føler de må "rettferdiggjøre" tidliger bøker de har likt. Eller ta avstand fra dem.
Smak forandrer seg heldigvis, men er vi klar over hvorfor. Er det et press her inne eller en natulig progresjon?
Når du snakker om å reflektere over en bok holder mål er det en "god" type av smaksforandring vil jeg si. Et tegn på at en utvikler seg som person.
Men jeg syntes heller ikke man kan stikke under en stol at media og andres meninger trenger inn i ens egen oppfattelse av ting, som bøker. På godt og vondt.
(Ble litt engasjert i går så derfor dro jeg på i orginalinnlegget. Pleir vanligvis å være mer rolig i min debattering :)
Viser 1 svar.
Som ein liten digressjon: Det er vel kanskje ikkje noko i vegen med utvikling heller.
Mitt livs største filmoppleving og den kinoturen eg hugsar best, er "Kamilla og Tyven 2". Ikkje fordi det er ein så god film, men fordi det var første gong eg var på kino i heile mitt liv. Eg såg "Kamilla og Tyven 2" om igjen i voksen alder. Det var filmatisk sett ein heilt elendig film.
Er det forresten nokon som har sett "Frida med hjertet i hånden" om igjen i det siste? Eller "Døden på Oslo S"?