Jeg kjøpte 'Holy Cow!' av Sarah MacDonald i Jain Book Depot på Connaught Place i New Delhi i desember 2012, fordi jeg fikk et tips fra en engelsk venn om at denne boka bare måtte jeg lese mens jeg var i India.
Sarah MacDonalds historie om hvordan det var å leve og reise rundt i India fikk etter hvert mange gjenkjennende nikk og småhumrende kommentarer fra meg. Siden jeg også (lik forfatteren) oppholdt meg mye i Delhi, fikk jeg også føle på kroppen hvor tungt det ble å puste i denne tungt og travle, trafikkerte og forurensede hovedstaden i India. Det er ikke til å unngå at man får mange tanker om hvordan i all verden alle menneskene i Delhi klarer å overleve i den støvete, bråkete, eksosdunstende byen.
Sarah MacDonald skriver lettlest på engelsk og har mange gode poeng underveis, og jeg vil nesten si det slik at skal du til India, er dette boka du må lese, helst før du drar dit! Da er du godt forberedt på det meste av det du vil komme til å møte på din ferd gjennom dette forunderlige og fantastiske landet.
Hun beskriver godt hvordan hun opplever India med alle de forskjellige trosretningene som finnes der, hennes egne forsøk på å finne ut av hva som er den reneste og sanneste måten å leve (og dø) på, gjennom mennesker hun møter, gjennom alle reisene rundt i landet, og vi får ta del i alle hennes tanker om livet og døden, tro og tvil.
Boka inneholder mye fakta, og selv om den ble skrevet for en del år siden, så er det meste hun skriver om også aktuelt i dag.
India strever fortsatt med et foreldet kvinnesyn. Jenter er fortsatt mindre verdt enn gutter. Det er fortsatt overskudd av gutter/menn. Forsøplingen og forurensingen av elvene og forsøplingen overalt ellers er fortsatt et stort problem. Altfor mange fattige mennesker lever på gata, under broer eller under nærmeste busk. Her har India mye å rydde opp i!
Men boka har som nevnt mange gode poeng for den som vil reise og oppleve Incredible India,
så les den, - og jeg vil påstå at du vil være ganske godt forberedt på hva du vil møte på din ferd.
He had always seen his self-suffiency as an admirable quality, a way of not imposing upon other people, but he could see now that it was an insult to those close to you.
What doesn't kill me only makes me stronger.
You couldn't do the forgetting until someone else had done the forgiving.
If you can't be alone you join a gang, you drink instead of going home, you marry the first person who comes along because you're scared of going back to an empty house.
They had spent twenty years avoiding one another and he couldn't remember why.
I can see why Buddhism appeals to so many westerners. The Dalai Lama is a superb ambassador; always calm and smiling, he's untained by scandals and bad television shows. HH also practises what he preaches - non-violence, humility and compassion - and he teaches techniques that appeal to western minds. He even demands doubt, questioning and reasoning. It's exciting to hear a preacher say, 'Don't take my word for it, you must question and question.'
This is also a good faith for those of us oriented to individualism, as it offers a spiritual psychology of self-development. And its central tenet is the one thing us rich western kids can't buy - happiness.
By absolving my anger about Christianity I have cleared the last obstacle that stood blocking my readiness for faith. I realise I don't have to be a Christian who follows the church, or a Buddhist nun in robes, or a convert to Judaism or Islam or Sikhism. I can be a believer in something bigger than what I can touch. I can make a leap of faith to a higher power in a way that's appropriate to my culture but not be imprisoned by it.
Takk.
Setter pris på alle tips jeg får! :)
It seems many Indian men have a chronic urinary tract infection - they piss proudly beside the road, up against buildings and in every park. Those with stronger bladders just seem to love the lingam - there are more hands on dicks here than at a hip-hop gig.
India is a man's world. As a result of female infanticide, where girl babies are aborted, undernourished or murdered, there are fifty-two men for every forty-eight women. In northern India the ratio seems higher - in the streets of Delhi and Mumbai gangs of guys are out in force, strutting and swaggering hand-in-hand, smiling and sneering with bravado. It seems no-one can adore them as much as they adore themselves; one of the most popular t-shirts stretched over scrawny chests and pot-bellies this summer declares 'GOD I'M GOOD'.
While India may well have a soft spiritual centre, it's also got a hard head for cash, and its middle class (the biggest and fastest growing in the world) is energetically embracing the products and symbols of western consumer culture.
India is beyond statement, for anything you say, the opposite is also true. It's rich and poor, spiritual and material, cruel and kind, angry but peaceful, ugly and beautiful, and smart but stupid. It's all the extremes.
Godt nytt år!
Jeg har vært bortreist i utlandet over lengre tid, og har nettopp kommet tilbake, så det er helt greit med sent svar.
Jeg er av og til i Sverige, og kommer nok til å se etter boka der. Liker godt å lese bøker på svensk. Det er et godt og behagelig språk både å høre på, snakke og lese, syns jeg.
Ja! Enig i alt du sier her. Jeg fikk sett Taxi, og nå fikk jeg lyst til å friske opp både filmene og boka etter å ha lest det du skriver. Jeg kom nettopp hjem etter å ha vært lenge i utlandet, og føler at jeg har vært borte fra bokelskere, bøkene mine og filmene mine altfor lenge nå. Nå starter et nytt, godt og spennende leseår!
Det var da riktig barbarisk hvor forsømt denne tråden er blitt, jeg måtte jo bla fire sider for å finne tilbake til den. Jeg blåser derfor litt liv i den med et gammelt dikt.
The Flea
Mark but this flea, and mark in this,
How little that which thou deniest me is;
It suck'd me first, and now sucks thee,
And in this flea our two bloods mingled be.
Thou know'st that this cannot be said
A sin, nor shame, nor loss of maidenhead;
Yet this enjoys before it woo,
And pamper'd swells with one blood made of two;
And this, alas! is more than we would do.
O stay, three lives in one flea spare,
Where we almost, yea, more than married are.
This flea is you and I, and this
Our marriage bed, and marriage temple is.
Though parents grudge, and you, we're met,
And cloister'd in these living walls of jet.
Though use make you apt to kill me,
Let not to that self-murder added be,
And sacrilege, three sins in killing three.
Cruel and sudden, hast thou since
Purpled thy nail in blood of innocence?
Wherein could this flea guilty be,
Except in that drop which it suck'd from thee?
Yet thou triumph'st, and say'st that thou
Find'st not thyself nor me the weaker now.
'Tis true; then learn how false fears be;
Just so much honour, when thou yield'st to me,
Will waste, as this flea's death took life from thee.
John Donne.
I never saw anybody take so long to dress, and with such little result.
I desire that we be better strangers.
Bøkene Phoenix 1 og 2 kjente jeg ikke til, men av din beskrivelse og av det jeg kjapt har søkt meg frem til på nett, er de absolutt noe jeg må gå til innkjøp av, om jeg enn må lete i lang tid på antikvariat eller bibliotek (de finnes vel ikke i nye opplag). Slike bøker kan bli uvurderlige når jeg omsider begynner å skrive på masteren, jeg tenker nemlig å skrive om Lawrence. Derfor, mange takk for at du nevnte disse to tekstsamlingene!
Thou art a base, proud, shallow, beggarly, three-suited, hundred-pound, filthy worsted-stocking knave; a lily-liver’d, action-taking, whoreson, glass-gazing, superserviceable, finical rogue; one-trunk-inheriting slave; one that wouldst be a bawd in way of good service, and art nothing but the composition of a knave, beggar, coward, pandar, and the son and heir of a mungril bitch.