Bokelskere.no

Den internasjonalt konservative måten å forholde seg til forskjellige kulturer på, vektlegger at innflytteren, den som flytter inn i en kultur, plikter å respektere kulturen i landet han befinner seg i. En viss ydmykhet, respekt for lokalkjennskap til hvordan ting gjøres akkurat der, er viktig. Den som lykkes med det, vil ha fremgang i det nye landet.

Kunsten å tilintetgjøre seg selv, er en moderne oppfinnelse. Dyrene har ikke denne evnen, de dreper kun for å spise. Mennesket er det eneste dyret som dreper for å ødelegge. Det kan smile deg opp i ansiktet det ene sekundet og drepe deg i det neste.

Det er et faktum at abstrakt anlagte personer kan få en for lett vei til ansvarsfulle stillinger i vårt samfunn. Og de som har glede av abstrakte temaer, kan nok ofte lettere enn andre komme til kort i familieliv og andre sosiale relasjoner. I filosofihistorien er det påfallende at det er få familiemennesker blant de store filosofene. Og de kan være "fjerne", leve i en annen verden. Derfor er de sjelden politisk interessert og blir ikke "farlige" som tenkere.

Jeg føler selv mistro overfor tanken om et liv etter døden. Jeg finner ikke noe grunnlag for å tro på noen slags fortsettelse etter døden. Jeg finner bare at jeg har et sterkt følt savn etter å ha en slik tro. Å møte dem jeg har mistet.
Jeg utelukker ikke muligheten av at en engel kommer inn gjennom vinduet (selv om det er lukket), men jeg ville nok stilt den noen kritiske spørsmål og sett etter hvordan vingene var festet.

Det eksisterer en prinsipiell kløft mellom hva alle er overbevist om på den ene siden, og sannhet på den andre. Konsensus garanterer aldri sannhet.

Det finnes en dobbelthet i India hva "sannheten" angår. Man er for åpenhet og innsyn, men ikke nødvendigvis opptatt av den objektive sannheten. Inderne ser ofte på verden rundt seg med nasjonale briller. Det skjer i de fleste land, men i indisk sammenheng er tunnelsyn problemet. Ingen internasjonal bagatell er for liten for den gryende supermakten dersom det inntrufne kan oppfattes som en fornærmelse. Diplomater mobiliseres, ministre kommenterer og mediene rapporterer. Det er noe angstbitersk og selvhøytidelig over behovet for å si ifra og sette på plass. Indiske myndigheter har tilsynelatende en slags glede av å ta alt i verste mening. Eller det kan være at de etter et halvt århundre og vel så det har nådd nasjonalstatenes trassalder.

Å jobbe som lege kan noen ganger være som å jobbe som en detektiv. Det er ikke alltid opplagt hva som feiler pasienten. Nitid etterforskning må til. Man må huske at det vanligste tross alt er det vanligste, men samtidig tenke på det uvanlige, de usannsynlige og iblant også det umulige.

Professor i infeksjonsmedisin

Når troen gjør normale menneskelige funksjoner og handlinger om til synd, har det en dyptgripende effekt på den som rammes. Man føler seg skitten og uverdig, og det kan skape skyldfølelse og knekke selvtilliten. Hvis troen kommer i veien for en rasjonell forklaring på fysiologiske mekanismer og i stedet bidrar til å ødelegge en persons selvbilde, er vi ved en grense som er problematisk.

Jeg undres over hva slags samvittighet folk har som kan få seg til å utnytte mennesker når de er på sitt svakeste.

Helsearbeidere skal hjelpe syke mennesker på en uselvisk måte. Vi skal gjøre det beste for pasienten, uten å tenke på personlig gevinst og profitt. Noen ganger finnes det ingen videre behandling. Vitenskapen har ikke mer å by på. Da er det vår jobb å hjelpe pasienten med å akseptere sin situasjon. Verdighet i livets siste fase er viktig. En pasient som kan akseptere sin sykdom og forsone seg med sin prognose, kan bruke sin siste tid på det som gir ham eller henne glede og ro. Man kan gjøre opp det uoppgjorte og få sagt det usagte. Slik kan den siste tiden fylles med fred.

Å bli sett, få anerkjennelse, er enormt viktig for alle mennesker, ikke bare for pasienter. Men pasienter har et spesielt behov for å bli sett. De er tynget av sykdom og smerter, og mange har en vanskelig hverdag. Selvtilliten og selvfølelsen er svekket fordi de mestrer mindre enn før. Behovet for oppmuntring og litt motivasjon, en liten dytt, er derfor ekstra viktig. Det er ikke mye som skal til.

Det kreves et voldsomt mot, utholdenhet og styrke å leve med sterke og kroniske smerter. Den gode livskvaliteten kommer ikke av seg selv, men må utfordres hver eneste dag.

Gjennom det meste av min tid som sykehuslege har det vært et sterkt fokus på økonomi og effektivisering. Det kreves at vi skal levere mer helse uten å bruke mer penger. Penger må spares, helsebudsjettene må reduseres. Økonomi har vært et tema på nesten hvert eneste morgenmøte de siste årene. I stedet for å bruke tiden på å diskutere fag og pasienter, blir vi sittende og snakke om kutt, innsparinger, sammenslåinger og tilpasninger. Temaet har blitt så alminnelig at det føles som en naturlig og viktig del av vårt arbeid. Det bør det ikke være.

• Skal du bli doktor, så må du bli en jævlig god doktor, sa en professor til meg under medisinstudiet. - Er du ikke en jævlig god doktor, så trenger du egentlig ikke å være en doktor.
  Ordene gjorde et sterkt inntrykk på meg. Hva er egentlig en jævlig god doktor?

Han pustet ut og betraktet frostrøykens kortlivede syklus. Ånde ut og så ikke ånde inn igjen. Det var enkelt, naturlig og uunngåelig. Hva var forskjellen på liv og død? Noen liter oksygen. Hver dag, hvert femte sekund, hver gang man pustet ut, var man døden nær. Hvorfor fryktet alle den da? Når overgangen var så lett?

Alle verdier er ikke like gode. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Det er ingen hemmelighet at de ti mest flyktningeproduserende statene i verden tilhører den islamske kultursfære. I dag valfarter millioner fra denne typen dysfunksjonelle stater med store fattige underklasser for å etablere seg i Vesten.