Bokelskere.no

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter,slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Å tenke selv er den eneste frihet man har.
~ Jean Rasczak ( Michael Ironside) i Starship Troopers

Fyrer driter seg ut. Sånn er det bare. Det står i håndboka deres, rett etter "elsk din grill "og "la sokkene bli liggende på gulvet".

~ Donna (Caroline Aaron) i En sjanse til

Det er to ting jeg har prøvd å tro på uten å lykkes. At den rette mannen venter på meg der ute et sted. Og at den store kjærligheten bringer lykke. I virkeligheten har jeg brukt år på å kvitte meg med svært urette menn.

~ Rosalyn (Joanne Going) i Still breathing

Bare elsk meg, ikke prøv å forstå meg.

~ Lisa ( Judith Light) i Ulovlig lidenskap

Å elske er å lide. Skal man unngå å lide, må man la være å elske. Men da lider man fordi man ikke elsker.

~ Sonja (Dianne Keaton) i Kjærlighet og død

Man lar noen flytte inn, inngår en masse kompromisser for at det skal funke, og plustelig spiser man makrobiotisk mat og hører på Joni Mitchell. Og vet du hva de sier da? At du er forandret. At du ikke er den personene de ble forelsket i. Og så slår de opp.

~ Kevin (Paul Rudd) i 200 Sigaretter

En god film minner om selve livet, et liv der de kjedelige bitene er klippet vekk.

~ Alfred Hitchcock

Overalt og alltid vil jeg forlate deg sovende, liste meg vekk uten avskjed. Jeg vil ikke forstå deg,hemmelighetene dine vil jeg ikke ha. Jeg vil ha sol og måne i et evig kretsløp rundt hverandre, i bevisstheten om hverandres eksistens. Men aldri tett på hverandre, aldri solformørkelse og ingen måneformørkelse, noen gang.

Skjulesteder

Det er kjærtegn, ja kyss
som sier alt, alt det munnen
selv ikke sier. Det er berøringer
som følger minnenes spor gjennom oss
lik vinddrag gjennom trær

Du stryker henne, tilfeldig
over huden og hun skjelver, så lett
som om du river opp et gammelt savn
eller rører ved en glede hun har glemt

Kjærtegn leter i oss
etter det vi er mest redd for
Og plutselig er det en som rører
selve skjulestedet der en barndom
er gjemt bort

Kjærlighet, bare kjærlighet

Evig din, roper de elskende til hverandre
For kjærligheten er en drift mot det umulige
som gjør dem nesten umulige for hverandre

Evighet, roper kjærligheten i de elskende
Kjærlighet, svarer evigheten
Kjærligheten, bare kjærligheten...

Jeg og du

Kanskje vi fødes og fødes
i nye og atter nye liv
til vi til slutt har vært alle mennesker

Alt som jeg nu er
har en eller annen vært før meg
Alt som andre er
skal jeg også en gang få gjennomleve

Likevel er det hver gang
bare jeg som kan være jeg
og bare du som kan være du
Det er i vissheten om dette
at jeg elsker deg

Søndag morgen

Først danser dine ti tær på gulvet
så drar du gardinene tilside
og kommer svømmende fra vinduet
for å dukke opp i mitt blikk
nakent mer enn naken er du og lyset
glir omkring deg silke-flor-
lett morgenbris omkring en sval sol
og sjø-lys leende lik nereiden
styrter du deg i dynenes bølger
og jeg en triton blind av sand og søvn
kaver tulling omkring i din fryd
altimens du nakent ser på meg med
lattermilde tusen steder av din kropp.

Ansikt

Lenge var din skjønnhet
en flukt
som både jaget og fanget meg
Og selv fanget i disse trekk
vandret dine øyne
som en panter mellom liljer

Så ble du min, et speil
i mine hender, der vi
forsiktig kom nær hverandre
Jeg elsket bare et billede
av meg selv, og du elsket
heller aldri fra dypet....

Men siden, bak dine trekk
I skyggen av søsken
barndom og flukt
skulle jeg se ditt ansikt
reise seg
ubrukt og levende mot meg

Og ennu, trekk for trekk
kommer du gjennom
de andres billede av deg
Oppreist og lysende
fra dypet av alt som var
stiger du mot meg og blir

Midtveis

Midtveis; den lengste veien
- nuets. Jeg følger et blodspor
og finner min egen barndom
Jeg har gått fort, kanskje
tusen år - jeg har gått i ring
og nu er jeg snart like nær
alle punkter i mitt liv
og kan si: Se, her flammer
min barndom lykkelig nu.....

Jeg ser et stort tre
Det hviler på verdens skuldre
Siden samler jeg skyggene rundt meg
lyse og mørke, og løvets stemmer
fortid og fremtid, du husker
vi skulle alltid rømme
mot en høy og ukjent sol, Nu
flykter jeg tilbake
gjennom et bilde av røk og vann

Å lytte er en handling. Så lytt!
Og lytt urolig, elsker av det talte ord
For handlinger er spor
av tid som langsomt gror igjen
spor som atter stråler opp i den
som lever samme smerte samme lyst
og lar sin handling mane levende i ord
For ordet - det er bølgen
når du bryter mot en ukjent kyst
Og det du kaller jeg
er tingene og ordene som møtes i ditt bryst

Men også ord er handlinger
som langsomt gror igjen
hvis ikke de blir levet om
og om igjen
- hvis ikke de blir danset frem
med samme smerte samme lyst
- hvis ikke de får møte deg
der inne hvor de bryter i ditt bryst
som bølgen tid mot evighetens kyst

(nesten usynleg)

og likevel
finst kjærleiken
overalt; i små nisjer
og avkrokar i landskapet
klar til å strøyme ut

ofte stukken ned eller overkøyrd
dreg den seg tilbake inn
i sprekkane i muren og ventar
kjærleikens vesle reptil, alltid
klar til å skifte farge

(påminning)

du kan eksistere som treet
du kan finnast som mauren
du kan krype ut, lågt nede under bær-riset
du kan lese teikna på undersida av lauvet
som rotnar i vårsola

du kan veltast over ende av graset som veks
du kan reise deg att
du kan vermast grøn av sola og slå røter
du kan stå stilt til du har funne vegen å gå

bak gro-bladet møter eg deg
eller meg