Ava som svar til Ava :
16:19, 3. september 2024* Diskusjon: Hvor stammer ordet "lesehest" fra? + andre ord og uttrykk:
Om bogorm står følgende i Etymologisk ordbog (Falk og Torp)
Bogorm, sv.bokvurm (ogsaa bokmal, egentl. «bokmøl»), af nt. bökerworm = holl. boekworm, nht. Bücherwurm, eng. bookworm. Betegnelsen er overført fra bogmøllene paa lidenskabelige læsere. Det sv. ordet betegner ogsaa «orm el. lidenskab for bøger».
I Bevingede ord (ved Evensberget og Gundersen) står følgende om bokorm:
Bokorm, lesehest, bokelsker; sannsynligvis oppstått av at bokorm på mange språk er et navn på larver av f.eks. billeslekten Anobidae, som eter papiret i bøker og borer ganger i det.
Den overførte betydn. kan stamme fra Åp. 10,9, der en engel kommer med en liten bok og sier: «Ta boken og spis den». Cicero bruker uttr. devoro om å lese bøker ivrig, «sluke» dem.
——-
Er man plaget av små bokormer - forsvinner de etter noen uker i fryseren - deretter kan lesehester og større bokormer glede seg over bøkene.
Ava som svar til gretemor :
15:55, 3. september 2024* Diskusjon: Hvor stammer ordet "lesehest" fra? + andre ord og uttrykk:
Tar opp tråden din - den er aktuell igjen, Grete. :)
Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Kolbein Falkeid (1933-2021)
Kolbein Falkeid skrev diktet i savnet og sorgen etter datterens død.
Disse dagene, dette livet - dikt vi har sammen
I utvalg ved Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter
Takk for hyggelige ord, Lillevi!
Jeg ønsker deg en god og minnerik kveld sammen med barnebarna og familien!
Og - du har helt rett - Prøysen er aldri feil! -:))
Når elevene starter på Senior-året sitt på High School i USA feires det ofte med overrekkelser av konvolutter med gode ord og hilsninger fra familie og venner. I år startet ett av barnebarna mine på Senior-året sitt. I tillegg til lykkeønskninger la jeg ved dette diktet av Kenn. Nesbitt. Jeg tenker at litt humor og en pust i bakken er like viktig som all verdens velmente råd.
Good Morning, Dear Students
«Good morning, dear students,» the principal said.
« Please put down your pencils and go back to bed.
Today we will spend the day playing outside,
then take the whole school on a carnival ride.»
«We’ll learn to eat candy while watching TV,
then listen to records and swing from a tree.
We’ll also be learning to draw on the walls,
to scream in the classrooms and run in the halls.»
«So bring in your skateboard, your scooter, your bike.
It’s time to be different and do what you like.
The teachers are going to give you a rest.
You don’t have to study. There won’t be a test.»
«And if you’d prefer, for a bit of a change,
feel free to go wild and act really strange.
Go put on a clown suit and dye your hair green,
and copy your face on the Xerox machine.»
«Tomorrow it’s back to the regular grind.
Today, just go crazy. We really don’t mind.
So tear up your homework. We’ll give you an A.
Oh, wait. I’m just kidding. It’s April Fools’ Day.»
Kenn Nesbitt
People do not pass
away,
They die
and then they stay.
Naomi Shihab Nye
Voices in the Air
Poems for Listeners
After my speech, His Holiness thanked me and added, for everyone in the room: «We must pray for Nancy so that we rid her of her negative attitudes.» That one act speaks volumes about why so many around the world continue to embrace the Dalai Lama’s message of peace: he believes in peace and compassion even for adversaries. He wants actions to be motivated by positive associations, not negative ones. But try as I may to follow his guidance, to rid myself of negative attitudes, to be a positive warrior for Tibet, I cannot stay silent about how the Chinese authorities use economic leverage and brutality to silence the voices of Tibet’s friends.
If we as Americans do not speak out about human rights in China because of commercial interests, then we lose all moral authority to speak out about human rights abuses in any other country in the world.
I’ve had a lot of conversations with this man, and at the end of nearly all of them, I think, Either you are stupid, or you think that the rest of us are.
Whatever differences occur in the legislative debate, it is always important to respect others’ points of view - but it is necessary to trust that the people you are working with speak the truth. «Truth» is a word that Donald Trump exploits but never engages in.
Donald Trump himself set the tone for his term at that first meeting. While I wanted to believe that he would value the dignity of the office and move beyond his name-calling - «Crazy Nancy,» «Crooked Hillary» - it quickly became clear that the man in the Oval Office was even worse than the one we had seen on the campaign trail. So many things with Trump were theatrics. He invariably tried to make the moment about him or his insults.
Ormeljod
Eg låg inni Lysnedalen
med smeden frå Kjos, du veit,
og gjætte på slaktesmalen
for bonden på Øvre-Tveit.
Der tok vi ein orm i tuva,
ein fræsande eitergast,
og slengde han beint opp i gruva
der glohaugen glødde kvast.
Vi såg han i verk seg krulla
då elden i kjøtet svei:
han låg der isamanrulla
og vilt seg på gloa vrei.
