Bokelskere.no

For meg, som ikke er særlig kjent i Oslo, fikk dette preg av en litt for personlig byvandring med forfatteren som nostalgisk vegviser, til steder og bygninger jeg ikke har hatt noe forhold til og som ikke finnes lenger. Et slags filmmanus, kanskje? Personer fra de tidligere bøkene dukker opp og skaper situasjoner som jeg ikke ser poenget med, og Gaustad er fortsatt en sentral arena for - ja for hva da? Har LSC tenkt seg enda ei bok?

Her er det sannelig både hummer og kanari - jeg burde kanskje ikke ha lest boka fra perm til perm, det kan bli litt i overkant av hva en greier å fordøye. Men jeg har stort sett blitt underholdt gjennom hele boka, av alt fra Waglens "hitman-historie" med "forviklingar", til de omsvøpsløse pubertetsdrømmene med sine innslag av hverdag og virkelighet. Og plutselig, midt i ei uendelig lang liste over opptegnelser fra minneboka, faller blikket på et minne som får latteren til å boble opp i halsen! Sakligheter, banaliteter, naiviteter og sarkasmer i ei uforlignelig hovlandsk blanding, servert i en uforlignelig hovlandsk språkdrakt. (De som har omtalt Tore Renbergs bøker om Hillevåg-gjengen som usmakelige på grunn av rått og vulgært ordforråd, vil garantert ikke like denne boka!)

Jeg er imponert over forfatterens kunnskap på kulturområdet. En del av referansene til musikk, litteratur, film og billedkunst gikk meg trolig hus forbi, men noen traff innertier og førte meg tilbake til mi egen minnebok fra levd liv. Et overflødighetshorn! (Men originalutgaven fra 1999 ville sannsynligvis blitt i meste laget ...)

Tidligere kunne jeg lese så mange som fem bøker samtidig, men dette har jeg for lengst gått bort fra, siden det rett og slett ble for mye å holde styr på. Og det var ganske vanlig, som du skriver, av noen av dem fikk mer oppmerksomhet enn andre (f-eks pga mer underholdningsverdi, spenning mm). Det var også vanlig at minst en av de 5 bøkene ble lest mer overflatisk.
Derfor har jeg satt en grense på maks to bøker samtidig, gjerne en skjønnlitterær bok og en fagbok. Langt mindre stress nå :)

Jeg har ikke lest mange av hennes bøker, men siden jeg var på Kreta-ferie, fant jeg ut at denne måtte være aktuell som ferielektyre. Det ble ingen stor opplevelse. Alle reiseskildringene var både interessante og spennende, men det ble litt for mye av det gode etter hvert. Og selve rammefortellingen endte så banalt og "lettvint" at det ødela hele historien.

Artig tema! Det er fascinerande å sjå kor ulik lesesmaken er.

Eg likar lister, men listefunksjonen på denne sida har eg aldri skjønt og aldri brukt.

Av dei ti på lista di har eg lest (og likt!) Menn som hater kvinner og avbroteRingenes herre. Dei andre er anten uaktuelle eller ukjende for meg.

Her er eit utval av ganske kjende bøker som eg har avbrote, 5 norske og 5 utanlandske, samt grunngjeving:

• Terapeuten av Helene Flood - kjedeleg, uinteressant
• Kjære av Linnea Myhre - ekstremt uinteressant
• Halvbroren av Lars Saabye Christensen - kom aldri i gang
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn - irriterande hovudpersonar
• 304 dager av Simon Stranger - likte ikkje lydbokstemma (forfattaren sjølv)
• Mi briljante venninne av Elena Ferrante - kjedeleg og (til dei grader) oppskrytt
• Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgisson - mista tråden, dersom det er nokon tråd der
• Billie av Anna Gavalda - kom aldri inn i handlinga
• Gravlunden i Praha av Umberto Eco - forventa noko Rosens navn-liknande og vart skuffa
• Ringenes herre av J.R.R. Tolkien - jada, eg har prøvd. Eg har også prøvd å sjå filmen. Orkar ikkje, verken bok eller film.

Bokbua har et eksemplar til 150 kroner. Beskrives som "ulest".

Jeg har lurt på det samme, men tror noe av det kommer av de bøkene jeg velger å lese nå, i en alder av 77. Ofte er det bøker som krever litt ekstra oppmerksomhet og kanskje også litt blaing i leksika og andre kilder. Men antall leste bøker i år skiller seg ikke nevneverdig ut fra antallet i tidligere år, så jeg stoler fortsatt på egne åndsevner.

De er vel vesener som kan tilsvare Tove Janssons hattifnatter, kanskje?

Denne må jeg visst lese. Stanley var en av heltene fra barndommen, i hovedsak "promotert" av lørdagsbarnetimens hørespillserie en gang på femtitallet. Både han og flere av disse fordums heltene har nok godt av å bli plukka ned fra pidestallen!