Bokelskere.no

Hehe, lakris de er jammen herlige, unnskyld meg men jeg fikk en god latter > takk.

Noen av de Julehistoriene-bøkene jeg har kjøpt består av flere forfattere med sine historier. Du har kanskje familie og det krever sitt. Husker tilbake da vi hadde selskaper da var der alltid noen som reiste seg opp og fortalte en julehistorie og underholdt oss andre ved bordet < med en tolkning-hint til historien til slutt. Her jeg sitter nå må jeg si at jeg savner det, men minnene kan ingen ta fra meg.

Nå har jeg sørget for tilførsel av nye julebøker som skal leses i desember. Blir man egentlig for voksen for julehistorier ? Min julehylle har vokst med 6 nye bøker og som jeg venter på å motta. Snart er november her og postsendinger tar lengre tid etter som man nærmer seg desember. Det å finne den rette boken tar også tid. Jeg tar sikte å starte lese julebøkene fra 1. desember. Starter med de nye og så de jeg allerede har.

Juleselskapet, Haugesund1890
Julehistorier
Julehistorier, fra alle tider. 2021
Julehistorier, fra alle tider, 2020
Stargate, en julefortelling
“The Indisputable Existence of Santa Claus” av Dr Hannah Fry & Dr Thomas Oléron Evans

Akkurat som man ikke har andre ting som må forberedes før jul i November / Desember. Det man får gjort i november slipper man i desember som kan være selve stress-måneden.

PS! I dag er det akkurat 2 mnd til juleaften

Takk skal du ha, Harald - jeg ble nokså oppslukt da jeg holdt på med det "prosjektet" - har fortsatt enormt med materiale liggende - men det er så mye annet som må prioriteres.

Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.

Et sted med gode og vonde minner
De overlevende er om Kieran, kjæresten hans og datteren deres som fremdeles er i babyfasen. De besøker foreldrene hans siden de skal flytte, og for å møte gamle venner. For tolv år siden mistet han broren sin Finn, da Finn og en venn prøvde å redde Kierans liv. Han har båret på skyldsfølelse siden den gang, Mens Kieran og familien bor en stund i barndomshjemmet hans sammen med foreldrene, blir en venn av dem funnet død. På det lille stedet, ser alle på alle som mistenkte. Kommer de til å finne morderen, og vil Kieran noen gang finne fred?

Stillestående plot
Det gjør ikke noe at et plot går sakte av og til, men dette var veldig sakte, og det skjedde ikke så mye. Jeg ville nok ha likt boka bedre, hvis handlingen brukte mindre tid på Kiearans datter, selve småbarnsfamilie stadiet. Skjønner at det er en naturlig del av livet, men jeg er ikke så interessert i å lese om småbarnsforeldre og barneoppdrag. Det trenger heller ikke å ta over selve handlingen, noe det dessverre gorde, og dermed mistet jeg etter hvert interessen. Karakterene var noe flate og stive, også. De hadde ikke mye personlighet.

Lettlest, ikke særlig mye til spenning. Jeg kjedet meg dessverre gjennom mesteparten av boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm. mot en ærlig anmeldelse

Dagens sitat:
Et liv uten bøker er som en barndom uten eventyr, en ungdom uten kjærlighet, en alderdom uten fred.
Carl Petter Fröhling

Historie
Beckett skrev Proust sommeren 1930, som svar på en kommisjon utløst av Thomas MacGreevy, Charles Prentice og Richard Aldington, under oppholdet på École normale i Paris. I slutten av september leverte han den til Charles Prentice hos Chatto & Windus. Boken solgte 2600 eksemplarer innen 1937, og de resterende 400 eksemplarene ble stående i 1941. I ettertid avfeide Beckett det som å ha blitt skrevet i "billig prangende filosofisk sjargong".

Tolkning
Essayet tjener dobbel plikt som forfatterens estetiske og epistemologiske manifest, og proklamerer på vegne av dets tilsynelatende emne: "Vi kan ikke vite og vi kan ikke bli kjent". I tett og hentydende språk krediterer Beckett sine nåværende påvirkninger, spesielt Schopenhauer og Calderón, og forutsier hans fremtidige opptatthet, og leser dem inn i prosaen til Marcel Proust:

