Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
En oppvaskmaskin må du stable slik du fyller opp en kirke: bakfra og forover.
Hath not a Jew eyes? Hath not a Jew hands, organs,
dimensions, senses, affections, passions; fed with
the same food, hurt with the same weapons, subject
to the same diseases, heal'd by the same means,
warm'd and cool'd by the same winter and summer
as a Christian is? If you prick us, do we not bleed?
If you tickle us, do we not laugh? If you poison us,
do we not die? And if you wrong us, shall we not revenge?
If we are like you in the rest, we will resemble you in that.
If a Jew wrong a Christian, what is his humility?
Revenge. If a Christian wrong a Jew, what should his
sufferance be by Christian example? Why, revenge.
The villainy you teach me, I will execute,
and it shall go hard but I will better the instruction.
Du skal aldri innbille deg at du er annerledes enn slik som det ser ut for andre at det du har vært eller kunne ha vært ikke er annerledes en det du hadde villet få dem til å tro kunne ha vært annerledes.
Man kan bli flink til å eldes, man kan bli syk på en flink måte og man kan dø flinkt, noe jeg utvilsomt ville ha gjort dersom jeg ikke hadde falt av sykkelen og slått hodet. Men nå kommer det ikke til å skje. Jeg skal dø uflinkt, og jeg skal aldri forsøke å prestere noe igjen så lenge jeg lever. Ingenting skal jeg prestere. Jeg har prestert for siste gang og jeg har vært flink for siste gang.
Tenk om et tre veltet og vi var rett under det? sa Nasse Nøff. Tenk om det ikke veltet, sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.
Of course this is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?
Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann.
The secret of flying is to throw yourself at the ground, and miss.
Du och jag, Alfred!
...Kunnskapsmassen inden de enkelte dicipliner er efterhaanden blit saa stor, metoderne og aktuelle problemer saa særpregede overalt, at alle forsøk paa at kombinere resultaterne vil faa preg av dilletantisme. Den "polyhistorisk" indstillede forsker blir derfor et stadig sjeldnere fenomen, en kulturtype som er ifærd med at dø ut. Finnes han endnu, da ringer han hjemløs på den ene stengte fakultetsdør efter den anden, og blir enten avvist som peregriner eller mottat og præsentert med et overbærende smil - "den største biolog blandt æstetikerne og den største æstetiker blandt biologerne". Og dog er han kanske en redelig medarbeider i det ukjendtes vingaard, en riktfølende og vidtskuende sjæl som bare har den feil at ikke nøie sig med registrering alene, men gjennen syntetisk inspirasjon trækker gnister over fra det ene kraftkammer til det andet, bruker det som fliden har samlet til at skape et billede av menneskets kosmiske vilkaar. For ham staar det kanske som den samlede videnskaps hensikt at kaste lys over det eneste fornødne og evig brennende problem, hvad det betyr at være menneske. Og når ingen enkelt disciplin har svar at gi, da kommer turen til den gode dilettant.