Det var en en tid
-det kan de eldste blandt oss her fortelle -
da landets herskere sat trygge ved sitt rike bord,
fordi det folk de styrte var et folk av tause træle
som - blindet av sin skjebne - lystret
hvert av deres ord.
Det var en tid -
da det var skikk å gå med bøiet nakke
for dem som satte ryggen til og bar sin tunge bør,
de døiet sult og savn, de knurret vel -
men tok tiltakke
...de talte dempet når de gikk forbi sin herres dør.
Det var en tid -
Vårt folk var uten både håp og drømme,
det ruget natt og mørke over trælens arme hus,
der inne sat en slavesjel og holdt sig selv i tømme 'og drakk sig døden til av fattigdommens tomme krus.
Det var en tid -
javel, men det er lenge, lenge siden,
guds sol har fulgt vår vandring gjennom
mange, lange år
og vi som lever nu og ser tilbake gjennom tiden,
vi står i gryet av en ny og bedre vår.
Det kann ingen sin Lagnad fly.
Etter å ha lest boken sitter jeg igjen med hjertevarm følelse. Fortellingen er fortalt på en lavmælt måte. Henviser til hva familien egentlig betyr uansett rik eller fattig, biologisk eller adoptert. Hva handlinger kan føre til. I en storfamilie er det ikke bare jeg, men oss alle i familien. Nå var det i denne familien eller familiene basert på kjærlighet, nestekjærlighet. Det å gi uten å forvente å få noe tilbake og det gjør at relasjonen mellom familiemedlemmene til noe vart og vakkert. Jeg gir terningkast 5.
hehe ja.
Synes jeg hører julenissen?
Hvordan var byturen?
Jeg har noen bøker av ham, men har ikke lest dem enda.
Ironi!
Oppfatter det når mannlige norske forfattere synes de må markere seg som andre gjør i andre land. Da klarer de ikke å gjennomføre denne nonchalant holdning. Nå har jeg lest noen av hans bøker og de er forsåvidt gode, men det er mange andre sine også.
Avisene klipper tiden opp i småbiter
og drysser den ned over hodene på oss
-timer, minutter, sekunder - som konfetti.
Andre må sette det sammen igjen. Et bilde, en helhet.
-Håpløst. Hent limpotten.
Mest svarte biter, litt hvitt
og av farver bare noen få.
Vi prøver oss frem: Pinochet,
påskeutfart, Papandreu, Polen.
Næh. Dette blir rart.
En bit her og en bit der:
Sult i Sudan, Stiklestadspillet,
Starwars, svart i svart.
Prøve igjen: - Piggtråd, pelerekker, planker.
Det blir bedre: Piggtråd,
planker. Lang, lang rekke.
Vakttårn hele veien. Farvene
blir menneskene bakom.
Men enda noe tilovers.
Den lille biten der, den røde,
-blod, varme, kanskje en rose,
kanskje et flagg.
Akkurat dette
overlater vi til leseren.
Rolf Jacobsen
Det som ikkje trengst i Dag, det trengst ein annan Dag.
Der finnes mange forskjellige mennesker med forskjellig smak. Det som ikke passer for den ene passer for den andre. Variasjon er bra. Det går jo ca. 1 år før en forfatter leverer neste bok - sånn cirka. Tanken er jo å lese variert i løpet av året. Nå har jeg tatt for meg forskjellige forfattere og lest meg i gjennom bøkene deres og når jeg nærmer meg siste bok er jeg overmett av den forfatteren at lesingen går tregt.
Det har hendt at jeg har avbryt en krimbok fordi den ikke fenget meg. Men som regel leser jeg ut bøkene. Man må bli kjent med forfatterne, slik at man styrer unna de som ikke passer - uten at bøkene er dårlige.
Nå har jeg sendt bestilling til mitt bibliotek. Iom at de ikke har den selv i hyllene må den bestilles fra Folkebiblioteket (tror jeg).
Dette var en annerledes bok som jeg fikk lyst til å lese. :)
For oss andre som verken har lest diktet eller boken, kan du gjenta diktet her? hehe nysgjerrigper! :)
Indias datter er også god. :)
hehe halve bergensere krever sin plass! (At sunnmøringer pluss på visste jeg ikke)
hehe dere bergensere legger på!
At det regner ca. 300 døgn i Bergen, er vel noe drøyt? Det kan virke slik! hehe det er vel det eneste stedet der regnet faller rett ned!
Kanskje neste gang. Håper dere får en varm og en sol & minnerik dag den 5. juni.