Han var dus med alle han hadde drukket champagne med, og champagne hadde han drukket med alle.
Imperier kommer og går, slo det meg. Nå var et nytt tideverv i emning. Demokratiene knelte, de autoritære og totalitære regimene var igjen på frammarsj over hele verden. Det veltet seg i magen min ved tanken.
I Skandinavia har vi lett for å tro at våre ordnede, fredelige og egalitære samfunn er regelen i verden. Det sitter langt inne hos mange å innse at vi faktisk er unntaket - samt at byggverket vårt er skjørt og må passes på hver bidige dag.
Vår tids største bekymring er uten tvil tilgang på lademuligheter og dekning. Hele livet er bundet opp til mobil og nett, og hvis den navlestrengen kuttes, spreller vi i panisk hjelpeløshet.
Det slo Axel at tross overflatiske forskjeller, så er klodens byer overraskende like hverandre: overfylte, støyende og glorete, men med alle tenkelige fristelser innen rekkevidde.
Boken gir en god beskrivelse på hvordan neoliberalisme og new public management har endret norsk skole, og lærerne sin rolle og stilling. Saers er friksjon i denne omstillingen og betaler en høy pris. Saers integritet og utholdenhet er beundringsverdig!
Eg tilrår sterkt å lese Odysseen saman med Daniel Mendelsohn si glimrande bok «En odysse». Det ligg så mykje i Odysseen av Homer som ein ikkje får tak i utan kommentarar frå dei som har studert teksten nøye.
Det er fem år siden denne boken ble skrevet. Mange steder i verden preges i økende grad av tørke. Dette er i tråd med det klimaforskerne har forventet. Det gjør kanskje boken enda mer skremmende. Boken er lett og lese og handlingen er enkel å følge. Dette gjør budskapet tydelig. Vekslingen mellom de to historiene i boken får frem klima- og naturkrisens årsak og konsekvens.
Verden trenger ikke mennesker som ikke vil bruke makten sin til noe godt.
Jeg får brev fra moren min en gang i måneden, og i dem skriver hun: har du lyset på din panne og Jesus i ditt hjerte, vil lykken stå deg bi. Langs Studenterlunden har jeg lyset rett i øynene, men Jesus har forlatt meg for lenge siden.
Jeg har kanskje bare lest noe lignende et par ganger før - "Markens grøde" av Hamsun og "Den siste viking" av Bojer. Troverdig skildring av kystkultur og mennesker. Det er lett å se for seg personene og leve seg inn i boken.
Boken handler om foreldre og barn, omsorg og kjærlighet - forholdet mellom biologiske foreldre og andre omsorgspersoner. Keegan får sagt mye med få ord. Anbefales!
Alt henger sammen - og styres av tilfeldigheter. Jeg liker hvordan Stranger binder de forskjellige historiene sammen i en flyt.
Denne anbefales på alle måter - gjerne sammen med barna. Stikkord er kunnskap og medmenneskelighet. Den er like relevant i dag som den var da Dahl skrev den.
Tanker på tampen av et liv. Fin avslutning!
Å stryke hånden gjennom håret til et barn er som å tråkke på de døde løvene i skogen når våren er på vei.
Det er bare egoister som frykter sin egen død. De andre frykter for dem som blir igjen.
Visst finnes døden, sorgen, dårlig vær og allehelgensdag, men livet seirer alltid. Det kommer alltid en morgen med vakkert lys, en morgen hvor gresset gror på brente marker.
Det er luksus å være herre over sin egen tid. Jeg tror det er den største luksus et menneske kan unne seg.
Sånn er det alltid med døden. Jo mer tid som har gått, desto svakere er det grepet døden har på de levende. Tiden lager hakkemat av livet. Tiden lager hakkemat av døden.