"Aldri er tankene så luftige som når jeg våkner langsomt i en seng jeg ikke trenger å stå opp fra, for da tenker jeg på et hav av trær, på trestammer som det må et menneske til - eller en vill storm - for å få overende, som alle peker i samme retning, som om de har fått ordre om det, som soldater, eller gjerdestolper, og vinden som er skogens stemme, sammen med frostknakingen og fuglesangen, insektsurret og regnet, mens snøen ikke sier stort, men det er lyden av kjettinger jeg hører idet jeg igjen står foran den veldige døra og ikke kan finne navnet mitt - jafsende jernbelter og motorbrøl, løpende støvler og rop, mens huset og senga skjelver og hiver på seg som en kaffekopp i en tom løpsk høyvogn."
I regret that it takes a life to lean how to live.
When I was a girl, my life was music that was always getting louder. Everything moved me. A dog following a stranger. That made me feel so much. A calendar that showed the wrong month. I could have cried over it. I did. Where the smoke from a chimney ended. How an overturned bottle rested at the edge of a table.
I spent my life learning to feel less.
Every day I felt less.
Is that growing old? Or is it something worse?
She wants to know if I love her, that's all anyone wants from anyone else, not love itself, but the knowledge that love is there
We had everything to say to each other, but no ways to say it.
She had fallen in love so many times that she began to suspect she was not falling in love at all, but doing something much more ordinary.
"Why do beautiful songs make you sad?" "Because they aren't true." "Never?" "Nothing is beautiful and true."
The end of suffering does not justify the suffering, and so there is no end to suffering.
If I'd been someone else in a different world I'd've done something different, but I was myself, and the world was the world, so I was silent.
Kunne godt vært en kvinnelig, men Amalie Skram tror jeg ikke er tingen. Når man går på videregående er det fint å lese noe på fritiden som ikke inngår i norskfaget.
Jeg kan ikke fordra Johan Harstad, så det kunne jeg nok ikke gitt i gave til noen...!
De bøkene har vi hatt hjemme siden jeg var 12. Har han ikke lest dem til nå, så kommer han ikke til å lese dem nå! :P (Dessverre!)
Hjertelig takk for tipset, det var noe sånt jeg var ute etter! Og Aarebrot er jo en glimrende forteller!
Hei,
jeg trenger noen råd her. Min yngste bror fyller 18 snart og jeg har lyst til å gi han en bok. Han er meget politisk engasjert og smart, men leser ikke noe særlig skjønnlitteratur. Sakprosa er heller hans greie. Jeg som har lest masse skjønnlitteratur vet alltid hva jeg skal gi skjønnlitteraturlesende mennesker, men med min bror vet jeg ikke. Jeg så for meg å gi han en klassiker av en eller annen politisk tenker eller filosof, men jeg tror det kan være av tyngste laget for en som ennå er så ung. (På en annen side skal det jo ikke være for lett heller - og han er meget ambisiøs!) Er det noen som har noen tips?
jeg er mor aleine
jeg har gitt livet mitt videre
det handler ikke om meg lenger
jeg er dødelig nå
åssen kan man angre på et menneske
du er ikke svigermors drøm nå
du er ikke din egen mors drøm engang
eller, alle er vel sin egen mors drøm
jeg veit ikke om det er sant, men det er
livsløgnen folk flyter på
så la oss si det sånn
Dette er kanskje den beste av WoT-bøkene, hvertfall de tidlige bøkene. Her skjer det utrolig mye, du lærer ufattelig mye nytt. Ingen kapitler føles bortkastet. Der de tre første bøkene hovedsakelig handla om Rands vei til å innse hvem han er, og proklamasjonen på slutten av treeren, får denne et helt annet tempo: Nå er han "kjent" og han kan starte sine planer for alvor. Samtidig rystes verden av krig, horder av Trollocs herjer i landsbygdene, the Forsaken (den ondes nærmeste støttespillere, Aes Sedai som gikk over til mørket for tusenvis av år siden) er løse i verden, de mystiske Aiel-krigerne erklærer sin støtte til mannen som har kommet merket ut av deres hellige by, og det hvite tårnet er i ferd med å knuses fra innsiden av opprør.
Alt i alt en utrolig dramatisk og spennende bok.
De innså vel at deres største trussel var dem som allerede hadde fått nøkkelen, og at det viktigste var å prøve å slå dem, heller enn å bruke ressurser på å forhindre folk uten noen reell sjanse fra å ta den første nøkkelen.
Nevnes ikke han og filmen i boka?