Bokelskere.no

Natten - kommer noen voksen noen gang til å fatte hva natten er for et barn? Der var netter - det var umulig å komme gjennom dem. På grunn av uro? Søvnløshet? Joda, det og. Skrekk? Jeg vet ikke. Det at det var natt. Nattens mysterium.

Jeg fikk sykkel da jeg var ti år. Det var nesten enestående. Det var bare èn gutt i klassen som hadde sykkel før meg, men så hadde han også egg og ansjos på skolematen.

Dette å få en sykkel under enden - det utvidet med ett erkjennelsen på en måte som bragte alt innen rekkevidde. Så bar det i rask galopp - til Drammen. Min venn og jeg fikk det plutselig med å sykle frem og tilbake til Drammen hver eneste søndag. 8-9 mil for en tiåring på den tidens veier; i kraftforbruk svarer det til det tredobbelte idag. Asfalten var på det nærmeste ikke oppfunnet. Men hvorfor alltid til Drammen? spurte de hjemme. Disse uforstandige voksne. Det var jo en annen by! Geografi! Hva gjorde vi så i Drammen? Spiste vår medbragte mat på en steintrapp. Så pass ublaserte var altså to gutter fra den priviligerte klasse.

Vi må blåse bort støvet som skjuler sannheten om religiøs fanatisme og terrorisme som hjemsøker oss til enhver tid. Det er på tide å våkne og få med seg hva som virkelig foregår.

Alle nye begynnelser virker urealistiske og malplasserte i starten. Men nye verdener blir ikke født av gamle vaner. Tvert imot oppstår de når gamle vaner brytes.

Vi lider under et teokratisk styre der de religiøse lærde kun ønsker lydighet fra sine undersåtter. Samfunnet vårt er så tro mot sine religiøse lærde at deres fatwaer og tolkninger blir sett på som den ultimate sannhet, ja, som noe hellig. Om en fritenker kommer med nye ideer, blir han konfrontert med hundrevis av fatwaer fra et presteskap som kaller ham frafallen og advarer ham mot å bevege seg ut på farlig farvann.
Så skjer det jeg frykter mest; at de arabiske intellektuelle emigrerer i søken etter grønnere gress - langt unna prestestyret.

Til slutt vil jeg gjøre det klart for alle at muslimer i Saudi-Arabia ikke respekterer andre mennesker. De ser på dem som vantro. Hedninger. Enhver muslim som ikke følger Imam Hanbals lære, blir i vår trangsynte verden sett på som avvikere. Så hvordan kan vi bygge et sivilisert samfunn som sameksisterer med 6 milliarder andre mennesker der 4,5 milliarder har et annet livssyn enn oss?

Som samfunn er vi oppdratt og livnært av en kultur som kun tillater èn mening og èn tankeretning.
Gjennom det tankefilteret ses liberalisme som vantro og fornektelse av troen, moralsk forfall som tillater nakenbading og homofilt ekteskap, og alt mulig annet. Alle i samfunnet blir forledet til å tro at dette er sannheten om liberalismens teori og praksis.

Joda, jeg tøffet meg og var stor i kjeften. Men jeg lærte at hvis ikke jeg eier min frihet, så vil andres fordommer og kulturelle eller religiøse krav definere mitt liv.

De eneste gangene jeg var våken, var når noe veldig ekstremt skjedde, for eksempel at noen sprengte opp døra mi eller at strømmen gikk så det ble iskaldt i leiligheten. Slike ting skjedde selvsagt aldri, og jeg ble i sengen.

Med tiden lærte jeg å kjenne på at uansett hvilken historie kroppen din bærer på, så eier du øyeblikket, og i det øyeblikket kan du ta kontrollen.

Vi må absolutt få et skille mellom stat og religion. Det viser seg helt nødvendig å skape et sivilt samfunn. Vi må begynne å snakke ikke om muslimen, men om samfunnsborgeren, hans rettigheter og hans frihet. Kvinnens verste fiende er ikke mannen. Det er religionen. Særlig den monoteistiske religionen, og innen monoteismen, islam.

Det vi har igjen av religionen i dag, er ikke annet enn en drapsmaskin. Daesh flagger med denne forvandlingen av guddommen til en maskin som dreper.

Verden fantes før monoteismen. Den var mangfoldig og rik. Å viske ut myten eller kunsten er det samme som å slukke menneskelighetens flamme.

Livet er ikke en erotisk thriller. Et forhold mellom to individer må bestå av mer enn begjær, hvis ikke havner man i et dragsug av faenskap.
Jeg har selv klikket og krenket i krangler med menn og ikke akkurat oppført meg etter læreboken. Snille menn har tålt det. Og i dag har jeg dårlig samvittighet for at jeg misbrukte makten istedenfor å ta tak i problemene på en real måte.

Rase, religion og kjønn, sammen med fordommer, har hvert eneste år siden jeg debuterte som artist og spaltist, vært som en slags molotovcocktail for mennesker som ikke tåler frittalende kvinner eller menn. Og likestilling er for mange fortsatt svært provoserende.

Verbal vold kan være opptakten til fysisk vold. Og derfor bør man tenke seg om hver gang man tillater seg å slå noen med ord. Man planter kimen til vold når man bevisst ydmyker andre mennesker med ord. Derfor bør det alltid varsles når mennesker blir utsatt for drapstrusler og annen verbal vold. Det er en del av mobbens opphisselse. Før det til slutt smeller.

Arabiske filosofer, særlig dem velsignet med den frie tanke, er vant til å måtte skrive mellom linjene. Bare slik kan de formidle sitt budskap uten å bli uglesett som frafalne eller ateister. Det arabiske samfunnet er programmert til å se alle frie tanker som umoralske - mot religionen og den rette sti.

Den religiøse stats grunnleggende misjon er å drepe den frie tanke og å gå til angrep på tidens ånd og logikk. Målet er å fordumme folket. Det er viktig å blokkere en slik tankegang og forhindre at den dreper folks sjel mens kroppen fremdeles puster og er i live.