Bokelskere.no

Bibliomania
Bibliomania, the passionate desire to handle, possess, and accumulate books, has been the subject of warnings by many writers, mostly those who have been touched by it themselves. Others, however, have defended it on the grounds that, since as one grows older one’s level of insanity inevitably increases, it is best to adopt one of the more liberal forms of madness such as obsession with books.

Joh Michell

Bibliomaniacs
A Passion for Books - Random House -1999

Bibliolexicon

Bibliobibule
One who reads too much

Biblioclast
One who tears pages from or otherwise destroys books

Bibliodemon
A book fiend or demon.

Bibliognoste
One who is knowledgeable about editions, colophons, printers, and all the minutiae of books

Bibliographe
One who describes books

Biblioklept
One who steals books

Bibliolater
One who worships books

Bibliolestes
A book robber or plunderer

Bibliomancer
One who practices divination by books

Bibliomane
One who accumulates books indiscriminately

Bibliomaniac
A book lover gone mad

Bibliophage
One who eats or devours books

Bibliophile
One who loves books

Bibliophobe
One who fears books

Bibliopole
One who sells books

Biblioriptos
One who throws books around

Bibliosopher
One who gains wisdom from books

Bibliotaphe
One who buries or hides books

Kilde:A Passion for Books - Random House - 1999

Så hyggelig. Jeg likte veldig godt konsept og synes boka hadde mye originalt i seg. Likevel synes jeg slutten var skuffende og hadde nok sett for meg noe annet.

Henny bor i et stort, gammelt hus sammen med mor og far. Og en gartner og katten hans. Og bestemor. Det er stadig liv og røre i huset, postbudet og flere andre er innom, men ingen har tid til Henny. Huset har også et bibliotek og en dag oppdager Henny en stor og tung gammel bok der og da hun åpner den skjer det uventede ting...

Fantasy for mellomtrinnet. Språket i denne boka er ganske poetisk til å være en barnebok, jeg likte det godt. Språket er godt og levende og som den lestehesten jeg var da jeg var 10 år så tror jeg nok at jeg hadde likt den godt da også.

Jeg liker denne serien, stort sett da, har litt problemer med at det skal være realistisk at guttene får herje så mye på skolen uten at lærere griper inn, men uten det hadde jo ikke handlingen blitt det samme.

En kveld brenner gymsalbygget på skolen ned og Eleni som er ute og lufter hunden i området samtidig, blir mistenkt av en kvinne. Noen dager senere brenner kiosken ned også, og selvfølgelig er Eleni ute og lufter hunden sin denne kvelden også.

Jentene vil ha et eget jentedo på skolen og ettersom skolen skal ha Likestilling som tema håper de å få gjennomslag for dette hos rektor. Men så enkelt er det visst ikke.

Ja, jeg bruker mobilen til å høre lydbøker på. Dette gjør jeg kun sporadisk, ved gratisavtaler :) Ellers leser jeg bøker på papir, jeg liker det best.

Mitt forslag er følgende: Jeg tenker at dette er alt for tidlig å planlegge, det er 2-3 måneder fram i tid. Vi bør også se om det er andre her som har lyst å være pådriver for en slik lesegruppe-/tråd, gjerne fra gang til gang og bok til bok, mer spontant. Slik sikrer vi mer variasjon i opplegget og i samtalene.

Et innholdsrikt og vakkert ord!

Tsundoku
I Japan har de et eget ord for «hoarding» books.
The term Tsundoku combines the words tsunde meaning to stack things, oku which means to leave for a while, and doku reading. So, Tsundoku is basically when you get books and just let them stack up without actually reading them.

Denne romanen fenget meg ikke. Det er dårlig oversettelse. Noen ganger direkte fra engelsk til norsk og det blir ikke alltid korrekt. Det er også noen ganger feil ordstilling. Fortellingen er rotete, med mye fram og tilbake i tid. Har ikke lest noen andre bøker av forfatteren, så jeg kan ikke sammenligne med noen andre foreløpig.

Aktuell, god og viktig dokumentarbok om norske utfordringer i utrygge og krevende tider. Anbefales!

Et maktvakum har oppstått etter første bok sin store finale. Og heldigvis står det nok av adelsmenn i kø for å sikre at andre bok ikke får et spenningsvakum.

Vår hovedperson Vin får derfor nok av utfordringer å bryne seg på, for ikke bare står et sammensurium av ufine karakterer klar for å hogge hodet av alle, i tillegg er ikke denne elektrolytt-kuren hun går på så lett å finne ut av.

Det nærmer seg altså hærer fra alle himmelretninger, og i blant de, er ikke noen av de veldig blå i huden? Og høye? Veldig høye? Sanderson går fra lett lek med elektrolytter i første bok til maksimum fantasy-sjanger i andre bok.

Samtidig som all denne krigingen foregår, ligger tåken enda tykkere, nå blir den heller ikke borte om dagen, det er noe fryktelig muffens på gang her folkens.

Ikke for å snakke stygt om Sanderson, Jeg har jo tross alt nettopp begynt å lese på han. Det er jo solid opplegg dette, episk på alle fronter omtrent, kanskje bortsett fra på terningen. Igjen blir det en vanlig solid 4-er på en vanlig D6.

Avstanden ligger i karakterene til Sanderson, som er gode. Bare ikke gode nok. Så får jeg fullføre trilogien før jeg triller alle rollespill-terningene, men jeg begynner å tvile på at jeg møter noe særlig til overraskelse.

Rotterdam Mansion er ikke et hus fra virkeligheten, men er løst basert på et hus i Massachusetts.

Satt på prøve
Felix er en forfatter som besøker hjemsøkte steder, selv om han ikke helt tror på spøkelser. Bøkene hans selger dårlig, og han er usikker på om at dette oppdraget blir hans siste bok. Han ønsker det store gjennombruddet med denne boka. Han ringer eieren av huset og spør om han kan bo der i tretten netter. Huset er gammelt og har ikke strøm. Han får til slutt tillatelse å bo i huset for å gjøre dette prosjektet. Han vil skrive en bok om sine opplevelser i huset uten å bruke Internett. Huset er ikke særlig kjent, selv om det har skjedd mye forferdelige ting der.

Senere dukker en venn av ham opp. Thomas og Felix har ikke vært bestevenner i det siste. Klarer de å redde vennskapet mens de utforsker huset?

Lite stemning
Jeg ville ha en stemningsfull og ekkel hjemsøkt hus historie, men både historiene og karakterene var veldig stive, og atmosfæren var noe fraværende. Selv om jeg likte slutten, var den ikke sjokkerende da enkelte ting ble overforklart.

Noe skuffet over at det var lite hjemsøkt hus hendelser. Det var mest "skrekk" fra Felix liv og veldig lite om selve huset.

Twelve Nights at Rottter House var for mye kosehorror, og jeg er ikke interessert i koselige bøker. Jeg vil heller ha noe skummelt, og jeg er glad for at jeg ikke sparte denne til Halloween.

Fra min blogg: I Bokhylla

Oi 1,1 kilo hørtes ut som en større roman å ta seg til. Håper det er spennende bok og at boken er god .Ha en god lesning og ha en god søndag!