Mymlen. Hun er også halvsøster til Snusmumriken.
Takker og bukker. Morsomt å høre om Bleie som blei til Blai. Hehe.
Men nå er jeg tom for spørsmål, så noen andre får slippe til. :)
Noen bøker er tidløse ... :)
Nobelprisvinner Tranströmer og Robert Bly. Jeg kjenner til boka med brevene. Den het Air Mail, tror jeg.
Absolutt, Lillevi. Dette er en av de bøkene en litteraturinteressert forventes å ha lest. Kort og lettlest er den også. :)
Riktig svar og god utdyping!
Romanen ble utgitt i 1951.
Hvilken verdensberømte roman starter slik:
If you really want to hear about it, the first thing you’ll probably want to know is where I was born, and what my lousy childhood was like, and how my parents were occupied and all before they had me, and all that David Copperfield kind of crap, but I don’t feel like going into it.
Kan noen navn på roman og forfatter?
Det er helt riktig!
Skulle satt Detektiv i anførselstegn. Han er vel egentlig psykiater eller noe sånt. :)
Detektiven i André Bjerkes krimbøker, skrevet under pseudonymet Bernhard Borge.
En norsk kjent og nålevende forfatterinne har skrevet en glimrende bok om hvordan en mor kan forsømme sin datter men være en god mormor for sin datterdatter. Det meste av boken foregår i København. Hva heter boka og hvem er forfatteren?
Helt riktig.
Jeg har trukket bredest på smilebåndet av Populærmusikk fra Vittula og Klokken i Makedonia. :D
Den norske forfatteren som vel har tatt mest til orde for bruk av naturvitenskap som tema i skjønnlitteratur, er Gert Nygårdshaug. Han har til og med kritisert norsk samtidslitteratur for å være altfor navlebeskuende, mens de store naturvitenskapelige trender i verden forbigås i stillhet. Selv har han valgt å bruke naturvitenskapelige temaer for å skape politiske poeng i sine egne bøker, for eksempel i Mengele Zoo, i Prost Gotvins Geometri og mer eller mindre gjennom hele 10-binds serien om Fredric Drum.
Jeg synes Natalie har forklart dette veldig godt nedenfor. Jeg har bare lyst til å tilføye at mange skribenter og forfatterspirer gjør den bommerten at de bruker mye tid på å vaske språket tilnærmet perfekt i et tidlig stadium i skriveprosessen. En redigering betyr ofte at store deler av manus må skrives på nytt. Derfor er språkvasken det aller siste man gjør.
Lurt å lage en ny tråd, Kjell. Her er mitt første spørsmål:
I 1937 utkom en roman i Polen som på 60- og 70-tallet nærmest fikk kult-status i intellektuelle kretser, og som fortsatt regnes som et hovedverk i verdenslitteraturen og opptakten til absurdismen. Dag Solstad har hevdet i intervjuer at romanen var inspirator for hans egen debut "Irr! Grønt!".
Hva het romanen og forfatteren?
Ja, de vise herrer har sikkert rett. Og da er en rusten litteraturviter vis nok til å melde pass. :)
Og svaret Jonas av Bjørneboe er allerede gitt. :)
Nå skjønner jeg hvor du vil hen. Bjørneboe kalte de lærerne som bare tenkte på elevenes effektivitet for salamandere i boka Jonas. Selvsagt kan salamanderne i Capeks bok oppfattes som en effektiv industrimaskin, men det blir likevel et skjevt bilde, da det er menneskene i den vestlige verden som skaper salamanderne om til dette effektive maskineriet for å tjene storkapitalen i vesten, slik det er skildret i Capeks bok. Om han da i det hele tatt har tatt begrepet fra Capeks roman. Det kan jo hende han valgte bildet salamander kun fordi dyrene i seg selv virker følelseskalde og mekaniske i sine bevegelser.
Denne bruken av ordet salamander kan neppe stamme fra Capeks bok. I boka er salamanderne ofrene, som misbrukes inntil det går riktig galt. De fleste tolkere mener at salamanderne er en metafor for jødeforfølgelsen på 30-tallet.