Men brått stod han strak på halen,
i dauden for siste gong,
og kaldt gjenom Lysnedalen
vi høyrde kor ormen song
Ein kvislande låt som trengde
frå ormen i elden ut,
og sylkvass til vers seg sprengde,
med kraft som ein iskald sprut.
Det var som ein straum av galdrar
som blindt seg or svelgen braut,
frå ein som i alle aldrar
med urette lida laut.
Vi høyrde den ville kvide
som skreik frå den dømde liv
som veit det skal dauden lide,
og verjelaust mot han driv.
Vi høyrde det skrik i våde
som stig frå den dømde sjel
som ikkje veit von um nåde,
og tiggar om liv likevel.
Men tonen skar av i hat, han,
som knivseggja kald og kvass.
Det var som eit skrik frå Satan,
I skjerande spott og trass
mot Gud og hans milde menner,
som andar i kjærleik rein,
og midt i sin kjærleik brenner
ein bortstøytt og einsam ein.
Og ormen med blodhat anda
si gift i den ville låt,
til tonen med sorg seg blanda,
og skolv som i vonlaus gråt..
Det var som han helsing sende
til villmarka stor og still,
at no var hans dag til ende,
og no stunda natta til.
Vi stod der av redsla fylte
då ormen si våbøn bad,
og smalen stod kring som trylte
og skolv liksom ospeblad.
Slik stod vi i sumarkvelden
og høyrde kor skriket steig,
til ormen i turrkvistelden
som kol ned i oska seig.
Jakob Sande (1906-1967)
Då Gud heldt fest i Fjaler
Den Norske Bokklubben 1974
I was nominated by my colleagues to be Speaker. As I approached the podium to accept the honor, our new caucus chair, Rahm Emanuel, whispered in my ear, «Your parents would be so proud.»
I was taken aback by the comment. Why would my parents be proud? They did not raise me to be Speaker. They raised me to be holy. After having six sons, my mother wanted me to be a nun.
Fire and Ice
Some say the world will end in fire,
Some say in ice.
From what I’ve tasted of desire
I hold with those who favor fire.
But if it had to perish twice,
I think I know enough of hate
To say that for destruction ice
Is also great
And would suffice
Robert Frost (1874-1963)
The Columbia Anthology of American Poetry
edited by Jay Parini
On Being Brought From Africa to America
Twas mercy brought me from my Pagan land,
Taught my benighted soul to understand
That there’s a God, that there’s a Saviour too:
Once I redemption neither sought nor knew.
Some view our sable race with scornful eye,
«Their colour is a diabolic die».
Remember, Christians, Negros, black as Cain,
May be refin’d and join th’ angelic train.
Phillis Wheatley (1753-1784)
The Columbia Anthology of American Poetry
Phillis Wheatley (born c. 1753, present day Senegal?, West Africa - died December 5, 1784 Boston Massachusetts, U.S.) was the first Black woman to become a poet of note in the United States.
She was captured in West Africa and taken to Boston by slave traders in 1761.
Ava som svar til Lillevi :
18:57, 27. juli 2024* Diskusjon: Eier av en bok eller flere bøker / kuriositet
En gang på nitti-tallet var jeg tilstede på en tale/ forelesning med Umberto Eco. Det var en aparte opplevelse. Eco talte på italiensk med to translatører til stede - en fransk og en engelsk.
Han snakket om viktigheten av biblioteker - og den betydningen offentlige bibliotek hadde hatt for ham.
Han fortalte om sin bestemor som hadde 5 års skolegang og var en flittig bruker av stedets bibliotek. Flere ganger i måneden tok hun veien innom og lånte bøker til seg selv og barnebarnet. Hun lånte historiebøker og skjønnlitteratur av kjente klassiske forfattere som Victor Hugo, Balzac, Dostojevski osv…… og Ibsen! (hvis translatøren oversatte riktig).
Og lille Umberto ble kjent med verdenslitteraturen. :)
Det ble også fortalt at etter hans død skulle hans private bibliotek komme offentligheten tilgode.
Noe som også har skjedd.
Grøne eple
Sumaren var kald og regnfull.
Epli var grøne og flekka av skurv.
Men eg plukkar og sorterar
og staplar kassane i kjellaren.
Grøne eple er betre enn inkje.
Bygdi ligg på 61˚ breid.
Olav H. Hauge (1908-1994)
Dropar i austavind, 1966
Jeg mener at en kunstnerisk fantasi av et eller annet slag ikke så mye er noe som må forstås, men snarere noe man bruker til å forstå. Den er et redskap.
Vi skal ikkje sova
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
Ho er for ljos til det -
Då skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.
Då skal vi vandra isaman ute
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta
som krusar med dogg vårt hår.
Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng
men vandra i lag under bleikblåe himlen
til fuglane lyfter veng.
Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgongry.
Aslaug Låstad Lygre (1910-1966)
Disse dagene, dette livet
Dikt vi har sammen, i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter
Å leve sammen
Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen ville slippe taket
For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri turde gi henne
Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått
Stein Mehren (1935-2017)
Jeger den jeger. Alltid en annen
Utvalgte dikt 1960-2009
Aschehoug 2012
Sist sett
