Burde jeg vite hvem dette er?

Jeg vil tro et av og til kan bli krampaktig å lire av seg en floskel i stedet for å gi ei stjerne, om man bare ønsker å uttrykke at man likte noe, som for eksempel Josteins flotte helgedikt, de er bra, og jeg finner ofte ut at jeg vil gi diktet hans ei stjerne, men å kommentere bare for å gjøre det burde være relatert til innholdet... hvorfor er jeg da nødt til å finne på noe å si når jeg egentlig ikke har det?

La det hele ligge og la folk legge i det det de vil. Jeg gir en god dag i "stjernehig" sjøl om jeg gir dem når jeg finner en kommentar hvis innhold jeg kan relatere til. Skulle jeg slumpe til å få noen stjerner på et innlegg sjøl, tenker jeg som så at det er hyggelig at noen har tatt seg bryet med å lese det jeg skrev og har tatt stilling til det.

Nasjonalbiblioteket

I huset hviler bøkene
for de er slitne nå.
I hele dag har de blitt lest,
aldri fred å få.
Når døra til slutt går igjen
for aller siste gang,
og vaktene har dratt sin vei
med en vaktesang,
da sukker alle bøkene
og tenker kloke tanker
om fonetikk og politikk
om fred og verdensbanker.
De snakker også nå og da
om sitt store hell,
fordi de bor så langt unna
Paradise Hotel.

Forfatter: Christine Calvert
Utgitt: Christine Calvert har jobbet med tekst i over 20 år, både i forlag og som kursleder. Hun har også gått på NBI’s forfatterstudium. Diktet er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Den første jeg tenkte på er av den norske antropologen Jan Brøgger sr., Folk uten land - europeiske skjebner, den var veldig bra. Har flere også, men da må jeg tenke litt mer først..

Ingen tid til å lese denne helga, gutten min går i tredje klasse og må følges i toget (pga Aspergers), så det ble meg og to foreldre til med i toget. Har ei festdrakt fra Hadeland, min opprinnelige plass, den er jeg glad i (valgt den i voksen alder) og brokaden sitter behagelig. Det jeg er litt ubekvem med er at ingen andre har denne drakta i den vesle Hedmarksbygda jeg har hus i, så jeg får litt vel mye oppmerksomhet... Siden jeg ikke har bodd på Hadeland på endel år har jeg ikke det "riktige" sølvet, så jeg dro liksågodt til med den enkle og vakre Østfoldrosa i halsen på blusen i år...

17 mai begynner alltid bra med frokostbuffet på grendehuset med min mor og sønnen min. Siden var det å ta vaffelrøra under armen og komme seg til bygds...

Nå derimot, på vei til Østfold og jobb i morra, ble det lydbok i bilen (fortsatt svensk som funker), Fyrmästarens dotter av Ann Rosman, siste cd... Den var bra denne her. Oppleseren er bra å høre på.

Et slit å lese når all teksten er blå... Tips: skriv stikkord i lenkefeltet og flett inn et passende sted i din tekst.

Høres ut som noe guttungen og jeg bør samlese :-)

Det er alltid så stille

Det er alltid så stille i heisen.
Det er noe med lyden
i heisen. Som går opp og ned.
Stille.

Forfatter: Assad Nasir
Utgitt: Diktet er henter fra samlingen «Noe» utgitt på forlaget Nasir.

Bokhylla.no er tungrodd på androiden...

Dette er en app for Android, den heter Norske Bøker og jeg fant den i Play-butikken. Den inneholder ikke så mange bøker, bare noen utvalgte klassikere (kommer sikkert flere), det fine er at hver bok tar liten plass, kan leses offline, enkel å bruke OG gratis. Jeg nekter nemlig å betale for ebøker ettersom jeg ikke har dem rent fysisk (digital og virkelig er fortsatt to forskjellige ting for meg). Så spørs det om du har Android eller IPhone...

hehe det finnes flere inngangsvinkler om hvordan å være et menneske.

Ble én bok i helga, et bokvalg jeg overrasket meg sjøl med til og med: Evangeliet etter Pontus Pilatus av franskmannen Eric-Emmanuel Schmitt. Den var faktisk ganske bra. Et forsøk på å forestille seg hvordan kristendommen oppsto. Kanskje jeg hadde greit utbytte av den fordi jeg verken er kristen, ateist eller agnostiker...

Jeg blir ikke med, det tar meg sannsynligvis tre år til å fullføre teksten... :-P Har hatt den i telefonen min siden september... Vet hva som er galt, jeg liker ikke skuespillstrukturen i teksten og rimene blir krampaktige for meg, fjollete, på en måte. Distraherer meg fra innholdet, for det er i det minste litt av et eventyr.

Jeg må innrømme at også disse er noe jeg har lyst til å lese, men kanskje ikke i denne omgang. Disse bøkene har jeg også tilgang på, i førsteutgave, med forfatterens personlige hilsen skrevet inn med fyllepenn til sin venn, min oldefar.

Blir mitt eget forslag stemt vekk, vil jeg slutte opp om denne.