Bokelskere.no

Kjekt! Sitater! Jeg digger sitater!

Ja, forutsatt det er andre enn meg som ville synes det var tøft om bokelskere.no ved sin egen aktivitet bygget en sitatbank, så er vel dette en god idé?

Jeg ser for meg at bokelskerne kan notere ned gode sitater de finner i bøker, nevne tittel og forfatter (gjerne også sidetall i den boken de leser, men kanskje det blir for pedantisk?), slik at sitatene i etterkant blir søkbare.

Evt. kan de også bli kommenterbare, men jeg tror det er renest om de kan stå ukommenterte i oppføringen når man klikker seg inn på sitatsiden, omtrent slik det er på liste-siden...?

Sitatore

Til og med "Faust" selv, tror du? Fint sitat, men jeg ville byttet ut "Faust" med "Hamlet", eller kanskje heller Shakespeare. Uansett: Vi vil ha sitatfunksjon!

Hei alle gode bokelskere!

Jeg stemmer for at vi får en sitat-funksjon her på siden vår. Hva tror dere? En egen funksjon i menyen hvor vi kan legge inn de gode setningene vi merker oss mens vi leser. Eller hva?

Det vil jeg ha. Det vil jeg ha. Det, og lørdagsgodt.

Fredagshilsen fra Tore i Stavanger (det regner og jeg skal operere en liten sak i det høyre neseboret i dag, som legen påstår skal bedre luftveiene, selv om jeg ikke har klaget på dem: jeg er en sånn fyr som blir med på alt slags)

Bra sitat fra denne boken (som ikke er blant Balzacs aller beste, selv om den har mange bra passasjer, et godt utgangspunkt, og en rørende slutt og er fullt ut lesverdig; Balzacs laveste nivå begynner der de fleste andre har sitt høyeste), som skulle summere opp alle spørsmål jeg som forfatter har fått om hvorfor det finnes så få bøker om lykke:

"The story of their life can be summed up in three words: They were happy. In other words, nothing deserving of comment befell them."

Sett fra mitt perspektiv er det en bragd, det Erlend Loe har klart; han har kommunisert sine eksperimentelle og originale bøker til et bredt publikum, han har et helt særegent univers, og det er bare få forfattere forunt å synge med en så egen stemme. Syng ivei, du, trøndermann.

Tydelig en bok som engasjerer, dette! Jeg er nok ganske enig med deg, en kjedelig og nesten uleselig bok, men du kan klikke deg inn på tittelen og se at det allerede finnes en heftig diskusjon om den på bokelskere.

Undset har jeg - skam! - aldri lest, men Duun og Falkberget skal jeg slåss for til jeg ligger der ti fot under, jeg synes Medmenneske-trilogien er et monumentalt bra verk i norsk litteratur, det samme gjelder Mennesket og maktene (Juvikfolket har jeg ennå ikke lest). Falkberget er også svinbra, synes jeg, Den fjerde nattevakt og Ann-Magritt, for eksempel. Begge disse, Duun og Falkberget, synes jeg er mye større enn Hamsun. De har noe bly i føttene sine, disse forfatterne, det kan være sant, men denne perioden er en god tid for norsk litteratur. Uppdal - jeg har lest ham, men kan ikke si noe om det, kjenner jeg. Så ta deg en tur innom Duun igjen, en dag du kjenner at du tåler mørket.

Du skal ikke holde deg for mye i hus med Olav Duun, det er ikke godt for deg. Men på et eller annet tidspunkt i dette livet må du inn der. Og hundses. Og dras ettter nakkehårene gjennom det ugjestmilde helvetet på jord. Og pines i fornedrelse og vanære. I dette mørket henger det få lykter. I denne forsamlingen er det bare noen få gode vitser: "eg må ha sove? sa dauingen da han vart vekt opp." For det meste er det dødssnakk og ingen nåde: "Det går aldri verre enn gale med meg."

I am a man more sinned against than sinning. Ah. Det er så jævla bra, det stykket.

Supert! Jeg har ikke lært meg hvordan man stjeler et bilde fra nettet, så jeg sitter og scanner i stedet. Men godt det er noen som kan det, som min gamle onkel ville sagt. Last opp det du synes er tøffest, vel.

Da Politiken for en tid tilbake ba leserne om å være med på å kåre 1900-tallets beste danske roman, gikk Johannes V. Jensens fremmedartede historiske roman fra 1899-1902 av med seieren i Danmark. Det kan man forstå. De er en besynderlig roman, utrolig godt skrevet, med en til tider hallusinatorisk prosa. Prosjektet er originalt, komposisjonen er underlig: Det hele er veldig bra.

