Bokelskere.no

American Gotich ble malt av Grant Wood i 1930 - og er dermed ikke et produkt av Haugeruds fantasi. :)

Begge bøkene er lest - samt flere andre av hennes psykologiske thrillere. Men i forhold til andre krimforfattere - synes jeg Rendell's romaner er "snille". En forfatter i samme sjanger er Jim Thompson. Hans bok The Killer Inside Me - ga meg gåsehud så det holdt - samtidig er det en av de beste krimbøkene jeg har lest.

Og godt er det! :)

Ruth Rendell's bøker er fine for avslapping, hvis du liker litt spenning. Det som tiltaler meg ved Rendell, i motsetning til enkelte andre krimforfattere, er at hun dveler ved selve krimgåten og sjelden går i detaljer om blodige former for grusomheter og drap.
Ifølge en gammel bokliste jeg har, så eide jeg ca 50 av hennes bøker frem til 2008. Ifra 2009 så er bøkene jeg har lest vært på ulike Kindle-utgaver. Så, ja jeg har lest og avbrutt en del bøker av Rendell gjennom årene, men skal jeg anbefale deg en ekstra god en - må jeg gå i tenkeboksen. :)

Den britiske krimforfatteren Ruth Rendell døde i dag.

While most of the things you've worried about have never happened, it's a different story with the things you haven't worried about. They are the ones that happen.

Jeg sender deg gode tanker om lettere dager med økende leselyst og konsentrasjon!

April har vært varierende på lesefronten. I går ettermiddag hurtigleste jeg John Sandford's siste bok Gathering Prey. Vanligvis leses hans bøker på lange flyturer, men siden boken havnet på Kindle'n, og det er noen uker til neste lange flytur, ble den konsumert i går. Etter gårsdagen vet jeg at John Sandford's bøker bør leses i luften, avbrutt av strekk på beina, mat, slumring og dobesøk. Boken krever null konsentrasjon. Og ja, jeg husker innholdet, men jeg glemmer det med god samvittighet i løpet av noen dager. :)

Måneden har også bydd på relesing av noen av Erling Christie's dikt. I etterordet i diktsamlingen - og undring rører vår uro, skriver Jan Erik Vold: Det at Erling Christie falt i en trapp og ødela hodet sitt i påsken 1960 var noe av det verste som kunne skjedd ung norsk diktning akkurat da. Erling Christie var en poet/kritiker som trodde på ordets makt, som visste at diktet var den eneste rene tale og som greidde å holde hodet klart når talen kom til den "engasjerte poesi: Å diskutere poetens politiske engasjement, er omtrent like fruktbart som å diskutere politikerens poetiske engasjement. Poetens fremste engasjement består i å skrive god poesi, i å være en god poet - ikke en god amatør på den politiske talerstol. Jo sterkere kravet om at poeten skal engasjere seg politisk - jo svakere troen på poesien.

Lengst inne.
Lengst inne
der vår kjærlighet er ensom
uten ord og ords bedrag

Lengst inne
der vår svakhet føder svakhets
grenseløse styrke
Er vi alltid sammen
uten krav og løfters nederlag

Lengst inne
Er vi alltid sammen
vergeløst
og tryggere enn alt.

Nevnes bør også Colm Toibin's roman Nora Webster.
En stillferdig og fascinerende bok om en førti år gammel enke med fire barn i en liten by på sør-østkysten av Irland på slutten av 1960-tallet.
Hadde jeg kastet terninger - ville denne boken skåret veldig høyt!

Hvis du søker på Åse-Marie Nesse hos bokelskerne - dukker det opp flere dikt av henne. Jeg ønsker deg også en god jakt!

Årgangar.

Vi blir den vi er
med åra
berre enda meir enn før
vi blir skarpare i kanten
eller rundare, mildare
noen blir som fin gammal vin
andre minner mest om malurt
alt etter jordsmonn og temperatur
eventuelt tidlege frostskader
mor, du er mjølk og honning
ein rest av den opphavelige uskyld
i skaparverket
sjølv nå
når alle daglege demningar er borte
fløymer dine kjelder uten grums

Åse-Marie Nesse
(29.04.1934 - 13.07.2001)

Eventyr

Og guttongen låg i en yr fantasi
med feber mens slekta gikk sakte forbi,
dom snufse og gret og sa "stakkars'n Kal" -
da kom det ei hæinn som var varsom og sval.
"Du ska vara med meg du, " sa dauen.

