Gjera vel og høyra vondt er alltid tungt.
Naturens mesterverk og mysterier, Det Beste
Kirsten Lund som svar til Eivind Vaksvik :
00:09, 9. april 2012 Diskusjon: Eivind Vaksvik siterer Unge år erindringer fra århundreskiftet fram til 1940 av Einar Gerhardsen av Einar Gerhardsen
fikk meg iallefall en herlig latter
Ned med vaabnene, Bertha von Suttner
Niels Henrik Abel av Øystein Ore
Kirsten Lund som svar til Eivind Vaksvik :
00:05, 9. april 2012 Diskusjon: Eivind Vaksvik siterer Unge år erindringer fra århundreskiftet fram til 1940 av Einar Gerhardsen av Einar Gerhardsen
Utrolig morsom!
Om Ibsen og Hamsun av Leo Løwenthal
Nattdykk av Kim Småge
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill
Når kroppen husker det du vil glemme av Solveig Bøhle
Nede i himmelen av Tove Nilsen
Mademoiselle Baccarat av Pierre-Alexis de Ponson du Terrail
grinnen
Kirsten Lund som svar til Demeter :
22:19, 8. april 2012 Diskusjon: Demeter siterer Verdens dummeste sitater av Leif Eriksson av Leif Eriksson
hehe så det etterpå når jeg rullet nedover og leste resten av sitatene. Noen har jeg lest før, men fikk meg en god latter.
Kirsten Lund som svar til Demeter :
21:55, 8. april 2012 Diskusjon: Demeter siterer Verdens dummeste sitater av Leif Eriksson av Leif Eriksson
prikker, hvor da? trodde det var streker!
Kirsten Lund som svar til Kirsten Lund :
21:42, 8. april 2012 Diskusjon: Dikt Våren - frø og kjernetid!
Påske
Som barn var jeg på vidda,
i denne høytid vi kaller påska.
Husker det var så mye snø,
at vi ikke kunne se en eneste dør.
Måtte ta spader fatt å grave,
for endelig å komme inn for etter hvert å bli varme.
For der var ingen strøm,
det hadde sin sjarm, parafinlamper brukte vi,
også levende lys, virkelig koselig.
Brukte en diger ovn på kjøkkenet
til å lage mat, smelte snø og det ble oppvarmet.
Hadde peisestue med peis hvor vi ofte spilte kinasjakk,
mens et elghodet i full prakt ut av veggen stakk.
Gravde stor tunnel for her var ingen fasiliteter må du tro,
denne gikk til en utedo.
Så mye snø var det, at man kunne gå direkte på taket.
Der kunne man sitte i ro, tenke og nyte herlig varmende påskesol.
Men på vidda snur det fort, og plutselig er det fare for å blåse bort.
For når det blåser på vidda, måtte vi barn som voksne være på innsida.
Det hendte snøen blåste foran vedskjulet over gårdsplassen
og da bandt pappa en sterk snor mellom,
slik at en kunne holde seg fast i den og unngå å blåse bort.
Jeg hadde syv fine år der og hver påske laget vi skuespill,
og kunne da late som om vi var den vi da vil.
Så gode mange minner som da aldri forsvinner.
Dikt av Nina M. Andersen
grannen
rundene
ranglen
vardene
Sist sett
