Det spørs helt på hvem som spør. Jeg og søstrene mine (og jeg og foreldrene mine) låner gjerne bøker til hverandre, vi er alle forsiktige med bøker. Jeg har noen venner jeg også gjerne låner til, men andre jeg ALDRI ville lånt til. Dette fordi jeg ser hvordan de behandler sine egne bøker. Det kan være fordi jeg har vokst opp med to bibliotekarforeldre, og dermed blitt vant til å ta vare på bøker som om de ikke var mine og skulle videre til neste leser, men får helt spasmer av eselører. Hvis noen hadde våget seg på å lage eselører i mine bøker... Ja, jeg vet ikke engang hva jeg skulle gjort. Det er fullstendig "forbudt" om man låner bøker av meg. Og det sier jeg fra om. Om jeg låner bort pocketbøker, er jeg litt mindre streng mtp slitasje osv., jeg er selv også mer forsiktig med hardback-bøker. Noen av bøkene mine, som min illustrerte versjon av Snorre eller Ringenes Herre, ville jeg ikke lånt bort uansett. Kanskje ville jeg lånt bort Snorre til min niese om hun trengte det i norsktimen eller lignende, men disse bøkene er slike jeg gjerne vil gi videre til mine egne barn, om jeg får noen. Da må de tas godt vare på.

Hun jeg bor med er også glad i å lese, og vi har en stående avtale om at hun kan hente bøker på rommet mitt om hun vil finne noe nytt å lese. Hun tar også vare på bøker, selv om hun noen ganger bøyer pocketbøker som om det var et magasin (der du "bretter" boka sånn at du leser én og én side av gangen).

Når det er sagt: Bøker er ikke porselen. Om det er en kaffeflekk her og der, eller litt slitasje i permene, er det helt greit. Det er bare fint - det viser at boka er blitt lest. Men eselører/bretting av sider, tegning/understreking og så videre syns jeg IKKE er greit.

Din kollega var ganske frekk, syns jeg. Én ting er å være treig med å levere tilbake boka, men du behandler ikke andres eiendeler på den måten. Det bør ikke være nødvendig å si til folk at de må behandle noe bra når de låner det.

Jeg har Kindle også, og den ville jeg ikke lånt bort. Et tips dersom du ikke vil låne bort bøker er å skaffe deg den, så ser ingen hva du leser, og folk syns det er unaturlig å spørre om de kan låne av deg fordi det er en "dings". Det går an å låne bort bøker dersom man har Amazon Prime, men det har jeg ikke anskaffet meg. Der kan du "sende" bøker til andres Kindle for type to uker av gangen.

Utrolig glad for denne prisen. Viktig pris for journalistikken, for rettferdigheten, for sakprosaen og, såklart, for Aleksijevitsj. Leser boka hennes "Krigen har intet kvinnelig ansikt" nå, og syns det er en svært god bok (selv om den er gjennomsyret av et noe gammeldags syn på kjønn). Dessuten er det et svært viktig prosjekt. Aleksijevitsj skriver utrolig godt og levende. Hun intervjuer dem som ofte blir glemt eller som ingen andre tenker på å intervjue. Har veldig lyst til å lese boka hennes om Tsjernobyl, de utdragene jeg har lest er svært gode.

Dette var en slik bok som er delvis forutsigbar, idet du skjønner hva som kommer til å skje (i det store og det hele), men jeg ble likevel revet med i historien og heide på hovedpersonene.

Jeg syns også dette var en usedvanlig god skildring av krigens grusomheter og hvordan selv de menneskene som er gode og moralske kan bli ødelagt og korrumpert av makt og hjernevask. Historien om Otto, Ben og Zamosc var både gripende og grusom. Historiene ble personliggjort mer enn jeg syns de har blitt i mange lignende bøker.

En bok som minner deg på det grusomme mennesker kan gjøre mot hverandre, men samtidig hvor mye integritet og godhet som finnes i menneskeheten.

Tusenar seglar igjen

eg er den vanvettige spådomen din
eg er han som drar ørkenbåten med seg over havet
eg er han som seglar gjennom stormen
av røyk og rust og gribbar og journalistar

eg er den rasande vandringsmannen
eg er han som står litt ute til venstre i argentina-drakt
eg er han som stirer opp på helikopteret
der fotografen sit med sitt auge
eg er han som strekker ut hendene
som om eg var kristus

eg er ho som sit midt i båten
på styrbord side med ein gut på fanget
eg er ho du diskuterer på tv og i lunsjpausen
og i parlamentet og i kommentarfeltet

eg er ho du sleppte bomber i hovudet på i 2011
og som du no vegrar deg for å hjelpe
eg er ho du aldri vil innvilge eit morgongry
eg er ho som aldri får kvile
eg er han guten som held i ripa
heilt øvst på bildet

eg er han som har stranda alt før han strandar
eg er han som du vurderer om du skal plukke opp
fordi du er redd eg skal rasere kommuneøkonomien

eg er raudt blekk, eg er ravnens hyl
eg er den menneskelige flamme
eg er han som hiv pusten
mellom fem skotsalver

eg er ho som er nummer 3279 i statistikken din
eg er ho som river dagane ut av livmora
eg er jenta som må tåe vekta av nettene
og daganes endelause venting

eg er kvinna som blir kutta opp av
grensemaskinpistolen din
eg er guten som er på veg mot ditt
femstjerners hotell og ditt badebasseng

eg er han som ikkje kan svømme
eg er mannen som speidar etter horisontens såd
eg er han som hører gekkoen og geita
og kaias stønning
eg er han som flengar verda di open
eg er mannen på marsj
vi er dei tusenar som seglar igjen

vi er dei tusenar av skuggar som kjem
susande inn i mjølkevegen din
vi er dei som har reist frå denne nasjonen
full av skrot og blod og patronhylser

vi er atten, vi er sekstiåtte, vi er fire
vi er trettito, vi er tjuesju, vi er tolv
vi har namn, vi heiter noko alle saman
vi heiter frank og cilla og amin og hajj og mustafa
vi er tuareger vi er tutsier vi er berberar

vi er dei tusenar som seglar igjen
vi er dei som har brukt alle sparepengane for å
krysse fornufta eller hamne i ein likpose made in china
vi er dei som blir knust mot morgongryet

vi er dei som hylar om vi i horisonten
oppdagar eit øyre som orkar å høre
vi er dei som er gått tom for bensin
vi er dei som bare ber om å få leve
vi er dei tusenar som seglar igjen
- Frode Grytten