"Å det er nå så mye je skulle ha gjort
og bedt omforladels ved himmelens port,
je sa så my' stygt om a Martina Eng,
je kæin itte vente no paradisseng."
"Ho har sagt litt om deg og." sa dauen.

"Og slik som je ljaug, je var æiller som folk,
je er skuldig a Klara for tre liter mjølk,
je fekk med ei krone og enda litt tel
og det vart tel coca og en karamell."
"Je ska ta det på hemveg," sa dauen.

"Je trudde at dauen var fali og stygg,
men du leie meg du, du er rolig og trygg.
Nå er je så trøtt, får je legga meg ned
i armkroken din der je trur je får fred?"
"Ja, her ska du såvå," sa dauen.

Alf Prøysen (1914-1970)

Kjempemessig, enestående og flott! Takk til deg, Julie!

Reiseforberedelsene til Den Dominikanske Republikk - kan godt inneholde The Feast of the Goat av Mario Vargas Llosa. Jeg anbefaler deg også å ta en titt i Caribbean Review of Books, der vil du finne tips om hva som rører seg i det litterære Caribbean i dag.
Og om du tar på deg syvmilsstøvlene så kanskje du rekker denne litteraturfestivalen også.

Det holder muligens med litt litterært hundeliv. :)
Kanskje Berre ein hund av Per Sivle - eller av litt nyere dato: Disney's 101 Dalmatians.?

Kune ikke dy meg siden så mange hunder er bokelskere eller omvendt. :-)

Det er mulig at jeg gjentar meg selv, men jeg velger disse linjene fra Eduardo Galeano's Stories of Almost Everyone til de av dere som ikke har lest noe av ham, men som sannsynligvis har kjennskap til hans kollega fra Portugal.

Pessoa's Persons

He was one, he was many, he was everyone, he was no one.

Fernando Pessoa, sad bureaucrat, prisoner of the clock, solitary author of love letters never sent, carried an insane asylum around inside himself.

Of the denizens, we know their names, the dates and even hours of their births, their astrological signs weights, and heights.

And their works, because they were all poets.

Alberto Caeiro, pagan, mocker of metaphysics and other intellectual acrobatics that refuse life to concepts ,wrote burps.

Ricardo Reis, monarchist, Hellenist, child of classical culture, who was born several times and had several astrological signs, wrote constructions.

Alvaro de Campos, engineer from Glasgow, vanguardist, who studied energy and feared losing his zest for life, wrote sensations.

Bernardo Soares, master of paradox, prose poet, scholar, who claimed to be an unwilling aide in some library, wrote contradictions.

And Antonio Mora, psychiatrist and nutcase, interned at Cascais, wrote lucubrations and locobrations.

Pessoa also wrote. When the others slept.

Eduardo Galeano Interessant artikkel fra theguardian.com

Nei, en firer er sikkert ikke verst. :)
Jeg har aldri lest en bok av Jeffrey Archer, men jeg har lest noen omtaler og salgsfremstøt av bøkene, pluss at jeg har hørt andre snakke om dem. Ut i fra dette forekommer bøkene litt "lette og klisjeaktige", og forfatteren har ikke fristet meg til nærmere bekjentskap. Jeg er sannsynligvis forutinntatt, men det er så mange bøker som frister mer!

Eduardo Galeano er død

Godt skrevet omtale, jeg skygger unna boken. :)

Siden du befinner deg i den litterære fugleheimen - kan du ikke snike deg unna The Raven av Edgar Allan Poe.

Et godt dikt kan sikkert ikke gjengis for ofte, men siden Hedvig siterte Jeg holder ditt hode av Stein Mehren, 4 - 5 dikt nedover i tråden her, holder det for mitt hode en stund til. :-)