Sukk.
Vær så snill å lese boka før du kommer med flere kommentarer. Den inneholder så mye mer enn det lille jeg har sitert. Mine sitater er kun små utdrag fra boka.
Jeg kan ikke sitere hele boka her i mine kommentarer. Jeg har dessuten lånt bort boka mi til noen andre som ønsket å lese den.
Lykke til!
De blir utførlig beskrevet i boka til Hege Storhaug. Hege har vært der og besøkt flere av disse stedene, og har intervjuet mennesker som har tilknytning til disse områdene. Hun henviser også til diverse dokumentasjoner på nesten hver eneste side i boka.
Nok en gang må jeg be om at boka leses før eventuell kritikk.
Jeg frykter at i de større byene i Amerika og Storbritannia kommer en ildebrann av vold, antent av islamistisk retorikk, til å slippe løs blant disse landenes egne wahhabittiske jihadister.
Wahhabittenes mentalitet, deres manglende evne til å tolerere meningsforskjeller og deres maktdemonstrasjoner og bortvisning av alle med en adferd som avviker fra wahhabittenes egen - alt dette er symptomatisk for deres konfrontasjon med resten av verden. Al-Qaida er bare ett uttrykk for wahhabismen.
Min tid i Saudi-Arabia forsterket min overbevisning om at en stringent form for islam (wahhabisme), koplet med en politisert islam (islamisme) er i ferd med å forvolde stor skade i verden. Bagdad, Tel Aviv, Haifa, Kairo, Istanbul, New York, Madrid, London ... Listen over byer som har fått føle islamismens vrede blir bare lenger og lenger. En ideologi sprunget ut av sinne, som den jeg selv en gang var forkjemper for, er ikke bare en trussel mot islam og muslimer, men mot hele den siviliserte verden.
Shariaområdene er for en stor del dominert av kriminalitet og vold. Slike områder har ingen respekt for lover og regler i det landet de bor i, de har jo sine egne sharialover, der kvinner skal være "usynlige"; de er underlagt menn, og unge jenter kan gjerne giftes bort til eldre menn.
Nei, selvsagt er det slik at de aller fleste er hyggelige mennesker.
Det kan vi jo fortsette å si til alle de som hittil er mer eller mindre direkte berørt og traumatisert av en av de mange terroraksjonene som de ekstreme islamistene har igangsatt og utført overalt i verden til nå.
Alle burde jo egentlig ta seg en tur til shariaområdene og se hvordan det er der med egne øyne. Når det gjelder området i Marseille, så lever de visst der for en stor del av narkotikatrafikk. Om de noen gang har vært interessert i å integreres i det franske samfunnet, ja si det, du ...
Frankrike har mistet kontrollen både der og flere andre steder. Sikkert er det iallfall at det der finnes mange jenter og kvinner som ikke har noen spesielt gode liv.
Og når det gjelder jødene i Europa, så føler de seg så utrygge nå, at de mange steder har politibeskyttelse fordi de er truet av hatefulle islamister. Mange jøder flykter nå over til USA. De føler seg rett og slett ikke trygge i Europa lenger.
Igjen vil jeg anbefale å lese boka Islam - den 11.landeplage, for å få en riktig oppfatning av hva Hege Storhaug skriver om.
Jeg prøvde å sove
men når jeg ikke fikk sove
lærte jeg å skrive
Jeg lærte å skrive
sånt som kunne bli lest
i netter som denne
av en som meg
Jeg lurer på hvor mange i denne byen
som bor i et møblert værelse.
Når jeg stirrer på bygningene om natten
tør jeg banne på at jeg i hvert vindu ser et ansikt
som stirrer tilbake på meg,
og når jeg snur meg
lurer jeg på hvor mange som går tilbake til skrivebordet
for å skrive dette ned.
I boka er det mange henvisninger til forskjellig kildemateriale som har med de "grunnløse påstander" å gjøre ...
Javel, jeg kan nevne spesielt to steder som blir beskrevet i boka:
Det er spesielt Marseilles i Frankrike som blir nevnt og utførlig beskrevet. I en del av Marseille er opprettet et shariaområde, der ingen utenforstående våger seg inn uten en god grunn, ikke engang brannmenn, leger eller politi. Hege besøkte dette området (med hijab), til tross for at hun sterkt ble frarådet det av folk utenfor shariaområdet. Ingen drosjesjåfør ville frakte henne dit, av frykt for å få bilen fullstendig ramponert. Beskrivelsen av stedet kan jeg bare si at du kan få ved å lese boka.
Så har vi Malmø, der det er et tilsvarende område: Rosengård og Herregården.
Kommentar fra anonym politibetjent i Rosengård, sitat fra boka: "Hvis vi forteller om de tingene vi ser i Rosengård, måtte vi finne ny jobb i morgen", ny jobb fordi i Sverige er den rådende konsensusen at virkeligheten knyttet til integrering og innvandring helst ikke skal settes ord på. Den neste anonyme politibetjenten sier det slik: "Jeg er overbevist om at man her i Rosengård finner en overrepresentasjon av familier der det foregår vold - i forhold til resten av Malmø. Men det er ikke en problemstilling vi kan ta opp som politi. Da vil vi lynraskt bli stemplet som rasister. Det gjør det også vanskelig å gå inn og lage en strategi for hvordan vi løser problemene".
Så har vi alle områdene i England. Jeg kan anbefale å lese Islamisten av Ed Husain. Han beskriver meget godt hva som skjer i muslimske miljøer i England. Han tar oss også med til Damaskus i Syria og Jeddah i Saudi-Arabia, der vi får et levende innblikk i de forskjellige retningene innen islam, som det er verdt å merke seg ...
Da jeg var islamist, var det bare muslimers lidelse som kunne røre meg og få meg til å reagere. Nå er det menneskelig lidelse som betyr noe, uavhengig av religion.
Den arabiske psykes rasistiske virkelighet kom aldri til å godta at svarte og hvite er likeverdige.
Hvis du leser boka får du svar på mange av spørsmålene dine.
Må igjen få si at skal man kritisere ei bok, er det i det minste et minstekrav at man leser boka først.
Dette var ett poeng som ble gjort tindrende klart for meg i Syria, også av mange åpenbart vestorienterte studenter: Det er legitimt å drepe jøder i Israel. Og det dreide seg ikke om tilhengere av Hizbollah eller Hamas, men om ganske alminnelige syrere som uttrykte et generelt akseptert synspunkt.
I dag kan ropet på jihad høres mer eller mindre daglig blant store deler av Storbritannias muslimske ungdom, men den gangen var det en ekstrem form for retorikk. Hizb ut-Tahrir var den islamistgruppen som framfor alle brakte jihadbegrepet ut på britiske gater og torg.
Terroristene argumenterer på følgende vis for å legitimere praksisen: Jihad er det viktigste i islam for å spre religionen, som i likhet med kristendommen og jødedommen er en misjonsreligion. For å spre budskapet om islam må alt som egentlig er forbudt i islam kunne gjøres lovlig, slik at man oppnår det overordnede målet. Det vil si at selvmord kan være lov, og at kvinner kan kjøpes og selges. Alt som er haram blir halal, så lenge det gjøres med jihad som formål.
Kvinner har alltid vært de største ofrene i krig.
Kvinner mister sine ektemenn, sine fedre, sine
sønner på slagmarken.
Hillary Clinton, november 1998
Det er spesielt Koranens vers 4:38 som blir brukt som eksempel på kvinnediskriminering:
Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem, og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyet, stor.
hvis sivilisasjonen vår skal overleve, må vi bryte med den vanen å ha nesegrus beundring for store menn. Store menn begår store feilgrep.