Bokelskere.no

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men det er en hake ved det hele:

Jeg tenker i alle fall at her på disse sidene diskuterer vi bøker. Vi diskuterer hva som skjer med oss når vi leser den ene eller andre boka. Vi diskuterer også hva vi tenker når vi gjenleser en bok vi leste for lenge, lenge siden. Noen ganger faller en slik gjenlesning heldig ut, andre ganger ikke. Jeg synes i alle fall at det er interessant både for egen del og når jeg diskuterer med andre, om en bok "holder mål" fremdeles når denne leses i godt voksen alder. Er det det samme som å gå i forsvar når man erkjenner at neimen om jeg helt skjønner eksakt hva det var med den eller den boka som bergtok meg slik i min ungdom? Jeg synes ikke det. Derimot er det en del av diskusjonsprosessen å komme med denne type informasjon om egne leseopplevelser.

Hva skal vi med disse sidene dersom vi ikke kan komme med denne type ytringer også? Så kan vi selvfølgelig være enig eller uenig i det ... Jeg er for øvrig enig med deg i at det kan virke litt pussig dersom noen endrer oppfatning om en bok de har elsket tidligere - uten at de har gjenlest den - nærmest fordi man er litt flau over at man tok litt av i sin begeistrings rus og kanskje har falt ned på at man var litt naiv som likte akkurat den boka ... Men her er det sikkert ikke alle som er enig i dette heller.

Jeg har selv mange, mange bøker jeg elsket i min ungdom. Lange serier hvor jeg førte sirlige lister for ikke å miste oversikten over hva jeg hadde lest i aktuelle serie og hva jeg ikke hadde lest. I dag ville jeg ikke drømt om en gang å gidde å lese dem om igjen. Ut fra min nåværende lesesmak holder de rett og slett ikke mål. Her er ikke gjenlesning nødvendig for å fastslå dette. Historiene i bøkene var så til forveksling like at man godt kan si at dersom man hadde lest 5-10 stk., så hadde man i realiteten lest dem alle.

Uansett mening - folk må få mene det de vil om hvilke bøker de vil. Jeg personlig vil fremdeles steile når jeg leser påstander ala at Twilight er den beste serien som noen gang er skrevet, men mitt engasjement er heller ikke slik at jeg anser det verdifullt verken for meg selv eller Twilight-elskere å delta i diskusjonen om dette verkets fortreffelighet (eller mangel på sådan). Alt til sin tid! Jeg kjøper for øvrig gladelig Twilight-bøker til tenåringene i heimen - glad for at de leser! Glad for at de er entusiastiske og har oppdaget bøkenes fortryllende verden! De som jeg kommer etter hvert til å utvikle seg videre - og så vil Twilightbøkene helt, helt sikkert alltid ha en spesiell plass i deres hjerter.

Jeg tror vi forstår hverandre.

Dette var aldri en diskusjon over kvalitet. Twilight og Da-Vinci koden ble brukt som eksempler fordi jeg mener de er i kategorien veldig underholdene, men nei de er ikke de bøkene som er beste skrevet i verden. Men det går fortsatt ann å elske de :)

Det var heller en følelse og bekymring jeg fikk over at folk føler de må "rettferdiggjøre" tidliger bøker de har likt. Eller ta avstand fra dem.

Smak forandrer seg heldigvis, men er vi klar over hvorfor. Er det et press her inne eller en natulig progresjon?

Når du snakker om å reflektere over en bok holder mål er det en "god" type av smaksforandring vil jeg si. Et tegn på at en utvikler seg som person.

Men jeg syntes heller ikke man kan stikke under en stol at media og andres meninger trenger inn i ens egen oppfattelse av ting, som bøker. På godt og vondt.

(Ble litt engasjert i går så derfor dro jeg på i orginalinnlegget. Pleir vanligvis å være mer rolig i min debattering :)

Som ein liten digressjon: Det er vel kanskje ikkje noko i vegen med utvikling heller.

Mitt livs største filmoppleving og den kinoturen eg hugsar best, er "Kamilla og Tyven 2". Ikkje fordi det er ein så god film, men fordi det var første gong eg var på kino i heile mitt liv. Eg såg "Kamilla og Tyven 2" om igjen i voksen alder. Det var filmatisk sett ein heilt elendig film.

Er det forresten nokon som har sett "Frida med hjertet i hånden" om igjen i det siste? Eller "Døden på Oslo S"?