Bokelskere.no

Da vi oppdaget at vi fikk muligheten til å reformere de kinesiske mediene, trodde vi at Partiet ville la oss få bruke hjernene våre, og la oss tenke og snakke fritt. Men det gikk ikke lang tid før bakken var overstrødd med kroppene til mange av mine dristige, radikale venner, som hadde blitt ofre for sin egen politiske uvitenhet og sitt overmot. Noen av dem tabbet seg ut og havnet i fengsel, andre ble plutselig arbeidsløse på mystisk vis, mens atter andre aldri kom seg etter tilbakeslaget og holdt seg unna all politikk etter det.

Du må tro på at det finnes en utvei for de kinesiske mediene. Hvis politikken ikke gir oss en åpning, kan vi følge kulturens eller økonomiens vei. Den lange og urgamle Silkeveien ble aldri blokkert av de mange religionene langs veien og heller ikke av de mange språkene langs ruten.

Jeg måtte lære meg å tåle smerter og leve med dem. Jeg måtte lære meg å tåle sult. Det er en pinefull følelse som sløver alle sanser, gjør deg svimmel og får deg til å miste grepet om virkeligheten.

I de åtte og et halvt årene jeg ble holdt fanget, spilte jeg til en viss grad den rollen overgriperen hadde tiltenkt meg. Men jeg aksepterte den aldri som min livsrolle. Jeg ga aldri avkall på min indre identitet, jeg lot ham aldri knekke viljen min. Hadde det skjedd, ville jeg neppe ha overlevd disse årene.

Jeg har alltid ment at den største feilen Kina begikk innen moderne utdanning var den hysteriske opptattheten av å pugge informasjon, på bekostning av grunnleggende ferdigheter i å overleve og evnen til å nyte kultur. Utdanningssystemet er blitt en isolert rørledning. Et barn bruker tolv år på å krype gjennom det, og når det endelig kommer ut på den andre siden, er alt barnet ser bare svart. Barna har ingen retningssans og ingen kunnskaper om livet basert på sine egne sanser og erfaringer. Det vet ikke hvordan de skal nyttiggjøre seg naturens gaver og har ingen idé om hvordan de skal leve - eller hvordan man kan lage tre måltider om dagen.

I dagens Kina, som fortsatt mangler et uavhengig domstolvesen, kan den politiske makten gå løs på vanlige folk. «Hvis en syndebukk trengs, mangler det aldri et påskudd.»

Altfor mye av den kinesiske kulturen er negativ - alt dreier seg om å holde tritt med naboen og klage på alt mulig. Det er en mørk regnværskultur. I Vesten er det tillit og respekt mellom folk, som alle har den samme muligheten til å tenke selvstendig og følge prinsippene for hvordan de bør behandle hverandre.

De siste tiårene har tusenvis av assyrere funnet nye hjem, mange av dem i Sverige og i Skandinavia. Også i Fredrikstad i Norge holder en gruppe assyrere til. Det er planer om å etablere et eget kirkesamfunn i Norge.
«I Midtøsten vil de tvinge oss til å bli muslimer. Det er ingen assyrere som reiser frivillig, bortsett fra et lite mindretall.»

I dag er Kairo en av verdens mest forurensede byer, full av biler, blokker og bygårder, bygget tilsynelatende uten særlig tanke på reguleringsplaner eller offentlig planlegging.

På den ene siden av frontlinjen stod Den islamske stat, på den andre siden peshmerga, de kurdiske geriljakrigerne som i 90-årene hadde kjempet mot Saddam Hussein, men som nå ikke hadde vært i kamp på mange år.
Layth Zaki og familien stolte på at peshmerga-soldatene kunne holde dem trygge. Men 5.august begynte Den islamske stat igjen å rykke frem, nå inn mot Qaraqosh og andre byer i Nord-Irak. De kurdiske styrkene trakk seg tilbake, uten å gjøre motstand. IS' soldater var blitt herdet av borgerkrigen i Syria og hadde fått tilskudd av fremmedkrigere med mange års erfaring fra jihad i Tsjetsjenia, Bosnia og Afghanistan. De hadde rekrutter hvis høyeste ønske var jannah, paradis. Den enkleste måten å komme dit på var gjennom å dø i hellig krig, for Allahs sak. Og ryktet deres gikk foran dem. IS-krigerne var kjent for å være brutale og hensynsløse.

Satire og politisk frihet er noe i retning av uatskillelige i Vesten. Humoren avvæpner makten, og den rammer det profane blikket på tingene inn. Fornuften trenger humor som ramme. Verden tåler nemlig ingen fornuftig betraktning. Kritisk betraktet faller den alltid gjennom, målt med fornuftige mål. Livet er prisgitt tilfeldigheter og ender nødvendigvis i sykdom og død. Selv de mest effektive og ganske likestilte samfunn som de skandinaviske viser seg for en nærmere betraktning å være gjennomsyret av rot, slark og urettferdighet. Ta en nesten hvilken som helst norsk lokaliseringsdebatt som eksempel. Og prosessene bak tåler knapt dagens lys. Den som vet hvordan pølser og politikk blir til, er skeptisk til begge deler, skriver Bismarck. Fornuften skuffes alltid. Bare humor gjør en profan og rasjonell betraktning av verden mulig.

Den politiske satiren har tatt mange former siden Aristofanes. Ved middelalderens hoff var narren en viktig institusjon. Narren hadde nemlig rett til å kritisere kongen, ja til å gjøre ham til latter med sine ablegøyer. I autokratier er det ellers store kostnader forbundet med å fortelle kongen ubehagelige sannheter, noe som gjør at eneveldige makthavere ofte over tid mister grepet om virkeligheten. Når opplysningstenkningen vinner gjennom i det 18.århundret, er det med satiren som våpen. Voltaire, opplysningstenkeren som ble mest lest, var en sylskarp satiriker.
Voltaire var framfor alt religionskritiker. Mellomkrigstidas norske kulturradikalere beundret Voltaires religionsatire og skapte sin egen variant av denne. Arnulf Øverlands Kristendommen - den tiende landeplage er et berømt eksempel.

Hvis du har energi til overs, studer bøker

Hvis du ikke arbeider hardt med din adferd,
og bare studerer den fra bøker,
vil du bare få en overfladisk gevinst,
og hva slags person er det?

Hvis du arbeider hardt med din adferd,
men ikke studerer bøker,
må du utelukkende stole på egne meninger
og være uvitende om sanne prinsipper.

Tre ting kreves for å lære av bøker,
hjerte, øyne og munn.
Alle tre er nødvendige.

Hvis du bruker makt for å tvinge folk til å underkaste seg deg,
vil de ikke gi etter i sine hjerter.
Bare ved å bruke fornuft for å få andre til å gi etter,
vil det ikke oppstå misbilligende ord.

En gang spurte jeg mamma: «Hvis du måtte velge, ville du da at jeg skulle ha gifta meg med en som ikke var muslim, eller forblitt ugift for resten av mitt liv?».
Hun svarte: «Da ville jeg heller at du skal være alene for resten av ditt liv.»

Mamma pleide å si at hun ville klippe av meg vingene, men hun gjorde det stikk motsatte. Hun holdt rundt meg, åpnet et vindu og slapp meg fri.

Et brudd er som en død, tenkte jeg, det gjør mest vondt i begynnelsen, så venner man seg til fraværet og langsomt avvikles den andre, den døde, den fraværende i deg.

Hun øvde seg på kunsten å miste, sa hun, når det likevel ikke var til å unngå burde man miste med stil og godt humør.