Bokelskere.no

Ting du ikke visste at du trengte for å overleve på en øde øy:
1. Kjøtt!
2. Sigaretter.
3. Ordenssans.

Tom Neale bodde til sammen seks år på Suvaruv, en bitteliten øygruppe midt i Stillehavet, sjømilevis unna folk. Denne boka er hans beretning om oppholdene på 1950- og 1960-tallet. Den kan leses som et langt svar på "Hvorfor i all verden..." Selv om jeg ikke fikk et svar med to streker under, var boka absolutt verd å lese.

Hva gjør man på en øde øy? Praktisk arbeid! Neale hadde hundrevis av kvelder for seg selv på den knøttlille øya, men det er ingen spor av eksistensiell grubling i boka. Han snekrer, fisker, dyrker, løfter, svømmer og temmer. Men Neale er ingen supermann. Han kjenner på ensomhet og utilstrekkelighet. Og han trenger folk, som vi alle gjør. Hadde det ikke vært for noen tilfeldige gjester på 1950-tallet, hadde han antakelig dødd der av sykdommen som rammet.

Boka har også et interessant etterord av datteren hans. For han hadde faktisk en familie, viser det seg - han har bare ikke brydd seg om å nevne dem i boka. Å forlate to små barn for å bo alene på ei øy, må ha vært en vanskelig avgjørelse, håper jeg. Datterens etterord fyller ut bildet av Tom Neale, og hun er bemerkelsesverdig tilgivende overfor faren.

Praktfull bok for alle som gjerne vil ha en kikk inn i steinalderkultur og i australnegrenes livssyn som noen av dem prøver å holde i hevd - at verden må synges frem for å finnes!

Makeløst møl. Det presiseres at offeret har LYST HÅR - på s. 17 og s. 37 - og at hun er INDIANER, se s. 22 og s. 133. Ikke en eneste gang spør hennes ektemann seg hvordan en indianerkvinne kan ha nordisk utseende - og han er POLITIMANN! Heller ikke en lærerutdannet omgangsvenn stusser på en blond squaw, heller ikke de andre i politiet - ikke rart norsk politi krøkker til så mange saker. Forlagets konsulent? Ikke et våkent øyeblikk der heller? Og forfatteren; Torjussen/Dahl, går fortsatt rundt, helt på jordet, og mener indianere er lyshårete? Dette er FLAUT.

Franskmenn har også fenomenet "inneklemt dag"! De kaller det "pont", altså bro. Jeg regner med at det er den røde torsdagen som er broens ene fundament, og helga det andre - broa går over den irriterende arbeidsdagen som ligger mellom.

Dette er bare én av lærdommene fra Stephen Clarkes morsomme roman om en brite i Frankrike. Jeg tror den er nokså sevbiografisk. Hovedpersonen Paul kommer til Paris for å etablere en fransk kjede av britisk-inspirerte tesalonger. Ting går raskt fra eksotisk via morsomt til katastrofalt.

Alle fortidigde supermakter og naboland burde oppført seg som Frankrike og Storbritannia; de har lagt ned våpnene seg imellom for mange år siden, og har i stedet en passelig intens putekrig gående. A year in the merde sveiper over det franske samfunnet fra bunn til topp, fra camembert til korrupsjon, fra streiking til sjekking. Særlig de første 150 sidene fikk meg til å le høyt stadig vekk. Boka mister litt energi midtveis, når vår mann skal prøve å kjøpe seg hytte på landet. Og kjøp og salg av eiendom er og blir et av klodens kjedeligste emner, selv for en humorist som Stephen Clarke.

A year in the merde svinger seg fint og litt uventet tilbake til gamle høyder mot slutten, da alt virker tapt. Veien til et godt fransk liv er å gi etter og bli som franskmennene, er moralen. Anbefales!

My Life Has Been the Poem

My life has been the poem I would have
writ,
But I could not both live and utter it.

Henry David Thoreau (1817-1862)

Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications

The Night Has a Thousand Eyes

The night has a thousand eyes,
And the day but one;
Yet the light of bright world dies
With the dying sun.

The mind has thousand eyes,
And the heart but one;
Yet the light of a whole life dies
When love is done.

Francis William Bourdillon (1852-1921)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications

The Purple Cow

The Purple Cow

I never saw a Purple Cow,
I never hope to see one;
But I can tell you, anyhow,
I’d rather see than be one.

Cing Ans Après

Ah, yes! I wrote the «Purple Cow» -
I’m sorry, now, I wrote it!
But I can tell you anyhow,
I’ll kill you if you quote it!

Gelett Burgess (1866-1951)

Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications

Nysgjerrige Lily Dahl serverer på en kafé i Midtvesten, og kommer i kontakt med hele småbyens befolkning på den måten.

Ut fra dette har Siri Hustvedt skrevet en roman som er vanskelig å plassere sjangermessig. Den er litt thriller og litt identitetsroman, en kjærlighetshistorie og mest av alt en "coming of age"-historie. Hvor slutter jeg, og hvor begynner du? "Lily Dahls fortryllelse" klarer å snakke om store spørsmål i en upretensiøs setting, og anbefales til deg som likte filmene Fargo og Blue velvet.

Dette er sørgelig. Dødsfallet kom brått, men ikke uventet.
Paul Austers bøker har jeg lest med glede og interesse i flere år. Noen av de har satt spor, mens andre ligger i skyggen. Ganske nylig anbefalte jeg Timbuktu til en bokelsker, den anbefales gjerne til flere.

Wall Writing

Nothing less than nothing.

In the night that comes
from nothing,
for no one in the night
that does not come.

And what stands at the edge of
whiteness,
invisible
in the eye of the one who speaks.

Or a word.
Come from nowhere
in the night
of the one who does not come.

Or the whiteness of a word,
scratched
into the wall.

Paul Auster (1947-2024)

Diktet er hentet fra Spokes (1970)

Oh, My We’ve Grown

and can tell
a Kurdish tune from an Iraqi one.

Whoever invented
squeezing breast with a bra,
that maker of this great prison,
should be prosecuted.

Maya Abu Al-Hayyat

You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah

Milkweed Editions

En sterk anbefaling som jeg stiller meg bak.

Similarities

Even if what you mean is justice,
pain, or history,
is there a difference?
The hater resembles the hater
and murderer, the murderer.
An aerially bombed building
looks like the blown-up one.
A child riddled with holes
resembles another torn apart.
A bereaved mother
resembles a mother in waiting.
Is there a difference,
after you drop justice
from your reply? Justice
is the right of all who live
in the wrong places in this world,
the right of the aggrieved,
the weak, and the poor.
It isn’t a killer’s pretext,
a crutch for the malevolent,
or a sword for the unjust.
Give me a reason
to hand over my kids to you
and resemble the hordes.

Maya Abu Al-Hayyat

You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah

Milkweed Editions

Fin tråd, Mads!
En av mine favorittbøker er Timbuktu av Paul Auster. En brilliant bok om livet til en hund og dens eier - opplevd fra hundens «perspektiv». Jeg leste boken da den ble utgitt i 1999, men husker godt Mr. Bones og hans eier - og den spesielle gode følelsen man sitter igjen med etter å ha lest en ekstraordinær god bok.