Den som er ny i et land, bør vise respekt, innrette seg etter beste evne og gjøre det han kan for å unngå å tråkke landets borgere på tærne.
Naivitet ligger som kjent ikke langt unna selvgodhet og derfra er det kort vei til middelmådighet. For fisken som lever i bollen, ser seg ofte blind på sitt eget innsideperspektiv.
Nordmenn tror afrikanere er inkompetente stakkarer som er for enfoldige til å lyve. Du verden hvor feil de tar. Dette er noen av verdens mest intelligente mennesker. Svært mange vet akkurat hva de gjør, og mottar siden den ønskede bonus.
Artikkelen du nevner er faktisk mer aktuell i dag enn noensinne. Men Levi Fragell var en av dem som var tidlig ute med sine uttalelser.
Jeg er forøvrig helt enig med deg i at religionskritikk er viktig, og spesielt kritikk av islam.
Så bra!
Det er jo nettopp dette temaet boka til Hege Storhaug handler om. Spesielt gjelder det å belyse og kritisere radikal islamisme, som er den trusselen vi står overfor i Europa i dag, enten den kommer som terroraksjoner eller sniker seg inn i samfunnssystemet innenfra for å ta over makten. Fanatiske ideologier er farlige, uansett hva de handler om.
Jeg har to bøker som beskriver dette temaet veldig godt:
Islamisten av Ed Husain og Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef (forfatter) og Ron Brackin (medforfatter).
Begge bøker er selvbiografiske og anbefales for de som vil sette seg mer inn i samfunnsproblemet islam.
Boka til Hege Storhaug har etter hvert fått flere og flere til å åpne øynene. Vi får nok flere slike tilbakemeldinger i tida som kommer. Jeg nevner bare en av dem her og nå.
Legger ved en artikkel fra Dagbladet i dag, 06.01.2015:
- Islam er livsfarlig
Etter å ha kjempet mot kristne fundamentalister i snart førti år, innser Levi Fragell (64) at han har undervurdert trusselen fra islam.
Levi Fragell, sitat: "- I Vesten har humanismen vunnet over kristenfundamentalismen. Blant annet har den vitenskapelige kritikken av kildene for religionen ført til et tvisyn i kirka. Kristne mener ikke lenger nødvendigvis at alt som står i Bibelen er Guds ord som skal følges til punkt og prikke. Den har tatt det beste ut av sin tro og videreført de positive sidene. Hat er erstattet av toleranse. Hvis ikke vi klarer å åpne for det samme tvisynet i islam, er vi fortapt, sier Fragell. Det siste året har han blant annet vært i Pakistan, der den lokale humanistlederen dr. Younis Shaikh nå sitter på dødscelle, dømt for blasfemi.
I dag er islam mye farligere enn kristendommen fordi den har som mål å innføre et religiøst statsstyre basert på en tekst de anser som Guds ord. Der islamistene har fått flertall, styrer de etter Koranen, som i Saudi-Arabia og Iran. Det er som om vi i Vesten skulle ha styrt etter Moseloven fra Det gamle testamente. I land etter land ser vi nå islam spre seg. Vi står i fare for å få fundamentalister ved makta i store deler av Afrika. Og millioner av sjiamuslimer krever nå prestestyre i Irak, påpeker Fragell, som tar selvkritikk for ikke å ha våknet før.
VI HAR VÆRT NAIVE.
Vi burde ha sett trusselen allerede da Khomeini overtok i Iran i 1979. Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden. Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn. Det er en forferdelig kjedelig misforståelse at islams kulturhat mot Vesten skyldes fattigdom. Ingen fatwa er utstedt mot en person fordi han er rik. De som styrtet flyene inn i World Trade Center, kom fra solid middelklasse. Osama bin Laden var en overklassegutt fra det rikeste landet i Midtøsten. Det er fanatisk religionsutøvelse som er problemet, hevder Fragell. Humanist Forlag gir nå ut på norsk Ibn Warraqs «Why I am not a Muslim», ei bok som har skapt storm i de landene den er kommet ut. Forfatteren er tvunget til å bruke pseudonym.
I utgangspunktet skulle vi kanskje tro at muslimer i Vesten kunne bidra til å slå de nødvendige kilene inn i hjemlandenes fundamentalisme. Slik er det dessverre ikke. Norske utvandrere til Amerika i forrige århundre ble «norskere» enn nordmenn hjemme. Og pietistene ble mer pietistiske der enn her. De satte seg fast i rettroenheten. På samme måte tviholder for mange muslimer i Norge på en religiøs tradisjon hjemmefra, sier Fragell. Han understreker at han ikke vil bidra til å stigmatisere den muslimske minoriteten i Norge ytterligere."