Minnelovene er underlagt de mer generelle vanelovene. Habit er et kompromiss som utføres mellom individet og dets miljø, eller mellom individet og dets egne organiske eksentrisiteter, garantien for en kjedelig ukrenkelighet, lynlederen av hans eksistens Habit er ballast som lenker hunden til oppkastet hans. Pust er vane Livet er vane Eller snarere er livet en rekke vaner, siden individet er en rekke individer; verden er en projeksjon av individets bevissthet (en objektivering av individets vilje, vil Schopenhauer si), pakten må kontinuerlig fornyes, brevet om sikker oppførsel oppdateres. Skapelsen av verden fant ikke sted en gang for alle tid, men finner sted hver dag. Habit er da den generelle betegnelsen for de utallige traktatene som er inngått mellom de utallige subjektene som utgjør individet og deres utallige korrelative objekter. Overgangsperiodene som skiller påfølgende tilpasninger (fordi gravarkene ikke kan tjene som svøping) -klær) representerer de farlige sonene i individets liv, farlige, prekære, smertefulle mystisk og fruktbar, når kjedsomheten ved å leve et øyeblikk erstattes av lidelsen ved å være (på dette tidspunktet, og med et tungt hjerte og for tilfredsstillelse eller misnøye til gideanere, semi og integral, blir jeg inspirert til å innrømme en kort parentes til alle de analogivorous, som er i stand til å tolke 'Live dangerously', den seirende hikken i vakuum, som nasjonalsangen til det sanne egoet som er forvist i vane. Gideerne tar til orde for en vane med å leve og ser etter et epitet. En useriøs bastardfrase En automatisk tilpasning av den menneskelige organismen til forholdene for dens eksistens har like liten moralsk betydning som å kaste en innflytelse når mai er eller er ikke ute; og formaningen om å dyrke en vane like lite fornuftig som en formaning om å dyrke en coryza)

Beckett fortsetter med å peke på sitt moralske fokus på de grunnleggende dilemmaene ved menneskelig eksistens, og fraskriver seg ethvert engasjement i sosiale spørsmål:

Her er Proust som alltid helt løsrevet fra alle moralske hensyn. Det er ingen rett og galt i Proust eller i hans verden (bortsett fra muligens i de passasjene som omhandler krigen, når han for et rom slutter å være kunstner og hever stemmen med plebs, mob, rabble, canaille). Tragedie er ikke opptatt av menneskelig rettferdighet. Tragedie er uttalelsen om en soning, men ikke den elendige soningen av et kodifisert brudd på en lokal ordning, organisert av knepene for dårene. Den tragiske figuren representerer soningen av arvesynden, av den opprinnelige og evige synden til ham og all hans 'soci malorum', synden ved å ha blitt født.

"Vel, forbrytelsen
Det er fra mennesket å være født".

Det siste sitatet er fra Pedro Calderón de la Barcas Life is a Dream, og "soci malorum" er et sitat fra Arthur Schopenhauers Studies in Pessimism:

Faktisk er overbevisningen om at verden og mennesket er noe som bedre ikke hadde vært, av et slag for å fylle oss med overbærenhet mot hverandre. Nei, fra dette synspunktet kan vi godt anse den riktige tiltaleformen for å være, ikke Monsieur, Sir, mein Herr, men min medlidende, Soci malorum, compagnon de miseres!

I alle sine påfølgende skrifter fortsatte Beckett å støtte denne hamartiologiske konklusjonen; sammenlign "Den eneste synden er synden ved å bli født", fra et intervju fra 1969.

Proust, Wikipedia

Bokomtale (hentet fra nettet for ingen omtale fins her på Bokelskere)

Ivo Andric (1892-1975) fikk som første jugoslav Nobelprisen i litteratur. Den foreliggende bok, Ex Ponto, som var det verket han først slo gjennom med i sitt hjemland, har en helt annen karakter enn romanene som gjorde ham verdenskjent. Andric skrev dette verket da han satt fengslet og internert i tre år for å ha deltatt i jugoslavenes kamp for frigjøring fra Østerrike-Ungarn. Ex Ponto er et slags dikt i prosa. Andric gir her korte, avsluttede samtaler med sin sjel, med dype tanker om menneskelivet, om filosofiske og etiske spørsmål og om sin egen skjebne.

Ex Ponto (I):
Have you ever had everything taken from you - and what can't be taken from a man?
When I die, feel free to write down that I squinted at the last moment.

Life is such that a person often has to be ashamed of what is most beautiful in him and to hide it from the world, even from those who are closest to him. (Ivo Andrić)

You will be ashamed as long as you live. You will always have opportunities for that. The world will give you enough of it, but even when it doesn't, you will try to find it yourself.

You will stumble but not fall; and if it happens - an exceptional case - that you fall, you will not hurt yourself, but as soon as you get up, you will continue your journey calmly and cheerfully. You are different from everything around you, everything threatens you, everything endangers you, but nothing bad can happen to you irreparably, because from the beginning there lives in you a hidden and indestructible spark of life's joy that is more powerful than everything that surrounds you.

You will only suffer for the whole century, until the last day, because of the unnatural position in the world into which you have been thrown.

So it can be said that through all the twists and turns of a long life, you are assured of two things: long suffering and sure victory.

It is a hope, a vague and hopeless hope, which torments us more than it comforts and strengthens us, and which never leaves us.

Bokomtaler:

Fant denne på nettet og kjøpte den sporens. Det å finne bokomtale av boken var ikke lett. Denne boken er på 768 sider, så mye er tatt med. Iom at denne boken er lagt til av meg så er den ikke søkbar, går under skjulte bøker. Det andre jeg tenkte på - om andre var interessert i boken også.

Presenterer den definitive Proust-biografien, som beskriver den urolige forfatterens barndomsforhold, forhold til kvinner og menn og en fantastisk litterær karriere.

