Bokelskere.no

God kveld! I går var jeg og hentet bok på posten. O'boy var det en varm dag 27 grader, men fikk noen solstråler på meg ute i solen. For å kjøle meg ned så var det å gå på biblioteket. Kort sagt en herlig dag.

Tar sikte på å lese og innimellom lytte på 1984 lydbok & leseklubb på NrK:

Reformation, Europe's House Divided 1490-1700 av Diarmaid MacCulloch

Bokomtalen :

'Et mesterverk... På sitt felt er det den beste boken noensinne' Guardian Winner of the Wolfson Prize for history, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden. I en tid da menn og kvinner var forberedt på å drepe - og bli drept - for sin tro, rev reformasjonen den vestlige verden fra hverandre.

Diarmaid MacCullochs historie, som er hyllet som den definitive beretningen om disse epoke hendelsene, gjenskaper på en briljant måte de religiøse kampene til prester, monarker, lærde og politikere, fra den nidkjære Martin Luther som spikrer tesene sine til døren til en Wittenburg-kirke til den radikale Ignatius av Loyola, grunnlegger av jesuittordenen; fra Thomas Cranmer, martyrdød for sine reformer, til den ambisiøse Filip II, urokkelig i sin kampanje mot Europas 'kjettere'.

Ved å veve sammen de mange trådene av reformasjon og motreformasjon, som spenner vidt over hele Europa og til og med til den nye verden, avslører MacCulloch også som aldri før hvordan disse omveltningene påvirket hverdagen - veltet ideer om kjærlighet, sex, død og det overnaturlige, og forme den moderne tidsalder. 'Magisterial og veltalende'

Religion har skapt mang en konflikt & krig opp gjennom århundrer. Noen ser ikke folk for religion, men mennesker er human uansett hvilken religion de tilhører. Noen kommer vi overens med og andre ikke - som har med mennesketypen å gjøre. Så nå får jeg se om jeg kan lese boken fortløpende eller i bolker.

Hadde denne liggende i lyd og fikk lyttet den nå først - den var bra, og ikke så urealistisk i handlingen heller - terningkast 5 fra meg. (Den slutten som ble antydet i epilogen var da ganske skremmende.....)

Siden jeg er et katte-menneske så er dette en bok jeg bare må ha. Boken drar oss med i forskjellige retninger skjønner jeg - filosofi, mytologi, psykologi + roman. Kanskje også hær > bekjempe fiender - der superhelten alltid vinner (kanskje - har ikke lest boken enda). Så her er der mange nivåer.

Ved å gå inn på internettadressen jeg oppga.

Takk Ajiniakra for interessant info & link. Har boken, men når slik mulighet kommer min vei så er jeg med. Da får jeg tar strikketøyet fram fordi jeg må gjøre noe for at konsentrasjonen er/forblir tilstede. Starter Leseklubben neste uke?

Nummeret jeg skriver på bøkene er ikke serie, men hvor man finner bøkene. Det ser ut som disse to bøkene er del av en serie også. Det så jeg på bookis.

Det gamle testamente er bok nr, 22 . Noen som er interessert i bøkene?

Fant boka ved å søke på en annen forfatter. Her er den og den er først blant bøkene som vises: https://bokelskere.no/finn/?hos=bokelskere.no&finn=Bente+Bratlund+M%C3%A6land&side=1

Hei Lillevi!
Jeg gjorde et søk i avisene på nb.no på ordene "barnebok døden", og det ledet meg til en omtale av en illustratør og forfatter som heter Ragnar Aalbu, og bildeboken "Georg er borte" (2021).

Den er anmeldt her: https://www.barnebokkritikk.no/manelys-undring/. Målgruppen er 3-6 år, og i anmeldelsen står det bl.a.: "Bildeboken Georg er borte er en varm og var samtalestarter for de minste. Helst bør den leses skulder ved skulder. | Georg er borte er en undrebok som omhandler savn, sorg og glede. Målgruppen er 3–6 år, men innholdet passer godt for flere. Aller best egner boken seg for felleslesing. Teksten og bildene setter assosiasjonene i sving på måter som kan gi rike samtaler. [---] Georg er borte er blant Aalbus fineste bildebøker. Likevel er det en fare for at det hele blir litt for subtilt. Raser man for fort gjennom boken får man lite igjen for å ha lest den. Leser man den derimot om igjen kan man få gleden av å oppdage nye ting."

Kan dét kanskje være noe å sjekke ut? Hvis ikke, er det et tips å søke videre etter bokanmeldelser på nb.no (https://www.nb.no/search?q=d%C3%B8den%20barnebok&mediatype=aviser&sort=datedesc&viewability=ALL) - jeg sorterte med de nyeste først, for jeg tenkte at det er de nyeste bøkene som vil være mest aktuelle for "barn av vår tid".

P.S.: Aalbu fikk også pris for denne boken på Grafill, og juryen ga denne begrunnelsen:
"Det første som slo oss her var hvor utrolig fin boken er som objekt, her er det lagt mye arbeid i valg av materiale og utforming, noe som underbygger de finurlig teksturerte illustrasjonene. Bruken av hvite flater og det negative rommet gir følelsen av at det er noe som mangler, nemlig katten Georg som er borte og kanskje er død. Dette leder til en større eksistensiell fundering over døden, et vanskelig tema som det samtidig er viktig at man tar opp med barn. Dette er en bok det er et stort behov for, da disse problemstillingene er noe man kan oppdage tidlig i livet. Illustrasjonene bærer den følsomme melankolien godt, uten å ty til klisjeer eller være overtydelig. Dette er en utrolig rørende historie, som gjorde sterkt inntrykk, samtidig er det også rom til humor her. En tydelig gullvinner i en kategori med mange utrolig sterke innsendelser."

