Det er gøy da. Vegetarianeren er litt av en bok på mange måter. Chicklitt kan være fint for å koble ut. Gøy med instagram. Håper du har en fin uke!
Disse bøkene har jeg ikke lest. Når jeg ser igjennom listen, så kunne jeg tenke meg å lese boka til Monika Isakstuen "De små jentene". Jeg kunne også tenke meg å lese Brit Bildøen, "Gult farevarsel" og Titsi Dangarembga sin bok "Nervøse tilstander".
Daniel skal feire jul sammen med mor og far, tante og onkel, bestemommo og 3 små søskenbarn. Alina og Zara er muslimer og feirer eid, men er veldig nysgjerrige på alt det de andre barna snakker om, nemlig julen. Mamma vil ikke høre snakk om at de skal ha juletre og feire jul, de er jo muslimer og muslimer gjør ikke slikt, eller? Daniels mamma er veldig opptatt av at alt skal være perfekt til jul, men blir det jul selv om pappas skjorte er brennemerket av strykejernet, julebrusen ramlet i golvet og ostekaka skled av brettet og langet på golvet med et stort klask på selve julekvelden?
En koselig billedbok med fine illustrasjoner. Man trenger vel ikke å velge enten jul eller eid, kan man ikke feire litt av begge deler da?
Jeg kommer ingen vei med Erlend Loe sine voksenromaner, men denne barneboka er hysterisk morsom! Den er nesten mer tegneserie enn vanlig barnebok, men står nå som barnebok på biblioteket hos oss. Fluffenberg, verdens beste detektiv, er ute og rusler i Oslo og ser på hus og folk, selv på folk som ikke har noen nytte, de kalles også barn, da det plutselig skjer noe! Noen tryller rett og slett bort hele Oslo! Bare en grå tåke er igjen. Fluffenberg er ikke tryllet bort og Kongen som er ute og seiler slipper også unna, men alt annet er som sunket i jorden.
Handlingen er hysterisk og morsom, replikkene er spinnville og illustrasjonene likeså! Anbefales for alle!
Moira Mu er en ku, men hun er ikke som andre kuer - hun har drømmer! Kanskje kan hun bli racerbilsjåfør? Danser? Eller verdens beste surfer!? De andre kuene jekker henne ned, "Du er bare ei vanlig, tjukk ku, Moira!" Men Moira Mu har en venn, musa Lillemus og hun har tro på Moira Mu!
En søt bok om å tro på seg selv, selv om ingen andre gjør det. Fargerike og koselige illustrasjoner.
Nydelige illustrasjoner, men jeg er personlig ikke helt inne i religiøs litteratur og synes kanskje denne er litt for "høytravende" for de minste.
Åse er stor jente og mamma har en baby i magen, en lillebror. Mamma henter frem klærne fra Åsa var liten, for de skal lillebror bruke når han kommer - men har Åsa virkelig vært sååå liten? Og kosekaninen som Åsa finner i bunnen av esken vil hun gjerne ha selv.
Det er litt godt å være liten også og bli passet på av pappa og kose litt med kosekaninen og smokken. Men så kommer lillebror og han er så liten, så liten - så liten at han helt sikkert trenger en kosekanin, tenker Åsa.
En søt og koselig bok om det å bli storesøster. Illustrasjonene er kjempesøt, enkle og utrykksfulle.
Billedbok uten ord. Boken handler, som tittelen sier, om en snekker som holder på å lage en båt og underveis tar tommestokken mange ulike former som man kan spinne historier rundt underveis.
Møkkapus, eller Koseklump-Ronaldo, som han egentlig heter er dypt fornærmet over at Sivert skylder på ham for absolutt alt. Rotete i garasjen? Møkkapus! Tiss på dolokket? Møkkapus! Så nå vil Møkkapus ha hevn - skikkelig hevn! Sivert må dø!
Spinnvill tekst og hysteriske illustrasjoner - elsker denne! En blanding av bok og tegneserie og en vanvittig historie - må bare leses!
Artige rim og regler som sammen med illustrasjonene unektelig gir oss et lite snev av Andre Bjerke.
Kjempesøt billedbok en en liten grisunge som plutselig oppdager at han ikke har krøll på halen, slik alle de andre grisene har. Det går svært hardt inn på grisungen at han ikke er som alle de andre og han spør både katten, hunden og hesten til råds, uten å bli noe klokere.
Det hele får selvfølgelig en lykkelig slutt og Grisungen skjønner at alle haler er rette! Kjempesøt historie og fine illustrasjoner.
Et drap var ikke noe du kunne lesse over på andres skuldre. Det måtte bæres selv.
Jeg svarer ikke. Det er en lang, snirklete vei fra tanken til tunga, og ordene mine har gått seg bort i buskene eller glemt veien om strupehodet, ikke veit jeg. Eller kanskje jeg bare ikke har noe å si.
Men jeg svelget stemmen min da jeg ble så redd, og når jeg seinere på dagen skulle ta den fram, var den blitt borte.
Chino liker å kjenne på mamma sitt skjerf. Det er grønt med røde og blå sirkler på. Det er mykt og godt og mamma pleier å ha det rundt hodet om natten for å holde håret sitt mykt og fint.
En koselig hverdagshistorie, men den kommer ikke helt under huden på meg.
Sana bor sammen med to søsken, mamma og pappa i en liten leilighet. Sana har mange venner på skolen, men hvorfor vil ingen være venn med mamma?
Boka handler om å vokse opp i en minoritetsfamilie og det å bli sett for den man er. Vakre og varme illustrasjoner.
Julie har bursdag og hun og Jan skal stelle i stand til selskap, men akkurat i det de holder på å dekke bordet ute i hagen faller det ned en enormt stor kjempestein akkurat der bordet står. Hvordan i all verden skal de få fjernet den?
En litt underlig bok.
Den lille gutten har mistet pappan sin, pappas hjerte har sluttet å slå og da er man død. Men gjennom minnene lever pappa videre og den lille gutten samler opp forskjellige ting som minner ham om pappa.
En fin billedbok for barn som har mistet noen, men som trenger å betrygges på at den som er borte fremdeles er i hjertene våre. Legg merke til den lille rødstrupen som følger gutten gjennom boken. Det sies at de døde kan sende hilsener via fugler, så det er nok ikke tilfeldig.
Når vi er opptatt av å tilfredsstille våre egne falske behov, utstår vi ikke andres faktiske behov – minst av alt våre egne barns.