''Ingen biografi har noen gang før kastet så mye lys over et mesterverk.

'' Raymond Mortimer. '' George Painter har gjort arbeidet sitt så bra at det er vanskelig å snakke i moderate termer om hans dyktighet og diskrete vidd.

'' Anthony Powell. '' Strålende og vitenskapelig. . . George Painters største triumf er i hans skildring av sted og mennesker, hans åpenbaring av råstoffet i romanen.

'' Angus Wilson. Med A LA RECHERCHE DU TEMPS PERDU oppnådde Marcel Proust en perfekt gjengivelse av livet i kunsten, av fortiden skapt gjennom hukommelsen. Det er både et portrett av kunstneren og en oppdagelse av estetikken som portrettet er malt etter, og det skulle ha en sentral innflytelse på litteraturen fra det tjuende århundre. George Painters arbeid har på en briljant måte fanget livet til den store forfatteren i en TOUR DE FORCE av vitenskapelig forskning og litterært håndverk.

Wikipedia

PS! Fant boken hos Norli, 1996 utgave, Forlag: SD Books, 816 sider (min er 1983 utgave, men jeg har ikke mottatt den enda)

Jeg leser sjeldent bøker om igjen fordi jeg foretrekker å huske dem slik de var. Den vesle vampyren er en av favorittbøkene mine fra barndommen, og det må være omtrent tretti år siden sist jeg leste den. Likevel husket jeg hver aspekt av boka og selve stemningen.

Anton får en venn
Den vesle vampyren er om Anton som er alene hjemme. Når han går tilbake til rommet sitt, sitter det noen på vinduskarmen hans. Noe som er veldig rart da Anton og foreldrene hans bor i en leilighetskompleks. Skikkelsen på vinduskarmen er Rydiger, og han er en vampyr! Selv om han virker litt skummel, blir de raskt gode venner.

Etter noen merkelige hendelser, har foreldrene til Anton lagt merke til at Anton har oppført seg litt rart i det siste. Skjuler han noe for dem? Og vil de noen gang tro at Anton er blitt venn med en vampyr?

Vittige hendelser
Dette var vittig og nostalgisk lesing. Elsker vennskapet til Rydiger og Anton. Det er morsomt at de kommer fra veldig forskjellige verdener. Jeg likte også hvor forrvirret foreldrene hans er når det gjelder den nye vennen hans.

Den vesle vampyren er den første boka i serien og de to første bøkene er blitt utgitt på nytt. Jeg håper de kommer til å gi ut hele serien igjen for jeg mangler noen. Da jeg var liten, var disse bøkene vanskelig å få tak i siden de var så populære (med god grunn). På den tiden kunne man ikke bare gå online og bestille bøker, heller, slik vi gjør i dag. Jeg likte handlingen og atmosfæren like godt nå som voksen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Jeg ble så begeistret for den første boken om Lucy Barton nettopp fordi den var så lett, - den fanget opp og formidlet skjebner med få, antydende setninger. Her får vi en grundigere utdyping av livet til og miljøet rundt dem vi møtte der, og boken mister derfor den lettheten jeg var så begeistret for i første bind.
På mange måter minner denne boken meg om den utrolig gode og den gang, i 1994, banebrytende filmen Short Cuts av Robert Altman, - den fortalte historien til forskjellige mennesker som alle hadde en fjern forbindelse. Sånn er det her også, og det er godt og interessant gjort, - vi får særlig et innblikk i barndomsopplevelsene til dem på de laveste sosiale trinnene i Midtvesten, og konsekvensene av disse. Dessuten kommer Strout igjen inn på noe av hovedpoenget i første bok, - hvordan menneskene alltid finner måter å føle seg overlegne andre på, noen vi kan se ned på, - den nedrigste delen av det vi er!

Takk for å ha blitt minnet om Turgenjev som jeg stadig har hatt planer om å lese, - særlig fordi min oldefar, Kristian Elster d.e., var svært inspirert av ham og skal ha vært den aller første oversetteren. Det står om det i denne artikkelen i Edda 1969, s. 162-173.

Søkte på nettet og på Wikipedia fant jeg en kort beskrivelse av boken. På "Edvardas kulturblogg" fant jeg noe mer som kan være av interesse, Var bare litt nysgjerrig & det er noen ganger man finner noen godbiter knyttet til bøker.

Takk for å dele din reise med Proust. Alltid inspirerende å lese andres leseopplevelser & skattejakten etter andres "input" om/av Proust & hans samtid + hvordan den har påvirket nåtiden. Jeg kom så langt som til bok 2 og da måtte jeg ta en lesepause. Det er ikke bare, bare, å lese lang tekst på PCen.

Proust er interessant lesing ja. Jeg har de fleste av de bøkene på min Proust-lese-liste. Jobbet litt med et lite "Proust-prosjekt" i bloggen min for mange år siden - burde ha fortsatt litt med det. Her er en link til det jeg foreløpig har gjort, om noen skulle være interessert: Litt rundt Proust