Bokelskere.no

Jeg har kun sjelden sett noen her inne være direkte ufine i diskusjoner. Jeg har vært med i flere diskusjoner som går på kvalitetslitteratur kontra underholdningslitteratur og jeg har hele tiden vært krystallklar på hva jeg mener: Folk må få lese hva de vil, alt annet kan drepe det som finnes av leselyst.

Det jeg har sett av ufinheter, har til gjengjeld vært ganske drøye saker, hvor man istedet for å kritisere en bok går løs på de som liker boken. Og det er mulig at de som ikke er så sterke i utgangspunktet kan bli usikre på sin egen smak da.

Men jeg må få si at jeg synes sånt forekommer sjelden har inne i forhold til hva jeg har sett på enkelte andre forumer. Jeg lurte selv rundt i kulissene en stund før jeg tok sjansen på å kaste meg inn i en diskusjon, og grunnen til at jeg turte å gjøre det var fordi folk virket så hyggelige. Og det er de jo også, stort sett.

Det eksemplet du nevner, det liksom-sitatet, høres for meg egentlig mer ut som en helt normal kritikk av en bok, heller enn et behov for å forsvare seg, eller at man er flau over egen lesesmak. Jeg har også opplevd å bli oppslukt av en bok, selv om for eksempel språket ikke er så bra, og i min omtale av boken vil jeg da skrive det. Jeg mener det da ikke som annet enn min helt oppriktige mening. Hva andre mener med det de skriver vet jo ikke jeg, men for meg virker ikke sånne utsagn som noe annet enn noe helt normalt.

Eg er veldig einig. Ein eller annan litteraturteoretiker (eg hugser ikkje kven) beskreiv ein gong litterær kvalitet som ein kombinasjon av faktorar som intensitet, originalitet og kompleksitet. Og det går jo at å tenke at lesaropplevinga var intens, sjølv om boka verken var original eller kompleks. Eller omvent - boka var kompleks, men lesaropplevinga var så langt frå intens at ho var kjedeleg. Og det går an å like nokre aspekt ved boka og ikkje alle.

Ja, her er vi helt på linje. Jeg har lest bøker med godt språk og original oppbygning, men hvor historien ikke fenget i det hele tatt. Og jeg har lest bøker hvor jeg ble helt oppslukt av historien, men språket var platt og plottet ikke særlig originalt. En bok er ikke verdt å lese kun om den står til mer enn godkjent på alle faktorer, noen faktorer kan være oppfylt, og like fullt kan man få noe ut av å lese den. Det er ikke nødvendig å like alt ved en bok, noe kan falle i smak, mens annet kan man synes er helt elendig, og det er ikke noe galt eller rart med det.

...også går det jo an å seie at dette var ei middels god bok, eg likte ho verken veldig godt, eller veldig dårlig.

Ja, det er selvsagt også helt lov.

Helt enig. Jeg kan bli oppslukt i en bok hvor jeg samtidig synte språket er enkelt og historien noe tynn. Da "kjøper man pakka" enkelt og greit.

Det var mer et spørsmål om det finnes et press her inne som gjør at folk føler de må forsvare tidligere leste bøker. Eller om det er en utvikling av lesemak fordi man blir oppmerksom på så utrolig mange nye og spennende bøker.

Mener at man ikke skal føle behov for å forsvare tidligere likte bøker, selv ikke ovenfor seg selv :)

Jeg mener fortsatt at det ikke er press her inne, jeg har i alle fall ikke opplevd noe selv, og jeg er ikke den som alltid leser de "riktige" bøkene. De bokomtalene jeg ser her inne er stort sett enten velskrevne med gode begrunnelser for det ene eller det andre, eller av typen bra bok/dårlig bok. Jeg vet ikke om noen vil kunne føle press eller usikkerhet av en bokomtale som sistnevnte, siden jeg ikke kjenner noen har inne, men jeg antar at de fleste voksne mennesker er i stand til å stå for det de mener.

