Bokelskere.no

Jeg har bare hørt Ringeren av Notre Dame i lydbok for lenge siden, men har han på må lese mer av lista🤓 På gallerigallera finner jeg ofte det jeg ser etter. Ser de har litt forskjellig av Hugo også.

Lykke til! Spent på å høre hva du synes :-)

Jeg har notert i en Moleskine fra 90-tallet at boken ble lagt igjen på Fornebu. Uansett, du har inspirert meg til å lese boken på nytt, og den er nå lastet ned på Kindle. Så takk til deg, Lillevi. :)

Så mye kunnskap blant bokelskere – tusen takk Ava!

Harlemrenessansen var ukjent for meg. Det samme gjelder Zola Neale Hurston. Svært interessant å få et innblikk i denne bevegelsen, og det gir mening til Cappelen Damms utsagn. Alltid morsomt å lære noe nytt :-)

Jeg vet jo ikke hvor i boken du ga den opp. Kan være enige i at enkelte partier ikke er helt på høyden, men et stykke uti skjer det en omdreining. Siste del av boken er svært medrivende og gripende. Anbefaler deg å gi den et nytt forsøk.

Zora Neale Hurston var med i Harlem Renaissance og var en forfatterne som satte African American kvinners liv i fokus, Harlemrenessansen refererer til oppblomstringen av afrikansk- amerikansk kultur i tiden mellom første og andre verdenskrig. I disse årene skrev flere forfattere om rasisme, levekår og livet til afrikansk-amerikanske kvinner. Kjent fra denne perioden er også Nella Larsens bok Passing. (forøvrig en av mine favoritter)
At en bok alene - skulle ha forandret hele litteraturfeltet finner jeg usannsynlig. Men at boken var med og bidro til forandring - er jeg med på.
Their Eyes Were Watching God, er en av de bøkene jeg av en eller annen grunn har lagt fra meg og ikke fullført.

Det var rart, for jeg betaler ikke for VG. Hvis du vil lese historien, så prøv å google «John Ajvide Lindqvist Millennium». Jeg har lest om det flere ganger, så historien ligger mange steder. Tittelen på VG-artikkelen er: Det forkastede Millennium-manuset: –⁠ Dette er min revansj. Mulig det hjelper å søke på det i stedet for å bruke lenken.

I forlagets omtale av boken står følgende:
«Da Zora Neale Hurston i 1937 utga sin roman om en kvinnes selvbevisste utvikling gjennom tre ekteskap, visste hverken hun eller hennes den gang få lesere at det skulle endre det amerikanske litteraturfeltet for godt.»

Jeg lurer på hva som egentlig ligger i dette utsagn fra Cappelen Damm. På hvilken(e) måte(r) har denne bokutgivelsen forandret det amerikanske litteraturfeltet? Og det «for godt»? I så fall burde vi kunne snakke om et før og etter Hurstons «Blikket var vendt mot Gud».

Hurstons bok kom i 1937. Den hadde, ifølge forlaget, få lesere og ble nærmest glemt før den kom frem i offentligheten igjen i 1973. Da fikk den imidlertid en stor leserskare. En absolutt god bok.

Det hadde vært interessant om noen av dere bokelskere kunne utdype forlagets utsagn. Altså: Har dere noen tanker om «Blikket var vendt mot Gud» har forandret det amerikanske litteraturfeltet, og i så fall på hvilke måter?
Kan man i det hele tatt si at én enkelt bok har forandret hele litteraturfeltet?

Alle svar mottas med stor takk.

Så spennende!

For tiden tenker jeg mye på hvordan disse scifi bøkene og seriene ikke bare "spår" fremtiden, men er med på å skape dem. Siden de lager bilder vi strekker oss etter når vi utvikler teknologi. Det synes jeg er spennende.

Kan også tipse om Vi av Yevgeny Zamyatin, som er den første boken som ble forbudt i Sovjet. Orwell var inspirert av den, og det tror jeg må være favorittdystopien min.

Unnskyld, jeg så ikke meldingen! Jeg føler meg mest hjemme i dystopi-verden og kommer ikke til å følge opp Leseklubben videre her (selv om jeg leser og lytter!) Håper noen andre gjør det :)

Jeg har også lyttet meg igjennom de første 22 sidene, og den introduserende podcasten med Leseklubben. Det var annerledes å lytte til Erlend Loe enn det jeg hadde trodd, han leste veldig treigt og litt kjedelig. Mulig det er for å illustrere hvordan han ønsker Doppler skal framstå? Samtidig er gir det lyttingen en ekstra dimensjon når det er forfatteren selv som leser. Jeg har lest Doppler før, og jeg har lest mange av Erlend Loe sine andre bøker også. Så jeg føler at jeg kjenner han som forfatter.

Doppler bor i et telt i skogen i Oslo-området. Det er november, og han har bodd der siden våren, nesten et halvt år. Bokas åpning slår i mot en:

Min far er død.
Og i går tok jeg en elg av dage.
Hva kan jeg si.

Ja, hva kan man si om en slik åpning?

Her funker det å bruke faktiske hendelser og virkelige personer, i en krim som også innebærer en god dose fantasi - Anbefales!

Du verden. Hadde denne boka vært skrevet da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg antagelig blitt både kald og varm og skamfull og dødsnysgjerrig. Her er språket rett frem og ikke noe legges mellom.

Agnes går i tiende klasse og er forelsket i Matteo og er kåt. Hele tiden. Hun drømmer om å kline med ham og ønsker mest av alt å ligge med ham.

Om sexpress (som kan gå begge veier), sex, ungdomstid, forelskelse, onani, sjalusi, porno og enda mer som foregår i og med kroppen når hormonene herjer i puberteten.

Georg er en uvanlig gutt - han kan nemlig snakke med lik! Ikke sånn at han kommer i kontakt med dem ved å slukket lyset og spørre om det er noen der eller noe sånt, nei, de roper til ham! Georgs mamma og pappa driver nemlig et begravelsesbyrå hjemme i deres eget hus! Det er da ganske forstyrrende at Georg må ha på seg øretelefoner for å prøve å stenge ropene ute. Noen vil ha ham til å sørge for at det er den rette arvingen som får krystallskålen, andre vil bestemme hva som skal synges i begravelsen. En dag begynner en ny jente i klassen, Live, og hun blir Georgs første venn. Men en dag skjer noe fryktelig!

En morsom bok om død, begravelser og lik. Høres det merkelig ut? Javisst, men les den og få deg en god latter eller flere!