Norah siterer Sikre tegn på din død av Torkil Damhaug (side 225)
09:42, 7. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Direktøren hadde tydeligvis gått sammen med partiledere og ministre på et av kursene der man drilles i å unnvike ubehagelige spørsmål uten å framstå som unnvikende.
Norah siterer Klimaprofitøren av Hogne Hongset (side 27)
09:36, 7. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Å bo i by er et fattig liv.
En reiseskildring i Sahara. Som ung mann gjorde Axel Jensen denne reisen, men dette er en roman uten fakta, men med mange flotte skildringer av kulturen og reisen
Tonje Sivertsen siterer Grand Hotel Europa av Ilja Leonard Pfeijffer (side 358)
10:03, 3. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Som forfatter har jeg lært at fortellinger er viktige. Og av deg har jeg lært at et kjærlighetsforhold ikke er annet enn å finne på en fortelling sammen
siljehusmor siterer Under One Roof av Ali Hazelwood (side 37)
19:24, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
"I think she knew that. I think maybe that's why she left me this house, so that I'd have some kind of ... of something. Even after she was gone." My voice breaks on the last word, and now I'm crying. Not full-on bawling like when I watch The Lion King or the first ten minutes of Up, but quiet, sparse, implacable tears that I have no hope of stopping.
siljehusmor siterer Trøst for kalde tær av James Herriot (side 14)
19:23, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg behøvde bare å reise meg opp i sengen for å kunne se tvers over Darrowby til åsene på den andre siden. Jeg stod opp og gikk bort til vinduet. Det ville bli en vakker dag morgensolen skinte på de grå og røde teglsteinene på hustakene, og på de frodige grønne trekronene som løftet seg over alle hagene. Og bak det hele reiste de høye åsene seg i fredelig majestet.
siljehusmor siterer All Things Bright and Beautiful av James Herriot (side 31)
19:22, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
I turned and made my way down the hillside, my arms raw and chafing in my sleeves, my cheeks whipped by the eternal wind gusting over the grass. At the gate I stopped and gazed back at the wide landscape, ribbed and streaked by the last of the winter's snow, and at the dark grey banks of cloud riding across on the wind followed by lakes of brightest blue; and in seconds the fields and walls and woods burst into vivid life and I had to close my eyes against the sun's glare. As I stood there the distant uproar came faintly down to me, the tumultuous harmony from deepest bass to highest treble; demanding, anxious, angry, loving. The sound of the sheep, the sound of spring.
siljehusmor siterer Both Can Be True av Jules Machias (side 41)
19:21, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
I look down at my outfit: red Converse with one of the laces coming untied, sorta fashionably ripped jeans I got at Goodwill, a purple T-shirt with a stegosaurus surfing on the back of a shark. An outfit that could go either way. I brush fur off my stegosaurus. There’s so much more to me than my gender. But people interact with me differently if they think I’m a girl than if they think I’m a boy. And if they read me as a girl during a boy time, or a boy during a girl time, nothing past that feels right. I really want Daniel to read me as a girl.
siljehusmor siterer Both Can Be True av Jules Machias (side 188)
19:18, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
"Tears don't mean you're weak," Iris says. "They mean you care real hard about what's right and good. That takes balls." "Guts," I say. "It takes guts. My mom has no balls and she's a world champ at caring about right and good."
siljehusmor siterer Both Can Be True av Jules Machias (side 84)
19:17, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
While I'm switching, for that week or so, everything feels gross and inside out and bass-ackward until I can settle into what I'm switching to. That "identify as airport" thing Dad said was icky, but it also hit the nail on the head. I hate being in between. It's like when a lousy radio DJ doesn't know how to fade one song into another. That few seconds when both songs are playing but the beats aren't blending and you're like, Oh my god, go back to DJ school. It makes no sense to me how anyone can hang out in between. Or be so comfortable with looking the opposite of how they feel that they're like, This is who I am.
siljehusmor siterer Both Can Be True av Jules Machias (side 172)
19:16, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
None of those situations can be jammed into a neatly defined box. Really, nothing about how it feels to be alive is strictly a one-or-the-other game: happy or sad, scared or mad, hopeful or despairing. Introvert or extrovert. Boy or girl. Kid or teenager. There's a little of each one in its opposite, and that's what makes life so complex and interesting. More painful, yeah, but also... richer. More real.
siljehusmor siterer Both Can Be True av Jules Machias (side 106)
19:15, 1. august 2022 Ingen har det som favoritt.
I press my forehead to my knees and close my eyes and fantasize about living without being ashamed of this. Without constantly needing to apologize for feeling too hard. Without beating myself up every single day for having Big Huge Hairy Heinous Feelings. I wish so hard that people could cry whenever we need to and then get on with the day. Like sneezing or burping or getting the hiccups. A bodily function.
The Book of Accidents er cosmic horror som ble utgitt i fjor. Cosmic horror er relativt et "nytt" begrep, også kalt Lovecraftian horror, som er oppkalt etter nettopp H.P. Lovecraft. Cosmic horror legger mer vekt på det ubegripelige og ukjente fremfor blod, gørr og sjokkfaktor.
Selv liker jeg både cosmic horror og blod og gørr, også kalt slashere. Ja takk, begge deler. Liker selvfølgelig ikke all slags horror, men mye.