Den typen omtale der man sier at man likte en del av boken, for eksempel historien, ser jeg på som en helt vanlig omtale, og tror ikke det har noe med press å gjøre. Men igjen så kjenner jo ikke jeg noen her inne, så jeg får bare anta, men jeg kan si at personlig hadde ikke jeg orket å være medlem på et nettsted hvor jeg følet et kontant press for å være noen jeg ikke er. Derfor velger jeg å tro at det ikke handler om at man forsvarer seg når man forandrer mening og smak.

Jeg har også sett at folk her kan være usaklige på grensen til mobbing, og da sier jeg i fra, for sånn ønsker ikke jeg det skal være her inne. Ufinheter kan jo skape et visst press, men så lenge det er så lite av det her inne, så kan jeg ikke riktig tro de få tilfellene (som jeg har sett) skal være et problem.

Jeg mener dette er et veldig godt forum og vil gjerne beholde det fint.

Så hvis jeg tråkket på noen tær nå så beklager jeg det på det sterkeste. Det jeg mente er at nettopp slike uttalelser hvor det går på person og ikke bok kan virke sårende.

Jeg er derfor interessert i om kjernen ligger i at man utvider horisonten og dermed forandrer smak. For dette er jo en positv ting. Uten forandring stangnerer vi jo som mennesker :)

Eller ligger det et press her inne å lurer?

Når det gjeld det med press, vil det jo vere heilt opptil den einskilde om det er eit press eller ikkje. Eg har registrert at det er folk her som reagerer veldig negativt på kritikk av bøker dei sjølv liker godt. Og slike reaksjonar, kan kanskje føre til ei oppleving av konformitetspress. Samtidig tenker eg at i eit forum som dette skal det vere rom for å like ulike ting. Som eg skreiv i ein annan diskusjon om same emnet - det at eg liker sjokolade best og mannen min foretrekk potetgull har aldri vore ei kime til konfliktar i ekteskapet vårt. Og vi bør heller ikkje ta det personleg at nokon liker DaVinci-koden og andre ikkje gjer det (eller at nokon liker Edward og andre liker Jacob). Eg vil faktisk gå så langt som å seie at eg håper eg har evne til å gå i meg sjølv og sjå at det er mine haldningar eg må rette på, den dagen eg tar kritikk av ei bok eg liker som eit uttrykk for eit press om å skifte smak eller eit personangrep. Det må vere legitimt å argumentere for ulike saker.

Nei, du tråkket ikke på noen tær, det jeg ville ha frem var at jeg tror ikke det finnes noe press her inne. Men det er selvfølgelig hva man gjør det til, noen føler seg presset og blir usikker av minste lille, mens de fleste ikke tar seg nær av sånt. Om noen blir usikker på egen lesesmak som følge av helt vanlige omtaler, så kanskje ikke personen er moden eller sterk nok til å være en del av et forum. Altså tror jeg det handler om at man utvikles, for det gjør man stadig, og en bok kan gjøre seg godt i en livssituasjon, og så bare et år senere når livet har endret seg, så endrer man også syn på boken.

Det er bra :) Og noe av det jeg vil frem til er jo om det finnes et slikt press her inne. Noe det ikke tyder på av de som har svart.

Jeg tar meg ikke nær av om noen liker eller ikke liker en bok jeg liker, men kunne kanskje gjort det når jeg var tenåring.

For meg handler det mer om å huske at den boka ga deg noe som leseropplevelse når du lesten den og det skal man ikke behøve å forsvare.

Jeg er som sagt helt enig i at man forandrer seg og kan endre syn på en bok. Men den første leseropplevelsen vil ikke være endret. Derfor reagerte jeg på at folk sier de direkte misliker bøker de elsket før. Er det da fordi de er flaue? Mitt poeng er ikke vær flau fordi di har likt noe :)