Bokelskere.no

Dette er den første jeg leser av Espedal. For en tekst! Å klare å beskrive en tilværelse som er så skjør og spinkel og samtidig så forbundet og ikke til å unnslippe. Gleder meg til de andre bøkene hans - dette blir en litteraturvinter som blir mye sårvakrere (takk Stein Roll) og enda mer lærerik enn fjorårets Knaus-vinter.

Flott tips - som brakte forfatteren i kontakt med meg - gleder meg til å lese!

Takk for tipset, den har jeg liggende i lyd, skal sette den på prioriterings-listen, leser litt krim innimellom annet. (Er på slutten av The last Child - John Hart nå, den er bra; krim med "mening")

Ja, tror du har hørt riktig der...(Derfor jeg kom på tanken med Nick Adam som blir introdusert til livets realiteter etter hvert og i Indian Camp møter han "Life and Death" på samme tid...)

Med Chaucer's The Canterbury Tales går du flere hundrede år tilbake...

Denne leste jeg for lenge, lenge siden...regner med å få enda mer ut av den nå, og har derfor reservert den i lydbok på biblioteket...spesielt interessant ble den da jeg fant ut at McCarthys Blood Meridian kunne assosieres med den.

Tidvis veldig morsom - forårsaker høy latter når en sitter og leser boka alene i det offentlige rom - kan medføre megetsigende blikk. Allikevel bare en firer - mye er langt morsommere på radio. Antar gutta gliser hele veien til banken

Da har jeg hørt igjennom hele foredraget, det er interessant at Amy Hungerford drar opp denne litterære tradisjonslinjen helt tilbake til bibelen, men hun legger sterkt vekt på bibelen som et artifact symbol;
hun utbroderer dette med bibelen som symbol i the Kids hånd, et slags artifact trofé . Kanskje symbolet for McCarthy at han har skrevet en slags bibel på "life and death", og det gamle testamentet er vel en god modell i så måte.

Interessant dette med det religiøse og bibelen i McCarthys bøker...det er jo sterkt religiøst preg over det som skjer i The Road også. Og i forelesningene det var link til, legger Amy Hungerford stor vekt på dette at the Kid bærer på en bibel, enda han ikke kan lese..hun trekker frem at det er da han forlater the Gang..et tegn på at han er inne i en ny modningsfase, han blir jo også kalt the man etter hvert. Og er vel mer en innocent når det gjelder volden...han minner meg litt om Hemingways Nick Adam figur som iakttar og modnes etter hvert...

Nei går man etter plot og action ville jeg ikke valgt denne. Var ikke klar over at disse forelseningene lå ute, så det var fint å få det hintet..(interessant for en som har holdt på med "skolemessig" litteratur mesteparten av livet, man blir vel aldri ferdig med å se litteraturen fra den synsvinkelen da, men selvsagt leser jeg de fleste bøker ut ifra ren estetisk opplevelse og "nytelse" også, for å si det slik..og heldigvis finnes det mange slike "vakre" romaner i dag)

Ja, greit å bruke dette i faget Religion og Etikk i videregående også, jeg bruker ofte slikt..og i engelsk-litteratur faget da selvsagt.Problematikken rundt er noe jeg kan "hygge" meg med...men selve lesingen av slike bøker er ikke noe jeg velger så ofte. Bare av nysgjerrighet..f.eks American Psycho..som sagt synes jeg The Road fungerer best av McCarthys bøker for meg.

Veldig bra denne, er på slutten av lydboken nå...og den er liksom litt annen type krim enn det vanlige mønsteret, engasjerende, velskrevet, og gripende om oppvekst og "forsømte" barn...

Ja, enig i at det var litt dumt ikke å høre studentene, da må man skru opp lyden veldig...men det var bare korte spørsmål, og av svaret til Amy Hungerford var det greit å forstå hva de hadde spurt om. Jeg leste boken ut ifra litterær analyttisk interesse, og det er jo det hennes forelesning går ut på...jeg måtte frigjøre meg fra detaljene i de grusomme voldelige hendelsene, slik hun fremstiller det i en kontekst med Moby Dick og Paradise Lost, på en måte en analyse av det ondes problem, er det veldig interessant lesing...men som sagt, for meg var det viktig å komme "bakenfor" volden; jeg forstod voldens, og det ondes problem bedre i denne enn i No Country for old Men.

Smart med den "transcript" som følger forelesningene...mange interessante der....

Takk for linker, skal se nærmere på det....

(Påvirkningen fra Moby Dick-tradisjonen var det første jeg tenkte på da jeg leste romanen...og i tillegg følte jeg behov for å repetere Paradise Lost)

Den er hard kost ja...liker The Road best jeg.

Den er morsom...men forløperen Doppler syntes jeg var enda morsommere.

Ja, faktisk husker jeg denne som en vakker bok tross alt det tragiske som skjer rundt dette barnet. Da jeg leste den for et år siden, var det interessant å se forfatteren i et lengere intervju på TV, NRK. Det så ut til at Åsa gikk gjennom flere følelsesmessige stadier i forholdet til faren, avhengig av hennes alder og modenhet...og det ble jo kjærligheten som likevel seiret i hennes forhold til faren. De fikk på en måte et vemodsfint forhold etter at Åsa selv fikk barn. Dette endte i en fin kjærlighetserklæring til en meget spesiell far...godt skrevet.

Der fikk jeg visst et julegave-tips. Storsylen har jeg vært på ja...fin utsikt derfra.

Di to bøkene til H. Langeland heter : Marcel Proust, og Av sporet er du kommet.