Spørsmålene dine forundrer meg litt, jeg siterer deg:
"Har du inga forståing for den pågåande flyktningekrisa?
Har du inga medkjensle for menneske som i djup fortviling flyktar frå krig og terror?
Har du høyrt om nestekjærleik og solidaritet?"
Selvsagt har jeg både forståelse, medfølelse, nestekjærlighet og solidaritet.
Hvordan skal jeg forstå spørsmålene dine? At du på en eller annen måte har fått inntrykk av at jeg ikke innehar slike følelser? Har jeg skrevet noen kommentarer som kan gi det inntrykket?
I så fall, vil jeg gjerne se eksempler på de kommentarene.
Du kritiserer meg for å poste sitater fra bøkene jeg leser. Det er jo normalt det man gjør her på bokelskere. At jeg leser meg opp på en farlig, fanatisk ideologi, som faktisk er årsaken til enormt mange terrorhandlinger i de siste årene, og poster en del sitater fra disse bøkene, sprer frykt sier du.
(Jeg har forøvrig lest mye om temaet islam i mange år allerede, ikke bare i det siste året. Kan for eksempel nevne alle bøkene til Ayaan Hirsi Ali. Hun har advart mot islam i mange år, og hun er ikke den eneste. Vi har etter hvert fått mange ex-muslimer som advarer mot faren med islam. Hege Storhaug nevner minst en av dem i boka si, den tidligere imamen Ahmed Akkari, som var shariadommer i Danmark, men som nå er frafallen.
Sitat fra Aftenposten 25.april 2014: "Den danske muslimen Ahmed Akkari mener muslimske organisasjoner snakker med to tunger og gjør alt for lite for å motvirke islamistisk indoktrinering. Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk, mener det ikke skjer i Norge.
Til sist kunne det jo være interessant å få vite hva du tenker om det som skjedde blant annet i Køln, Hamburg og Stuttgart på nyttårsaften, sitat fra teksten:
"Ifølge Bild-Zeitung skal grupper med det som av vitner omtales som nordafrikanske menn ha ranet, trakassert og antastet unge kvinner på nyttårsaften.
Politiet i byen sier de har fått inn seks anmeldelser, men gir samtidig uttrykk for at det trolig finnes flere ofre som ikke har tatt kontakt med politiet.":
Tysk politi etterforsker masseovergrep mot kvinner på nyttårsaften.
Skal vi behandle menn som oppfører seg som disse gjør, med solidaritet, nestekjærlighet og forståelse?
Kom gjerne med solskinnshistorier fra Nørrebro.
Det er alltid bra med positive nyheter. Men som nevnt kunne det være interessant å få historier fra flere hold, for det bor mange mennesker i Nørrebro, antagelig flere enn 75.000 etter hva jeg har fått med meg. Så kan jeg da kanskje gå ut fra at du ikke har full oversikt over alt som foregår i dette folkerike området?
Når det gjelder Den Korte Avis: Jeg har allerede sagt at jeg ikke visste noe om Den Korte Avis på forhånd.
At du mener DKA er "en nasjonalistisk, brun blekke som er uttalt antimuslimsk", er en ting, men det ser ut til at vi trenger flere perspektiver på det som skjer i verden i dag, enn de mediene vi heller kan kalle "politisk korrekte" og søvndyssende beroligende, der en del av det som virkelig skjer, ofte blir snakket bort og feid under teppet.
Min uttalelse var følgende, etter å ha lest om saker fra Nørrebro: "om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det". Slik jeg oppfattet artikkelen der og da, føyde den seg inn i mange andre historier jeg har lest og hørt om, både fra Danmark og andre steder i Europa. - Og som dessuten Hege Storhaug skriver om i boka si, steder hun har besøkt selv. Hun nevner blant annet samtaler med en tidligere imam og ex-muslim, som sterkt advarer mot det som skjer i Danmark, i islamistmiljøene og i moskeene.
Kan hende var jeg litt raskt ute med å lure på om Nørrebro var i ferd med å bli et shariaområde? Jeg kan godt ta selvkritikk på det.
Men at det finnes en god del problemer i København (noe du også har innrømmet), er vel hevet over enhver tvil?
