Den internasjonalt konservative måten å forholde seg til forskjellige kulturer på, vektlegger at innflytteren, den som flytter inn i en kultur, plikter å respektere kulturen i landet han befinner seg i. En viss ydmykhet, respekt for lokalkjennskap til hvordan ting gjøres akkurat der, er viktig. Den som lykkes med det, vil ha fremgang i det nye landet.
Kunsten å tilintetgjøre seg selv, er en moderne oppfinnelse. Dyrene har ikke denne evnen, de dreper kun for å spise. Mennesket er det eneste dyret som dreper for å ødelegge. Det kan smile deg opp i ansiktet det ene sekundet og drepe deg i det neste.
Det er et faktum at abstrakt anlagte personer kan få en for lett vei til ansvarsfulle stillinger i vårt samfunn. Og de som har glede av abstrakte temaer, kan nok ofte lettere enn andre komme til kort i familieliv og andre sosiale relasjoner. I filosofihistorien er det påfallende at det er få familiemennesker blant de store filosofene. Og de kan være "fjerne", leve i en annen verden. Derfor er de sjelden politisk interessert og blir ikke "farlige" som tenkere.
Jeg føler selv mistro overfor tanken om et liv etter døden. Jeg finner ikke noe grunnlag for å tro på noen slags fortsettelse etter døden. Jeg finner bare at jeg har et sterkt følt savn etter å ha en slik tro. Å møte dem jeg har mistet.
Jeg utelukker ikke muligheten av at en engel kommer inn gjennom vinduet (selv om det er lukket), men jeg ville nok stilt den noen kritiske spørsmål og sett etter hvordan vingene var festet.
Det eksisterer en prinsipiell kløft mellom hva alle er overbevist om på den ene siden, og sannhet på den andre. Konsensus garanterer aldri sannhet.
Det finnes en dobbelthet i India hva "sannheten" angår. Man er for åpenhet og innsyn, men ikke nødvendigvis opptatt av den objektive sannheten. Inderne ser ofte på verden rundt seg med nasjonale briller. Det skjer i de fleste land, men i indisk sammenheng er tunnelsyn problemet. Ingen internasjonal bagatell er for liten for den gryende supermakten dersom det inntrufne kan oppfattes som en fornærmelse. Diplomater mobiliseres, ministre kommenterer og mediene rapporterer. Det er noe angstbitersk og selvhøytidelig over behovet for å si ifra og sette på plass. Indiske myndigheter har tilsynelatende en slags glede av å ta alt i verste mening. Eller det kan være at de etter et halvt århundre og vel så det har nådd nasjonalstatenes trassalder.
Uansett hva boka kommer til å gi leseren av tanker, inntrykk, spørsmål og eventuelle svar og aha-opplevelser, så er mitt svar fremdeles at man bør lese boka før man eventuelt slakter den eller vil fortsette å diskutere den.
Jeg svarer ikke lenger på spørsmål fra innholdet i boka til folk som ikke engang gidder å lese boka selv.
Å jobbe som lege kan noen ganger være som å jobbe som en detektiv. Det er ikke alltid opplagt hva som feiler pasienten. Nitid etterforskning må til. Man må huske at det vanligste tross alt er det vanligste, men samtidig tenke på det uvanlige, de usannsynlige og iblant også det umulige.
Professor i infeksjonsmedisin
Når troen gjør normale menneskelige funksjoner og handlinger om til synd, har det en dyptgripende effekt på den som rammes. Man føler seg skitten og uverdig, og det kan skape skyldfølelse og knekke selvtilliten. Hvis troen kommer i veien for en rasjonell forklaring på fysiologiske mekanismer og i stedet bidrar til å ødelegge en persons selvbilde, er vi ved en grense som er problematisk.
Jeg undres over hva slags samvittighet folk har som kan få seg til å utnytte mennesker når de er på sitt svakeste.
Om du tar deg bryet med å lese boka til Hege Storhaug, så kan du få svar på mange spørsmål. Kanskje du til og med får noen aha-opplevelser.
Helsearbeidere skal hjelpe syke mennesker på en uselvisk måte. Vi skal gjøre det beste for pasienten, uten å tenke på personlig gevinst og profitt. Noen ganger finnes det ingen videre behandling. Vitenskapen har ikke mer å by på. Da er det vår jobb å hjelpe pasienten med å akseptere sin situasjon. Verdighet i livets siste fase er viktig. En pasient som kan akseptere sin sykdom og forsone seg med sin prognose, kan bruke sin siste tid på det som gir ham eller henne glede og ro. Man kan gjøre opp det uoppgjorte og få sagt det usagte. Slik kan den siste tiden fylles med fred.