Hei alle gode bokelskere

Jeg er ikke så glad i å fylle opp biblioteket mitt med utgaver uten omslag, egentlig er jeg heller ikke glad i feil omslag, men det har jeg jo gitt etter på i en del tilfeller. Nå har det seg sånn at jeg vil legge inn Blikktrommen av Günther Grass, som jo er en av de aller beste romanene som finnes. Men den er ikke søkbar med et norsk omslag, og jeg må ha det norske omslaget. Noen som sitter på det? Noen som kan finne det? Laste det opp?

Beste hilsen Tore

En glimrende roman som bærer alle Balzacs kjennemerker; strålende karaktertegninger, aforistisk og salt retorikk, et tragisk, skarpt og medrivende susjett.

La morgue aristocratique, som Napoleon kalte det, det hovmodige aristokratiet, er deklassert etter revolusjonen. Adelen har mistet så å si alle privelegiene sine, men ute i landsbyen sitter det en liten gruppe adelige, med den lille slekten d'Esgrignon som sentrum, og tviholder på alt de en gang hadde, selv om de slett ikke har det lengre, og venter på at de gode tidene skal komme tilbake. De nekter å se fakta i øynene og de nekter å både gi opp storhet og forestillinger om storhet.

"Antikkabinettet" er økenavnet folk har satt på markisen d'Esgrignons hus, dette landsbyens Faubourg Saint-Germain. Håpet deres er det ferskeste bladet på slektstreet, greve Victurnien d'Esgrignon. Gjennom ham skal slektens ære, adelens ære, igjen komme til sin rett. Han skal sendes til Paris, han skal gjøre lykke, men - som Balzac skriver - "begåvad med ett skarpsynt och klart öga såg han klart och riktigt, men han handlade fort och illa"; så sånn går det ikke.

Romanen når ikke helt opp blant f.eks. Far Goriot eller Eugénie Grandet, mest fordi den mangler jevn scenisk framdrift og i perioder blir for samtidstung på det politiske planet, men den er likevel skambra. Jeg har inntrykk av at den er lite lest, og den har f.eks. aldri vært oversatt til norsk. For de som er interesserte og leser svensk, kan jeg anbefale å tråle antikvariat.net og finne PAN-utgaven fra 1973.

For lesere av La Comedie Humaine er det en gevinst at Antikkabinettet byr på kjære gjensyn med flere av hans gjenvendende karakterer, som f.eks. Rastignac eller de Marsay. Legg også merke til Balzacs smarte - og moderne - bruk av Émile Blondet som et slags litterært sannhetsvitne og en ekstra stemme i romanen. Veldig fint gjort.

Jeg mener at et nettsted som dette, som jeg synes er gøy å operere i, har avslørt store mangler i norske bokdatabaser. Kanskje er det bare meg, men jeg irriterer meg ganske stort når jeg til stadighet ikke kan finne omslag til bøkene jeg søker fram, og i en del tilfeller ikke kan finne bøkene, heller. Som i dag da jeg ville legge inn Kielland-bøker på siden min og faktisk verken kunne finne boken "St. Hans fest" eller noe omslag. Dette går igjen over hele linjen når det gjelder gamle bøker. Nå sitter jo vi bokelskere og gjør bokbransjen en tjeneste ved å laste opp omslag selv, men burde ikke noen tipse de norske forlagene, eller hvem det nå egentlig er som er ansvarlige, om at det mangler en masse gamle omslag - og siden det er arbeidsledighet i landet, så kan man jo ansette en eller annen til å fixe dette?

Hvis det er tilfelle - jeg sier "hvis" i og med at jeg ikke er helt fortrolig med akkurat det konseptet - så håper jeg lønningsposen blir meg utlevert av en fortsatt astmatisk og grundig pomadisert Marcel Proust. Som sikkert går der hånd i hånd med en litt ung gutt med roser i kinnene og knebukser.

Noen - kanskje ikke så fryktelig mange - kommer til å takke meg for dette. Jeg har lastet opp samtlige av originalomslagene til Proust på norsk, alle tolv i hardback. Jeg klarte ikke å stå imot.

Øverste hylle.

Vilt bra roman som i sin tid kom til meg via Karl Ove Knausgårds anbefaling. For ordens skyld: Jeg har lest den på svensk, ikke tysk, men finner ingen svensk utgave å legge ut. Har scannet inn det svenske omslaget.