Kan jo for eksempel nevne terroristen Omar Abdel Hamid El-Hussein, fra Dagbladet 15.februar 2014, sitat:"Den antatte gjerningsmannen etter terrorangrepene i København ble skutt og drept under en skuddveksling med politiet i Nørrebro i København like etter klokka fem natt til søndag.
Ifølge den danske avisa BT er mannen 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein. Etter det Ekstra Bladet erfarer ble 22-åringen løslatt fra fengsel for kun to uker siden. El-Hussein har tidligere vært etterlyst for knivstikking på et S-tog i København, hvor en 19 år gammel mann ble stukket flere ganger i beinet og i skrittet."
Den antatte terroristen (22) var født i Danmark og kjent fra gjengmiljøet
Følgende historie er ganske fersk om Nørrebro, sitat fra teksten (og i artikkelen er det også sitater fra Jyllands-Posten): "Den offisielle mening vil ha det til at det er utenforskap som driver unge muslimer inn i radikalisering. Men hva hvis det skjer med de beste og mest integrerte? To unge danske muslimer, som begge fikk høy utdannelse, den ene som maskinfører, den andre som ingeniør, endte begge som krigere for Allah.
Den ene ble drept av en amerikansk drone i Syria, mistenkt for å ha deltatt i organiseringen av terroren i Paris 13. november. Den andre forsøkte å drepe Lars Hedegaard utenfor hans bolig på Frederiksberg 4. februar 2013. Han ble anholdt i Tyrkia, men i stedet for å bli utlevert til Danmark, utleverte tyrkiske myndigheter ham til IS.
Selv etter at det kom frem at Taher var drept av et droneangrep, blir han husket som vennlig og pliktoppfyllende og bare det.
I islamistmiljøet på Nørrebro omtales den dansk-kurdiske IS-kriger, som menes dræbt af en drone i Syrien i mandags, som en stille, pligtopfyldende person. Et forbillede.
Af den type der hjælper andre, passer sit job og går i moskeen.
Men er ikke det noe av problemet? De islamistiske dyder er også vanlige muslimers dyder: Fromhet, broderlighet, vennlighet, mot ens egne. Hvis man ikke bryr seg om samfunnet rundt vil man enten ikke oppdage eller forstå hva som foregår.":
Hva med integrering når selv de beste blir jihadister?
Det er jo blant annet slike spørsmål Hege Storhaug tar opp i boka si. Miljøer innen islam som fører til islamistisk radikalisme, og som i ytterste konsekvens ender opp med at noen blir terrorister.
Er det ikke viktig å sette mer fokus på dette, og å prøve å gjøre noe med disse problemene?
Ja, tankene mine går til optifobi: Redselen for å åpne øynene.
Denne lille boka handler om forfølgelse og brutale henrettelser av kristne i den muslimske verden.
Historiene skal være sanne, ifølge forfatteren.
Forhenværende muslimer konverterer til kristendommen etter å ha hatt drømmer og visjoner om Jesus. Deretter møtes konvertittene på hemmelige steder for å samles om den nye troen. Noen drar også ut for å fortelle om kristendommen, dele ut bibler og for å omvende flere.
Det er farlig å være konvertitt i den islamske verden. Blir du oppdaget, er ikke livet ditt mye verdt. Mange dør som martyrer for sin nye tro. Det er de som overlever som forteller om Jesus-vekkelsen blant muslimene.
Det handler mye om det gode (troen på Jesus) mot det onde (islam), og kampen for å overleve som en nyomvendt (og forfulgt) kristen i en grusom og brutal verden.
Historiene tar oss med til Somalia, Gaza, Syria, Irak og Saudi-Arabia.
Forfatteren Tom Doyle var pastor i kirker i Colorado, Texas og New Mexico i 20 år.
Han og kona JoAnn driver nå misjonering i Midtøsten.
Ja, men så bra da at du har kommet på banen og kan avklare hvor idyllisk det faktisk er å bo på Nørrebro. Jeg skulle veldig gjerne ha hørt fra flere som kan fortelle om hvordan det er å bo der.
Jeg visste ingenting ang. Den Korte Avis på forhånd.
Men lurer jo litt på om de kan skrive slike artikler med og om navngitte personer uten at det er det aller minste sannhet i dem.
Jeg kan ikke si noe om hva som eventuelt er sant eller ikke, i og med at det er noen år siden siste gang jeg var i København.
