Var nettopp innom Wikipedia;
Finner ikke min bok Samlede dikt akkurat nå.. Du kan også ta i kontakt med biblioteket. Kirsten :)
hehe jeg har begynt på Wiik's Hvit panter, men er ikke helt tilstede fordi jeg har en del duker på ebay som jeg byr på. Det har også blitt noen bøker (ikke skjønnlitteratur - bobbin lace & broderi som har vært vanskelige å få tak i) med i slengen.
Av alle ting i universet, skulle eg altså bli meg;
umuleg å halde fast, umuleg å beskrive,
i den eine augneblinken lykkeleg,
i den andre djupt ulykkeleg
Av alle ting i universet, skulle eg altså bli
ein så ubestemmeleg figur.
Eit mysterium, nei ikkje ein gong eit mysterium,
for mysterium har djupner, og eg har ikkje
djupner.
Av alle ting i universet, skulle eg bli
ein ubetydeleg poet som lagar ubetydelege vers
i eit ubetydeleg land, i ein ubetydeleg verdsdel,
på ein ubetydeleg klode.
Og likevel gjer det meg så uendeleg glad og trist
å vere meg.
Forfatter: Finn Øglænd
Utgitt: Frå samlinga «Dei penaste jentene på tv», Samlaget 2000
hehe man lærer ikke av andres feil som regel!
Jeg fant ut at Bergen Off Bibliotek har den i hyllene sine.
Tror det har med vanen å gjøre. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette, for det vil vel dukke opp i andre media også. For i sosiologien har dette med ungdom og samhørighet å gjøre vil jeg tro.
Det er ikke alltid at Fjodor Dostojevskij faller i smak hos alle. Slik litteratur må man nok lese med filosofiske øyne. :)
Hmmm det kan tolkes på flere måter. Er man ungdom kan man bruke vekten til å kontrollere familien. Kan kan også bruke det til å få oppmerksomhet. Når det er sagt så er det mange som har høy forbrenning og er naturlig tynne. Eller driver med idrett og da har man kontroll på seg selv (selvdisiplin), men ikke med vekten i tankene.
Så sant + at man er nedkjørt og tenker ikke klart. :)
Har fått 2 meldinger fra vedkommende. Har trykket på varselknappen. Tror personen er borte nå.
Velkommen tilbake. Gratulerer med ny jobb. Ser ikke noen problemer at du fremhever din datter. :)
Fugl flyg inn
i ny bleik morgen
vengjene slær
svinte lydlause slag
-på flukt
frå ein som har byrja
rørt på seg
i sitt nattlæger
hehe likte teksten på vinduet til bokhandel: Rare - Medium - Well done. Det summerer opp alt i noen få ord!
Det står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner
Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.
Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.
Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bor
og feller hvite hår.
Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.
Inger Hagerup
Hanen
Ribbet for all prakt
Tar han på seg hanegal?
Ribbet for all makt
Tar jeg på meg ansvaret?
Noe
må jeg jo ha på meg
Eller sagt
på annen måte; Noe
må de
ha på meg
Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «I krig og kjærlighet er ennå mye ugjort», Oktober 1995
Smilet ditt
henta eg
frå stjernune
rørslene dine
frå vinden
i graset
ein dag
kjende eg
tung mold
vega i hendene
Barnet
som slegen av redsle
rømde attende
dei fyrste stega
inn i det vesle skogsnar
-og spurde
kven kongen i skogen var
-så stor ein konge
Barnet
som våga seg
lenger og lenger inn
stiltrand seg på tå
fekk brått ein dag
den kongen sjå
stige høg og breiherd fram
i vindpusten
og høyrde han tale:
-Eg er stilla
og kongen i skogen
eg bur attom dei store tre
oppunde berget grå
i skuggan tett attmed
mellom stein og strå
eg bur i hjarte ditt
og er i tankan dine
eg tala til deg titt
då du låg sjuk unde sengelinet
Barn
eg er stilla
og kongen i skogen
gøym deg her
og kvil eit lite bil
hehe opplever når jeg er noe trett at jeg av og til setter trykket på feil bokstav - og har fått en god latter mang en gang.- det blir langt fra opprinnelige mening.
Har du anledning til å lese Thomasevangeliet? Selv kjøpte jeg boken (tynn) for flere år siden og fikk plutselig innblikk i dagliglivet på Jesus tid.
Sletta blir farga
av ei raud morgonsol
i kanten
stend oksane
med tunge bringur
Død
som ei kjærleg mor
hev du bore meg
eit barn
på trygge hender
mot viddene i stjerneljoset
Du som lærde meg
plukke blomar
på engene
no skal eg ut
og rydje urskog