Jeg mener dette er et veldig godt forum og vil gjerne beholde det fint.
Så hvis jeg tråkket på noen tær nå så beklager jeg det på det sterkeste. Det jeg mente er at nettopp slike uttalelser hvor det går på person og ikke bok kan virke sårende.
Jeg er derfor interessert i om kjernen ligger i at man utvider horisonten og dermed forandrer smak. For dette er jo en positv ting. Uten forandring stangnerer vi jo som mennesker :)
Eller ligger det et press her inne å lurer?
Viser 3 svar.
Når det gjeld det med press, vil det jo vere heilt opptil den einskilde om det er eit press eller ikkje. Eg har registrert at det er folk her som reagerer veldig negativt på kritikk av bøker dei sjølv liker godt. Og slike reaksjonar, kan kanskje føre til ei oppleving av konformitetspress. Samtidig tenker eg at i eit forum som dette skal det vere rom for å like ulike ting. Som eg skreiv i ein annan diskusjon om same emnet - det at eg liker sjokolade best og mannen min foretrekk potetgull har aldri vore ei kime til konfliktar i ekteskapet vårt. Og vi bør heller ikkje ta det personleg at nokon liker DaVinci-koden og andre ikkje gjer det (eller at nokon liker Edward og andre liker Jacob). Eg vil faktisk gå så langt som å seie at eg håper eg har evne til å gå i meg sjølv og sjå at det er mine haldningar eg må rette på, den dagen eg tar kritikk av ei bok eg liker som eit uttrykk for eit press om å skifte smak eller eit personangrep. Det må vere legitimt å argumentere for ulike saker.
Nei, du tråkket ikke på noen tær, det jeg ville ha frem var at jeg tror ikke det finnes noe press her inne. Men det er selvfølgelig hva man gjør det til, noen føler seg presset og blir usikker av minste lille, mens de fleste ikke tar seg nær av sånt. Om noen blir usikker på egen lesesmak som følge av helt vanlige omtaler, så kanskje ikke personen er moden eller sterk nok til å være en del av et forum. Altså tror jeg det handler om at man utvikles, for det gjør man stadig, og en bok kan gjøre seg godt i en livssituasjon, og så bare et år senere når livet har endret seg, så endrer man også syn på boken.
Det er bra :) Og noe av det jeg vil frem til er jo om det finnes et slikt press her inne. Noe det ikke tyder på av de som har svart.
Jeg tar meg ikke nær av om noen liker eller ikke liker en bok jeg liker, men kunne kanskje gjort det når jeg var tenåring.
For meg handler det mer om å huske at den boka ga deg noe som leseropplevelse når du lesten den og det skal man ikke behøve å forsvare.
Jeg er som sagt helt enig i at man forandrer seg og kan endre syn på en bok. Men den første leseropplevelsen vil ikke være endret. Derfor reagerte jeg på at folk sier de direkte misliker bøker de elsket før. Er det da fordi de er flaue? Mitt poeng er ikke vær flau fordi di har likt noe :)