Jeg husker vi ble pisket gjennom Sult på skolen, og jeg likte det ikke. I flere år var jeg overbevist om at jeg ikke likte Hamsun(!). Så fikk jeg et gammelt eksemplar av Markens grøde av min mor, og var fortapt fra første setning. Det er den beste boken jeg noensinne har lest. Den har jeg lest mange ganger, og den er like sterk og god hver gang. Ved siden av den, er trilogien om August absolutte favoritter. Liker også Pan, Benoni, Rosa, Viktoria, Svermere og Segelfossbøkene. Det er nesten så jeg misunner deg fordi du kan lese Markens grøde for aller første gang og oppdage hvor fantastisk den er...
Jeg synes det er stor forskjell på Harlequin og dagens norske serier. (Jeg begynte nylig på en norsk serie utgitt på 1990-tallet... Kom til bok 6 før jeg ga opp. Jeg har ingenting i mot å lese om erotikk, men for min del ble det litt påfallende at samleie/voldtekter/seksuelle fantasier gjerne ble beskrevet 10 ganger i hver bok på ca 250 sider... Synes betegnelsen husmorporno passet godt på den, men ikke på de nyere seriebøkene jeg har lest) Jeg har ikke fullført noen Harlequin-bok, men jeg har skumlest i et par av dem... (Det skal sies at også disse var fra 1990-tallet, så det kan hende at kvaliteten er hevet betraktelig.) De norske seriene som jeg har lest (deler av) nå, er i hvert fall mye bedre skrevet enn de gamle Harlequin'ene som kom meg i hånde, og det er heller ikke noe voldsomt fokus på erotikk. Når det er sagt; jeg liker serier, og jeg likte V. Holt godt som tenåring i alle fall. "Heltene" i Stormfulle høyder og Jane Eyre (E og C Brontë) ligner mye på dagens seriehelter, synes jeg. Vakre, mystiske og kanskje litt farlige. For min egen del synes jeg det er deilig å drømme meg bort til en verden av romantikk og masse drama i blant. Det er avslappende. Jeg leser det som ren underholdning.
Sist sett
