Helt enig! Jeg skulle lese Piken med svovelstikkene til datteren min. Jeg har lest den før, da jeg var "ung", men husker ikke at den gjorde særlig inntrykk da. Men nå hadde jeg problemer med å lese og på siste sida måtte jeg be henne lese selv for jeg var helt oppløst i tårer og klarte ikke å få ut et ord. Kjenner jeg er litt på gråten enda når jeg tenker på den.
Skal vi ta felleslesing på Catch-22? Jeg har den stående i hylla på vent :) Muligens er det best å gjøre det etter jul ved nærmere ettertanke da jeg har eksamen 9. januar. Men vil, som sagt, gjerne ta en felleslesing av Catch-22 med deg (eller flere).
Borte for lenge siden
Helt stille står du der
Nær meg, men likevel
ikke her
Dine øyne er vendt innover,
i en reise langt der inne
Og din munn som forseglet
av et forbudt kyss
Jeg tar din hånd og
følger deg ned trappen
Din hånd er lett som balsam,
din ånd løs som luft
Ved døren kysser jeg
din myke panne, men du
ble borte for lenge siden
Tolv tommeltotter
Jeg har tolv tommeltotter
i kjærlighetsbygging
snekrer de skjeveste
tårn du kan tenke deg
Som truer med å falle sammen
hvert øyeblikk, men likevel
de skrangler og rister
stønner og roper
fordi de lever, tross alt
Og jeg vil heller bo i
mine trekkfulle tårn
hele livet, enn en dag
i et murhus
som er dødt
Eclipse
Vi er som to himmellegemer
kretsende rundt den samme sol
ute av stand til å komme nærmere
ute av stand til å bli fjernere
Men når vi passerer hverandre
får vi et nytt lys
et sort og brennende lys
som fortærer oss levende
og alt rundt oss blir mørke
Alt liv kommer i ubalanse
mens vi i noen minutter
får et glimt av alt vi går glipp av
for så å gli bort ifra hverandres bane
og livet går videre for alle andre
Skodderidder
Det er for enkelt, tenker jeg
og reiser videre, inn i tåka igjen
vil ikke tro på det enkle, for bak
der ligger en fornektelse, et
kompromiss, og da vil det bare
begynne å gro, klø,
vokse utover
Så jeg rir planløst videre,
snubler gjennom skoddeheimen,
søker sammenhenger,
legger puslespill med brikker av luft
Og en dag,
langt inn i framtiden
vil jeg innse at det var reisen
som var løsningen, ikke målet
Liten tid (Om slippeangst)
Alltid har en av oss liten tid
Og det verste er å gi slipp på en
som er her men snart skal gå
-Avtaler, møter, og arbeid
Et eller annet kommer hele tiden i veien
for våre forte hemmelige treff
Vi griper fatt i hverandre
og er ikke til å rive fra hverandre
og må hele tiden skilles
Senere skal dette huskes som lykke
Men mens det varer, er det som vårt
forhold bare består av avskjeder
Poetikk
Du vet ikke hva et dikt er, før
du har hørt det, for et dikt er et dikt
når du med en gang kjenner deg igjen i det
og samtidig vet, dette har jeg aldri lest før
Det finnes ingen regler for gode dikt
utover den orden hvert dikt setter seg selv
Et dikt er en tilstand i språket
der hvert ord er stemt til akkurat dette
diktet, Uovervinnelig, ikke usårlig
Evig, ikke udødelig
Historie
Husker du da vi var nyforelsket
og trodde at det var fordi vi lignet hverandre
VI som ikke ligner på oss selv engang
Med kjærtegn ransaker vi hverandre
Fordi vi vil lære hverandre å kjenne, sier vi
Og leter i virkeligheten etter oss selv
Den dagen jeg kan fortelle deg klart
hvorfor jeg elsket deg, det er den dagen
jeg forteller deg at jeg ikke lenger elsker deg
De (Nattmaskin)
De klemmer sine barn inntil seg og ler
omfavner sin elskede, tar vare på sine venner
med samme kraft som de forandrer arvestoff
utrydder planter og dyr og forgifter vannet
De dømmer, fordømmer og forfølger andre, med
samme lidenskap som den de viser seg frem i
når de dyrker sin gud, skaper levende kunst
og storslagne minnesmerker, helbreder syke
og skaper sykdommer, frigjør bevisstheten
og fanger den inn i en magisk vev av bilder
gjør kloden til ørken mens de bygger byer
som natten kan sees fra stjernene
De er ikke uhyrer, De er mennesker
Frykt ikke for tidens furer på din panne, men frykt for angerens furer i ditt hjerte.
~ Johan Olof Wallin
Et av tegnene på alderdom er at du må bære sansene dine rundt i veska - briller, hørselsapparat, gebiss.
~ Kurt Strauss
Rynker går i arv. Foreldrene får dem av barna sine.
~ Helen Hayes
Ingen blir gammel bare ved å leve lenge. Vi blir gamle av å undertrykke våre idealer. År kan rynke på huden, men å gi opp entusiasmen, rynker sjelen.
~ Samuel Ullman
Kvinnen frykter ikke alderen. Hun frykter bare mennenes mening om gamle kvinner.
~ Jeanne Moreau
Døden er den største greia som finnes, det er derfor de har spart den til slutt.
~ ukjent
Hver alder har sine fordeler, man oppdager det bare for sent.
~ ukjent
Overalt hvor vi befinner oss - er vår blotte tilstedeværelse en form for visuelt slag midt i vellykkethetens og konformitetens solar plexus!
Hva er det som gjør at tykke mennesker virker så uhyre provoserende på sine omgivelser? Og hvorfor er omverdenen så voldsomt opptatt av oss som er tykke?
Fra alle hold kommer det forbud (mot å spise - så mye), påbud (om å slanke seg - i hvert fall spise mindre) og tilbud (om alskens remedier, kurs, opplegg og bøker som skal hjelpe oss til å bli mindre).
- Hvorfor skal ikke vi få lov til å være som vi er?
Om jeg ikke har idealvekt kan jeg jo være en ideell kvinne. Personligheten min sitter ikke i mine fettreserver. Om jeg har mislykkes med vekta, er jeg ingen mislykket person.
Egentlig har jeg ikke lyst til å klistre identiteten min opp til noen form for logoer, det være seg av religiøs, politisk eller kommersiell art. Jeg ønsker å være et bevisst medmenneske, som tar fornuftige valg basert på reelle behov.