En god regel er at jo vanskeligere noen har det, desto vondere er det å bli positivt invalidert.
Det å bli møtt med validering når du er lei deg, redd, fortvilet, håpløs, skamfull eller sint, er lindrende. Når du har det vondt, trenger du å kunne tillate deg å føle det du føler, skape mening av det og få støtte til å kunne bearbeide, gi slipp på eller gjøre noe med det. Du har lov til å sørge over det du har mistet. Du har rett til å være sint når du føler deg urettferdig behandlet. Det er helt okay å være redd. Det er naturlig å trenge hjelp for å mestre noe vanskelig. Det er godt når en annen forstår, aksepterer hvordan du har det, og står i noe vanskelig sammen med deg. Validering er selve nøkkelen til dette.
Ulike følelser har også ulike behov. Når du er sint på en som ødelegger for deg, føles det bedre å hevde seg og sette grenser enn å bøye hodet og si unnskyld, slik man gjerne gjør ved skyldfølelse. Når vi er triste, trenger vi at noen forstår og viser oss omsorg. Hvis du prøver å trøste en som skammer seg og føler seg uverdig, vil det kunne føre til at den andre føler seg stakkarsliggjort eller sett ned på. Det vedkommende trenger, er aksept, forståelse og bekreftelse.
Følelser handler om emosjonelle behov. Det betyr at hver gang du føler noe, er det fordi du opplever at et eller flere av dine emosjonelle behov er berørt.
[...] Hver gang du føler, er det altså fordi følelsessystemet har fanget opp informasjon som er viktig for deg, og iverksatt en tilstand i kroppen din for å hjelpe deg med å få noe du trenger. Og når dette systemet fyrer på alle plugger, føles det sjelden som aktive valg. Det bare fyrer.
"Det hadde vært enkelt å jobbe med folk om det ikke hadde vært for de jævla følelsene."
Det meste handler om penger, tenkte Wisting. Follow the money, hadde den anonyme kilden sagt til journalisten i Washington Post da Watergate-skandalen ble rullet opp i 1972 og Nixon måtte gå av som president.
[...]
I tillegg freistar vi med ein ny type forenkla teiknspråk.
Du bruker eit par av teikna, gjerne nokså vilkårleg - det er likevel eit sjumilssteg frå språkløysa. Når eg til dømes held fast hovudet ditt og tvingar opp munnen din for å pusse tennene, klappar du. Det tyder: Syng, hoffnarr, syng! Syng den jævla tannpussesongen med innleving.
Denne dorullnissen du ikkje har laga, kor lenge må vi vente før vi kastar han?
(Regle)
Nattsvart katt sit på låret,
kattsvart natt heile året,
svarte skratt i kvar tåre
og ein smørklatt i håret.
Ein stad i arkivet
den vesle skrivefeilen
som fullstendig endrar
historia.
Jeg tror ikke jeg kan treffe deg mer. Jeg trenger å føle at jeg er et godt menneske, og dette ... dette gjør meg godt, men det får meg ikke til å føle at jeg er et godt menneske.
[...] Nele, som ser på verden og på meg med stort alvor, et alvor som Nele trenger for å beskytte seg. Ikke bli undervurdert. Ikke bli oversett. Ikke bli ledd av.
Postkassen var full, så han. Et reklameblad hang halvveis flagrende ut av sprekken, som i et fluktforsøk.
Å elske seg selv og andre betingelsesløst, også når en ikke fortjener det, gir rom for et liv der feiltrinn er spiren til økt forståelse, vekst og utvikling. "Elsk meg når jeg fortjener det minst - det er da jeg trenger det mest."
Det magiske ordet: Unnskyld!
Ordet unnskyld er et magisk ord når det kommer fra hjertet og derfor er ærlig og troverdig.
Oppfordring:
Bruk kun ordet unnskyld de gangene det føles riktig for deg!
Eg har ikkje greidd å finne på noko nytt forslag, så eg kjem med ein repetisjon av ei bok eg har foreslått før: Allis sønn av Magnhild Haalke!
Boka har fått gode kritikkar -og kanskje den eignar seg godt til diskusjon også….
Jeg synes boken var fantastisk, jeg er glad jeg leste boken først, og så serien.
Personlig så har jeg det slik at er boken lest , så er den lest. Men kommer jeg halveis, og ikke leser resten- så blir den ikke registrert. Bøker er bøker, enten de er korte eller lange.
Det går opp for meg at det ikkje er ord eg fryktar mest her i verda, men stilla.
Hva er ditt eget forhold til døden? Fyller det deg med den ubehagelig frykt? Aksepterer du at det er denne fasen din venn er i nå? Oppsøk andre venner for en prat om dette. Er du klar for å snakke om døden hvis din venn vil? Hva vil din syke venn snakke om? Kanskje ingenting i det hele tatt? Kanskje bare ha en hånd å holde i? Spør!
Hva tenker du om tiden som kommer? Har du lyst til å snakke om det?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si nå, men jeg vil gjerne være hos deg om du vil?
Hva vil du at vi skal snakke om?
Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Hva vil du vi skal gjøre sammen i dag?
Skal vi lytte til musikken vi liker så godt?