Mørk familiehistorie
Wendig skriver om familierelasjon som kanskje ikke er den beste. Familien Graves består av tre medlemmer. Nate og hans far har ikke tålt hverandre noe særlig og når hans far dør, er følelsen for faren den samme. Han får kjøpe farens hus for en dollar og hans kone og sønn, Oliver, "pusher" ham til å flytte, slik at de kan få en ny start. Selv klarer han ikke tanken på å bo i et hus med farens "spøkelse", men blir enig om å gjøre et forsøk. Familien flytter fra storby til et øde sted omringet av natur. Nate må finne ny jobb, kona Maddie har skulpturene sine hun jobber med, og Oliver må begynne på en skole. Han er en sensitiv gutt som han får behandling for, fordi han kan empatisere med sine medmennesker litt for mye. I motsetning til hans forrige skole og sted, klarer han denne gang å skaffe en venn. Dessverre får de andre litt dårlige vibber av ham. Han har også en bok, som han vil at Oliver skal lese, men hvorfor?
Det er også en seriemorder involvert i handlingen som herjet i området da Nash, faren til Oliver var liten. En seriemorder som var besatt av tall. Dette er kosmisk horror fordi man hopper veldig i tid, og verdener som kolliderer inn i hverandre. Vet det høres diffust og vagt ut, men vil helst ikke røpe noe og denne boka er ikke enkel å forklare siden handlingen består av flere lag. Det kan høres ut som en typisk horror bok om hjemsøkt hus og vond fortid, men det er mer enn som så.
Ikke en bok for alle
Har fått med meg at det er mange delte meninger om denne boka, og det gjør meg ekstra nysgjerrig å lese en bok. Jeg er mer på vakt når bøker får bare skryt, men bøker som får delte meninger, hiver jeg meg nesten over for å se "hvilken side jeg lander på". Om jeg vil like den eller ikke. Det er jo heller ingen sjokk at jeg liker bøker andre ikke liker og omvendt. Det slår jo aldri feil.
Wendig skriver godt og saklig. Likte hans nøkterne fortellerstemme og at han tar seg god tid slik at man blir godt kjent med karakterene, omgivelsene og prøvelsene deres. Liker kontrasten mellom realstisiske karakterer og overnaturlige hendelser. Hadde også sansen for at karakterene var en smule negative, og enkelte ganger aggressive. Det gjorde dem mer menneskelige og at de ble utsatt for harde prøvelser. Deres reaksjoner var i samhørighet med opplevelsene deres.
Skjønner hvorfor enkelte ikke liker The Book of Accidents for den kan oppfattes som noe negativ og ikke alle liker dyster horror, men der har du meg for jeg liker det. Jo dystrere og helsvart en horror bok er, jo desto bedre er det. Dette var interessant og fengslende lesing
Fra min blogg: I Bokhylla
Det er ikke mange land som fascinerer meg, men det er to land som alltid har holdt på min interesse, og det er Egypt og Japan. Så hadde nok ikke lest en bok om hvilket som helst land.
Fascinerende land
Grunnen til at Egypt fascinerer, er jo helt klart pyramidene og faroer, men også alt det overnaturlige de trodde på da og nå i ettertid. I ettertid mener jeg at noen fremdeles tror på at det hviler en forbannelse over en berømt farao, og jeg er jo svak for slike ting.
Men Nytt blikk på det gamle Egypt er mer enn som så. Bettum er egyptolog og førstekonservator ved Interkulturelt Museum. Han har også vært med på noen utgravinger. I boka er det også med mange bilder av diverse kunst, pyramider og deler av hieroglyfer, og de fleste bildene har han tatt selv.
Mer enn bare pyramider
I boka er det ikke bare om pyramider og faroer man tenker på når man tenk om Det gamle Egypt, men også om hverdagsliv, hvordan de brukte Nilen, språkutvikling, religion, politikk, om ka sjel, ba sjel og akh sjel, overtro, mumifisering og mye mer. Det er noe for alle.
Ved første øyekast kan boka virke noe pensunaktig og kanskje litt tung. Selv om temaet interesserer meg, var nok det grunnen til at jeg ventet litt med å lese den, men det var ingen grunn til å utsette det, for boka er på ingen måte tung eller skoleaktig. Bettum deler opp innholdet i oversiktelige kapitler og han bruker også litt hunor, så teksten er heldigvis ikke så tørr og saklig som man kanskje forventer på forhånd at den er. Han skriver på en forståelig og ryddig måte, og deler opp teksten med bilder i forskjellige størrelser som er interessant å se på.
Var spesielt nysgjerrig på om Bettum ville ta med biten om Tutankhamon forbannelsen eller ikke, siden dette ikke er en underholdningsbok, men heldigvis skrev han litt om det også ganske langt bak i boka, men jeg er fornøyd. Synes slike ting er interessant å lese om.
Ellers likte jeg å lese om politikk, hvordan man ble farao kunne gå hardt for seg, utsmykningen av sarkofag, gravplyndring og hieroglyfer. Jeg likte det meste jeg leste om i boka, men de temaene fascinerte mest, også om pyramidene, selvsagt. Noe om Det gamle Egypt har jeg lest om litt før og var fint å friske opp igjen i minne, men samtidig lærte man hele tiden noe nytt. Det er ingen tvil om at Bettum vet hva han skriver om.
Dette er en god innføring om Det gamle Egypt både for nybegynnere som akkurat har interessert seg om den tiden, og de som kan en del om det fra mfør, men som kanskje vil friske opp hukomelsen en smule. Boka inneholder mye fakta og en dose mystikk.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse)
Tonje Sivertsen siterer Grand Hotel Europa av Ilja Leonard Pfeijffer (side 225)
16:49, 27. juli 2022 Ingen har det som favoritt.
Folk som innbiller seg at de liker å reise mye og langt, er hedonistiske eskapister. De er på flukt fra seg selv, til tross for at de alltid vil hevde at det å reise gjør at de blir konfrontert med seg selv.
Sist sett
