Nei da - det er ikke vanskelig å skrive dikt,
det er umulig.
Tror du jeg ellers hadde holdt på med det
i over 40 år?
Prøv bare, prøv
å sette vinger på stein, prøv
å følge sporet etter en fugle
i lufta.
er det Macbeth av WILLIAM SHAKESPEAR (da må dette med rengjøringen være en del av det moderne stykke!)
Det eg huskar best frå barndomen,
er vinden.
No er det ikkje vind att.
Ikkje vind
og ikkje fuglar,
kor skal det då gå?
Det som einstad er Æra, er annanstad Skam.
Begynner å ville lese noe av ham. Gjennom ungdomsskolen i Sandnes så ble det mye snakk om Garborg + hjemme. Har vært å besøkt plassen der han vokste opp på Jæren. Foreldrene mine hadde flere bind av Garborg. Tok ned og kikket litt i de, men satte de på plass igjen - de er fra begynnelsen av 1900-tallet. Tror jeg vil lese bøker som er utgitt i disse dager +/- årstall.
Arne Garborg Knudaheibrev I. Knudaheio 22. 5. 1899
Sagaen om Ulfsætta, kross og kvitsymre av Knut Hauge
Salige er de syklende. I fullsommerfryd
svever de, nesten to meter over bakken
I dirrende solpletteringlende speil av hete
mens lyset dasker dem muntert over ansiktene
lattermilde i sykkelbjellenes løvrom
Salige er de syklende. I sjøer av duft
gjennom marker som svimer i kornsus og sol
I nedoverbakkenes frinav, med håret i vinden
Overalt, selv inne i skogen, hører de den store
sangflaten havet suse i løvtaket over dem
Salige er de som sykler. I blaff av lykke
forenes de med selve jordens dufter: Aften
Varm august. De sykler rett opp på himmelen
slenger syklene fra seg mellom stjernebildene
der de hjul mot hjul blir liggende og spinne
Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Gjengitt med tillatelse. Fra samlingen: Den siste ildlender (Aschehoug 2002)
Ho svara ikkje, men vende deg ryggen - og gjekk.
Og vinden og skyene, ja endåtil havet vende deg
myrknande ryggen; steinane i strandi dukka,
kvart strå, kvar bylgje jaga
imot ei onnor strand.
D'er betre vera einsleg en i vondt Fylgje.
Hvilken bok er det? Er Xinran forfatteren?
Takk, det skal jeg merke meg.
Det er ikkje dei brotne stråi som skal tala,
men dei tusund som voggar i vinden -
ikkje fuglen som vengskoten dala,
men dei som fyk frie mot tind,
Men ingen skal taparen lasta.
Han lid fyrst nederlag
den stundi hans naud har kasta
sin skygge på livens dag.
Dersom jeg skulle våge meg utpå å lese noe av Solstad. Hva ville du foreslå?
Heldige deg!
Du har rett. Har rettet det til snjoball!
Du let sorgi di fara, og vinden tok henne med seg,
du kasta kvida, og tidi bar henne burt.
Men eg veit du vil finna steinar i vadet,
ei øy i havet,
ei bru yver Gjoll.
Der ein kastar ein Snjoball, skal ein venta ein atter.
Nei har ikke det. (Når jeg er trøtt så leser jeg feil, eller legger trykke feil dermed blir det noe annen det som står der.)
Forresten hvordan er boken?
Fikk meg en god latter - Det røde rommet-i-bokhylla. Minner om vitsene i vår familie - jeg ropte til mine foreldre som satt oppe døren nede er åpe(nt) (leses oppe)