Se: https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2022/illustrasjon/barneboker/bildebok-georg-er-borte

Hentet fra Wikipedia

Bokorm er eit omgrep som viser til nokon som er opptekne av bøker. Opphavleg viste det til åmer som laga hòl i boksider, seinare i overført tyding om nokon som «sluker» i bøker. Medan omgrepet opphavleg var brukt nedsetjande om nokon som ikkje brydde seg om anna enn å lesa, er det i moderne norsk ofte brukt i meir positive samanhengar, til dømes i samband med å få barn til å lesa.

Overført tyding
Ordet «bokorm» har lenge vore brukt om nokon som sit og les med nasen i ei bok, som om han vil eta henne. Den eldste kjende bruken av omgrepet på engelsk er frå skodespelet Cynthia's Revels av Ben Johnson, frå 1599, der det utan tvil er eit skjellsord. Den fyrste kjende tyske bruken er frå Gotthold Ephraim Lessing sitt lystspel Der junge Gelehrte frå 1747. Ordet har kome til norsk frå tysk.

I nyare tid er ordet blitt teke i bruk som eit positivt skjemteord om bokelskarar og storlesarar. Fleire bibliotek har hatt bokormprosjekt der dei oppfordrar barn til å bli «bokormar» og lesa bøker. Fargerike bokormar er blitt framstilte som bokglade, gjerne kunnskapsrike larvar og ormar i bilde og figurar

Bokorm vs lesehest er å ses mer som synonymer for bokelsker. Vel personlig føler det har med lesehastigheten - en bokorm dveler ved det en leser, mens en lesehest leser bøker som er page-turner.

Er lesehest og bokorm nøyaktig det samme? Hvis ikke, er bokorm at man er interessert i bøkene i seg selv og lesehest at man er interessert i å lese? Hvis begge deler betyr det samme så lurer jeg på hvilken dem som er mest interessert i å lese? Er lesehest at man liker alt som inneholder det skrevne ord mens bokorm bare det skrevne ord i bøkene?

På forhånd takk!

Dette er virkelig et historisk roman-storverk - fant plutselig, 4 år på etterskudd, blogg-kladden til min omtale. Den fortjener da sannelig en plass i bloggen. En flott avslutning på serien - likte dette bindet kanskje best av alle - eller føste og siste bindet ble en topp start og en verdig avslutning. Mer i bloggen

Har nå satt "Den tomme stolen" på min ønskeliste (som vokser), takk Hufsamor.

Hei alle sammen. Nå er vi ved nok en ukeslutt. Var på posten i går og hentet hjem nok en bok som er en analyse av Gunnar Larsens diktning. Jeg fant den på et antikvar for ca. 2 uker siden. Link til en tråd om Gunnar Larsen på Bokelskere.

Sviket mot virkeligheten av Vidar Østmoen, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag,1976, pocketutgave.

På baksiden av boken :

Mange er tilbøyelige til å mene at Gunnar Larsen er vår miskjente dikter i dette århundre. En av dem er Vidar Østmoen, som i denne boken hevder at han ufortjent er kommet i skyggen av andre forfattere fra 1930-årene, som Sigurd Hoel og Helge Krog.

Sviket mot virkelighetener den første større behandling av Gunnar Larsens forfatterskap. Boken bryter samtidig med tradisjonelle oppfatninger og støtter sterkt opp om det syn som sporadisk er kommet til uttrykk i de senere år:

Gunnar Larsen er ikke så lett og lys og ukomplisert som den forrige generasjons forskere gjerne ville ha det til. Østmoen vil vise at det finnes uoppdagede dybder bak den artistiske språkkunst og den humørfylte skildring av hovedstadens middelklasse-miljø. Han forteller om mennesker som kjemper for en meningsfylt tilværelse og mange av hovedpersonene mislykkes i denne kampen. Dette gir forfatterskapet, særlig de siste verkene, en grunnstemning som ligger nærmere det tragiske enn det lystige.

Kanskje det er denne boken du søker etter, som ble utgitt på Damm i 1997 >

Astrid Lindgren, en studie av forfatterskapet av Vivi Edstrøm

En bok? som Hilde Henriksen Waage har skrevet som du referer til? Hun har skrevet flere bøker. Ser her på Bokelskere at der er en bok utgitt om introduksjon til Det Osmanske Rike

OBS! "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen" > beklager jeg så det nå

Interessant. Har notert meg Hilde Henriksen Waage, fordi jeg vil forholde meg nøytralt i krigen Israel/Gaza > som er et vepsebol av hat & arvet hat på begge sider. Krig forsterker hatet, det kan ikke slette hatet. Dessuten er krig en forakt for menneskeheten.
Når du nevner Det Osmanske Riket - hvilken boktittel & forfatter er det ?

Jeg lurer på hvordan covid oppleves. Tidligere i år hadde jeg noe som jeg trodde var influensa - mye slim i halsen som var veldig ubehagelig og varte i ca 2 uker. Brukte salt i kaffen som hjalp, fordi jeg ikke hadde salte peanøtter for hånden.