Bokelskere.no

Jeg innså i dag på Prado
hvorfor kunst er så viktig.
Den kan bli manipulert for å
speile tida den er ifra,
for at vi skal se hva de håpet at
vi ville eller eller aldri kunne.

There is only one thing I want more than proof that I existed and that's some proof, while I'm here, that I exist.

It is also the story of how I learned that half of some things is less than nothing at all and that, contrary to popular belief, people, many people, live their lives in the best way they can with generally good intentions and still leave absolutely nothing behind.

Still, you can imagine the situation in the first few weeks with both of us constantly washing away the feel of his current mistress. We went through a lot of soap.

Samvittighet, altså ærlighet og moral er jo all undervisnings endemål. Det er det som blir igjen når man har fordøyd det hele og glemt det meste.

Han falt ned på bakken. Han var død. Halvannet døgn senere kom doktor Canivet ilende, på apotekerens anmodning. Han åpnet ham og fant ingenting.

Jeg slipper taket i lufta og så holder vi rundt hverandre. Faren min er akkurat passe stor og jeg er passe liten, taket er passe skrått og himmelen er blå over hodet, dueprikket og sommerblå.

I en mer rettferdig verden hadde bilene punktert når de kjørte over pinnsvin.

I should not talk so much about myself if there were anybody else whom I knew as well

As if you could kill time without injuring eternity

I min noe beskyttede tilværelse refererte A4 til det daglig fornya, ubrukte mulighetsrommets papirblanke potensialitet som Alf Prøysens synger om. Den hvite flekken av skapt grann som hver av oss har å kludre det til innenfor rammen av.

Hadde jeg visst at det skulle være så ensomt å leve, ville jeg aldri ha blitt voksen

Jeg vil ikke se på den tomme puten din.
Overarmene dine derimot, vil jeg gjerne tenke på.
De var så fristende.
Du ble hysterisk hvis jeg bet litt i dem.
Du ville forlate meg hvis jeg bet gjennom.
– Da går jeg, sa du.
Så forlot du meg likevel.
Det var ikke en skramme på dine overarmer da du dro.
Akkurat det er jeg stolt over.

De vondeste sårene er de som ikke blør

In accumulating property for ourselves or our posterity, in founding a family or a state, or acquiring fame even, we are mortal; but in dealing with truth we are immortal, and need fear no change or accident.

Nokon av oss skjønner ikkje kor lite ein faktisk treng å vete før dei veit altfor mykje. Og eg trur kanskje at eg er ein av dei.

Flauberts setninger er som en klut som dras over et vindu gjengrodd av eksos og skitt, som du lenge har vent deg til å se verden gjennom.

After all, what redeemed life from complete horror was the almost unlimited number of things to be nasty about.

Rødt og grønt.

Det sier deg ingenting, men for meg ligger det så mye i de to fargene, og jeg tror dette er en av grunnene til at jeg har blitt forfatter, for jeg kjenner det suget så sterkt, og jeg forstår at det er viktig, men jeg har ikke ord for å uttrykke det, og vet derfor ikke hva det er. Jeg har forsøkt, og jeg har kapitulert. Kapitulasjonen er bøkene jeg har gitt ut. Du kan lese dem en dag, og kanskje du vil forstå hva det er jeg mener.

Jeg kan godt holde rundt en jente en halv natt, men jeg er ikke sikker på om jeg kan verne henne mot det hun er redd for.