Hva tror du problemene du nevnte for det meste bunner i når det gjelder denne bydelen da?
Siterer deg:
"Av problemer kan nevnes noen ungdomsbander som selger stoff og har forsøkt å innkreve beskyttelsespenger fra lokale restauranter. Jøder, muslimer og kristne som har blitt sjikanert fordi de har båret religiøse symboler i offentligheten eller er kjente. Hasjmisbruk blant unge, og ikke minst alkoholisme blant eldre."
I likhet med de fleste andre etniske minoriteter i Midtøsten, gjør ikke kurderne noe forsøk på å være politisk korrekte. Det å sette merkelapper på folk er som en nasjonal hobby, og en enslig arabisk mann i et område dominert av kurdere blir ansett som en sikker kilde til trøbbel.
Hamas elsker det å dø for Allah mer enn dere israelere elsker livet.
For meg blir det å diskutere ei bok og innholdet i ei bok temmelig meningsløs når mine meningsmotstandere allerede har bestemt seg for at de vet bedre enn meg hva boka handler om, selv om de ikke har lest boka, og heller ikke har tenkt å lese den ...
Jeg gjengir herved en helt fersk bokomtale som sto i Aftenposten i dag:
Hege Storhaug: Islam, den 11. landeplage
05.01.2016 - Skrevet av Elin Ørjasæter
Denne saken ble først publisert i Aftenposten 5. januar 2016
Jeg har lest Hege Storhaugs bok, Islam, den 11. landeplage. Og jeg føler meg som en idiot som ikke har satt meg inn i feltet islam tidligere. Riktignok har jeg vært opptatt av innvandring, men kun de økonomiske faktorer, slik som yrkesdeltakelse og trygdeavhengighet.
Hvordan kunne jeg tro at religion var uviktig? Antakelig fordi jeg ønsket at det skulle være uviktig. Som sekulær kristen oppfatter man religion som privat og som ufarlig. Så feil kan man ta.
Storhaug beskriver en religion som er grunnleggende imperialistisk, undertrykkende og voldelig. De av våre politikere som framstiller islam som fredens religion har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem.
Storhaug skiller mellom det fredelige Mekka-islam og det krigerske Medina-islam. Mekka-muslimer har hun ingen ting i mot. Hennes poeng er at Mekka-muslimene blir færre og at Medina-islam er på frammarsj. Så sterk frammarsj at det truer vår sivilisasjon. Empirien som understøtter påstandene er overveldende.
Anmelderne Aage Storm Borchgrevink i Dagbladet og islam-forskeren Olav Elgvin i Morgenbladet har tatt forfatteren i flere feil. Karakteren ved feilene indikerer at Storhaugs budskap i hovedsak er riktig. Når Elgvin på forskerens nitidige vis dokumenterer forfatterens feil bekrefter han dermed indirekte forfatterens konklusjoner. For når dette var det mest feilaktige islam-forskeren fant så er altså boka for øvrig basert på korrekte fakta. Det samme gjelder Jon Hustad og Yama Wolasmal på TV2: Deres krysseksaminasjon av Storhaug gjaldt søkte og perifere temaer. Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv trakk fram hennes kildebruk, som han hadde ønsket hadde vært bredere. Slik bekreftet anmelderne selv, noen ufrivillig, at det ikke er så mye å ta henne på i selve boka.
Befolkningseksplosjonen i islamske land kombinert med olje-inntektene i Midt-Østen er motoren bak Medina-islams imperialistiske oppvåkning, mener Storhaug. Unge europeiske muslimer er mer Medina-muslimer enn sine fredelige foreldre. Hele 37 prosent av unge, britiske muslimer foretrekker islams barbariske lover framfor Storbritannias lover.
Årets Oslo-borger ble kåret etter utgivelsen av Storhaugs bok. Leserne husker mediestøyen rundt hans holdninger til homofile. Hans begrunnelse for å mislike homofile gikk dessverre under manges radar: Det ”er ikke tillat i islam. FERDIG SNAKKA!” (Facebook-oppdatering med hans egen ortografi). Han underkaster seg en annen lov enn vår. Ifølge Storhaugs tall er han typisk for sin generasjon.
Et av bokas lyspunkt representeres ved Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. Hun er en av de få politikerne som går aktivt ut og forsvarer norsk lov og vestlige verdier. Det er en skam at hun har fått følge av så få andre politikere og av så få andre kjente muslimer.
Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. Og dermed også på norsk politikk. Skillet går nå mellom de politikere som forstår utfordringen, og de som laller videre som om islam er en fredens religion.
Du sier med andre ord at du ikke tror på historiene til Anne Sofia Hermansen, Marie Hvidt, JoJo Joy og flere andre, som måtte flytte fra Nørrebro på grunn av uholdbare, sjikanerende opplevelser, Dan Ritto som ikke orket å bli boende i indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus, - og dessuten Michael Hartmann som ikke ble boende på Grønland i Oslo?
Når det gjelder Oslo, så har vi lenge hatt flere problemområder der også. Kan nevne en nokså nyutgitt bok om emnet: Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet av Halvor Fosli.
Sufienes store innsats var at de hevdet at sann religion ikke har noe å gjøre med ortodoksiens lære og lov, et system som bare begrenser menneskets religiøse horisont. I mystikerens visjon finnes ingen himmelske belønninger og helvetes straffedommer, Guds skrevne ord ble opphevet av en direkte og intim åpenbaring. I stedet for å regjeres av frykt er mystikeren mer opptatt av kjærligheten til og kunnskapen om Gud og frigjøring fra selvet. "Gudstjenesten regnes som en hjertets tjeneste," og ikke som ytre regler som må følges blindt.
Sufiene var utvilsomt inspirert av visse vers i Koranen, men sufismens historiske utvikling står i like stor eller større gjeld til kristendommen, nyplatonismen, gnostisismen og buddhismen (sufiene lærte å bruke rosenkransen, og andre viktigere ting, av buddhistmunker).
Det som i dette kapitlet er interessant for oss, er hvordan sufiene senere "brøt helt med den islamske lovens formelle system og hevdet at lovens lenker ikke bandt dem som hadde vunnet kunnskap". Dette gjaldt like mye for enkeltpersoner som for hele ordener av dervisjer. Mange sufier var gode muslimer, men noen var muslimer bare i navnet, mens en tredje gruppe var "en slags muslimer". En av de viktigste skikkelsene i sufismens historie, Abu Said (d. 1049), hadde bare forakt til overs for islam og all positiv religion. Han forbød elevene sine blant annet å dra på pilegrimsferd til Mekka. Bayazid (d. 1581) la også liten vekt på å følge sharias bud.
Det finnes en seiglivet myte om at islam oppmuntret vitenskapen. Tilhengerne av dette synet siterer Koranen og hadith for å vise at de har rett: "Si: 'Er de vel like, de som vet og de som ikke vet?'" (Koranen 39,12); "Søk kunnskap, i Kina om nødvendig"; "Søken etter kunnskap er obligatorisk for enhver muslim". Dette er tøv, for den kunnskapen disse sitatene oppfordrer til, er religiøs kunnskap. Ortodoksien har alltid vært mistenksom overfor "kunnskap for kunnskapens egen skyld", og uhemmet intellektuell forskning regnes som farlig for troen.
Religion kveler sannhet og fremmer fiendskap. Hvis en bok i seg selv kan vise at den er en sann åpenbaring, tilfredsstiller bøker om geometri, astronomi, medisin og logikk et slikt krav mye bedre enn Koranen.
For mange vestlige forskere og, hva viktigere er, for mange muslimer, er selve forestillingen om "en islamsk filosofi" en selvmotsigelse: "Strengt ortodoks sunni-islam har aldri ønsket filosofisk tenkning velkommen." Tradisjonalister har alltid vært fiendtlige overfor filosofi, en "fremmed vitenskap" som førte til kjetteri, tvil og full vantro, mente de. Tradisjonalistene fryktet den med rette, for mange av filosofene utviklet tanker som var langt fra ortodokse, og andre, "særlig de som var fiendtlige til den gryende sunnismen, gikk helt inn for å la seg veilede av fornuften slik den greske filosofien oppfattet den, og bekjente seg bare formelt til den islamske religionen". Derfor er historien om islamsk filosofi til dels historien om spenningsforholdet mellom fornuft og åpenbaring.
Ja, stigen er høy. Og Mosab advarer mot de "moderate muslimene" som befinner seg et eller annet sted midt på stigen.
En god beskrivelse fra å være tradisjonell muslim til fundamentalist etter å ha vært en moderat muslim her.
Du har fremdeles ikke svart på følgende spørsmål:
Hva mener du med at "de fleste vet vel hva Hege Storhaug står for"?