Å bli sett, få anerkjennelse, er enormt viktig for alle mennesker, ikke bare for pasienter. Men pasienter har et spesielt behov for å bli sett. De er tynget av sykdom og smerter, og mange har en vanskelig hverdag. Selvtilliten og selvfølelsen er svekket fordi de mestrer mindre enn før. Behovet for oppmuntring og litt motivasjon, en liten dytt, er derfor ekstra viktig. Det er ikke mye som skal til.
Det kreves et voldsomt mot, utholdenhet og styrke å leve med sterke og kroniske smerter. Den gode livskvaliteten kommer ikke av seg selv, men må utfordres hver eneste dag.
Gjennom det meste av min tid som sykehuslege har det vært et sterkt fokus på økonomi og effektivisering. Det kreves at vi skal levere mer helse uten å bruke mer penger. Penger må spares, helsebudsjettene må reduseres. Økonomi har vært et tema på nesten hvert eneste morgenmøte de siste årene. I stedet for å bruke tiden på å diskutere fag og pasienter, blir vi sittende og snakke om kutt, innsparinger, sammenslåinger og tilpasninger. Temaet har blitt så alminnelig at det føles som en naturlig og viktig del av vårt arbeid. Det bør det ikke være.
Hijab-problematikken er en del av sharia. Her en ganske så fersk kronikk i Aftenposten 29.desember av SHAKEEL REHMAN der han blant annet sier følgende:
Umyndiggjøring, mistillit og sjalusi er den egentlige årsaken til hijab.
Sannheten er at religionen reduserer kvinnens verdi pga. mistilliten, mistenksomheten og sjalusien som egentlig er årsaken bak tildekking.
Profeten hadde for mange koner og det var mange menn som kom hjem til ham på besøk. Istedenfor å stole på konene sine valgte han å dekke dem til og isolere dem i huset.
Hele tankegangen bak tildekking har skapt mye elendighet for kvinner i den muslimske verden, som følge av forventningene kjønnsrollene skaper til menn og kvinner. Menn har ikke tillit til sine koner, døtre og søstre. Denne mistilliten og mistenksomheten blir forsterket av det religiøse zina forbudet (forhold utenfor ekteskap).
Resultatet er over tusen æresdrap i året bare i Pakistan fordi de brøt forventningene. Mørketallene er store, siden det er få som anmelder drapet da det ofte er familien som står bak.
Den tredje muslimske høyrepopulisten som kritiserer Tajik, grunnlegger av islam Net, Fahad Qureshi, er nok nærmere høyreekstrem enn høyrepopulist, selv om hans metode er å bruke demokratiet til å få makt. Nå er heldigvis de norske demokratiske institusjonene så sterke og antirasismen så dominerende som verdi, at hverken hvite rasister eller islamister som Qureshi vil få noe makt i Norge.
Men hypotetisk sett, hvis hans organisasjon hadde blitt politisk og fått makt i Norge, så hadde hans ideologi, salafisme, tatt livet av millioner av oss nordmenn siden han setter sharias dødsstraffer høyere enn norske lover. Fahad Qureshi fra IslamNet mener at det bør være dødsstraff for frafall, zina (hor), blasfemi og homofili.
Det er direkte farlig at en person som Qureshi blir invitert til norske debatter uten at journalister kommer med motforestillinger.
Hege Storhaug skriver mye rundt disse spørsmålene i boka si.
Puh! Romjulskrimmen i 2015 er vel overstått!
Cecilie, datteren til Tom Hartmann og Cathrine Price forsvinner sporløst etter en blackmetal-konsert i Oslo Spektrum.
Men forsvinningen har forbindelse til noe som er mye mer dramatisk. En person fra fortida i blackmetal-miljøet har dukket opp, og det er denne personen som er "oppfinneren" av alle de grusomme detaljene i denne boka. Jeg vrir meg litt i pine når slike bestialske handlinger og fæle torturmetoder blir beskrevet ned i de aller minste detaljer. Må undre meg litt over hvor forfatteren Øystein Wiik får alle de ubehagelige og pinefulle ideene sine fra ...
Men spenningen holdt seg jo, selv om jeg hele tida hadde en liten anelse om hvordan det hele ville gå til slutt, selvsagt. :)
Han pustet ut og betraktet frostrøykens kortlivede syklus. Ånde ut og så ikke ånde inn igjen. Det var enkelt, naturlig og uunngåelig. Hva var forskjellen på liv og død? Noen liter oksygen. Hver dag, hvert femte sekund, hver gang man pustet ut, var man døden nær. Hvorfor fryktet alle den da? Når overgangen var så lett?
Alle verdier er ikke like gode. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Det er ingen hemmelighet at de ti mest flyktningeproduserende statene i verden tilhører den islamske kultursfære. I dag valfarter millioner fra denne typen dysfunksjonelle stater med store fattige underklasser for å etablere seg i Vesten.