Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Concrete Jungle av Charles Stross
13:41, 18. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Real physical perfection isn't something a guy like me gets to see up close and personal very often, and it's something to marvel at - then run away from, before it hypnotizes you like a snake staring into the eyes of something small, furry, and edible.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Atrocity Archives av Charles Stross
13:36, 18. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Imagine a world where speaking or writing words can literally or directly make things happen, where getting one of those words wrong can wreak unbelievable havoc, but where the right spell you can summon immensely powerful agencies to work your will. Imagine further that this world is administered: there is an extensive division of labour, among the magicians themselves and between the magicians and those who coordinate their activity. It's bureaucratic, and also (therefore) chaotic, and it's full of people at desks muttering curses and writing invocations, all beavering away at a small part of the big picture. The coordinators, because they don't understand what's going on, are easy prey for smooth-talking preachers of bizarre cults that demand arbitrary sacrifices and vanish with large amounts of money. Welcome to the IT department.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Atrocity Archives av Charles Stross
13:34, 18. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Didn’t they know that the only unhackable computer is one that’s running a secure operating system, welded inside a steel safe, buried under a ton of concrete at the bottom of a coal mine guarded by the SAS and a couple of armoured divisions, and switched off? What did they think they were doing?
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Atrocity Archives av Charles Stross
13:31, 18. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
I’m lurking in the shubbery behind an industrial unit, armed with a clipboard, a pager, and a pair of bulbous night-vision goggles that drench the scenery in ghastly emeralt tones. The bloody thing make me look like a train-spotter with a gas-mask fetish, and wearing them is giving me a headache
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Atrocity Archives av Charles Stross
13:30, 18. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Because, you see, everything you know about the way this universe works is correct—except for the little problem that this isn’t the only universe we have to worry about. Information can leak between one universe and another. And in a vanishingly small number of the other universes there are things that listen, and talk back—see Al-Hazred, Nietzsche, Lovecraft, Poe, et cetera. The many-angled ones, as they say, live at the bottom of the Mandelbrot set, except when a suitable incantation in the platonic realm of mathematics—computerised or otherwise—draws them forth. (And you thought running that fractal screen-saver was good for your computer?)
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Concrete Jungle av Charles Stross
13:29, 18. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
We remain convinced that this is the best defence posture to adopt in order to minimize casualties when the Great Old Ones return from beyond the stars to eat our brains
Dette er spennende. Nå venter jeg bare på neste. 🫢.
Dette var en annerledes bok. Det verste er at jeg kjenner meg en smuuule igjen. Veldig godt skrevet av den unge forfatteren. Hun har virkelig klart å beskrive glemsomheten. Anbefales 😃
Når jeg leser all omtale og resyme av denne boken så lurer jeg på om de har lest samme bok som meg...?? Her står det at boken er "bittersøt" "gripende" "romantisk" osv.
Jeg syns denne boken var rå, hjerteskjerende og grusom. Størstedelen omhandler Tyskernes okkupasjon av Frankrike, og hvordan kvinner og barn klarte å overleve. Barn blir skutt, menn hengt i lyktestolper. Soldatene voldtar og dreper. Renser vekk alle jøder på de grusomste måter. Det er så voldsomt at historien om den unge damen som fører amerikanske piloter over fjellene og tilbake til de allierte, blir nesten borte i all tragedien. Ettersom det pågår en krig i Europa nå er jo denne boken også skremmende aktuell.
Boken er godt oversatt og har lite eller ingen skrivefeil. Det er jo et pluss.. OG.. jeg har blitt interessert i å finne ut mer om okkupasjonen av Frankrike. Var virkelig Tyskerne så grusomme.. !?
Dette er virkelig det jeg vil kalle en "dystopi"... Det ligger en trist og tragisk undertone i boken helt fra starten. Etter som boken starter med slutten på en måte, så vi vet hva som har skjedd. Jeg ble trist bare jeg så boken ligge på nattbordet. Godt skrevet og alt det der, men for meg ble det for dystert.
Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så innvolvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en drivende god krim syns jeg.. Jeg startet i fei ende med denne serien og "slaktet" bok tre da jeg leste den. Nå tror jeg kanskje jeg må lese den igjen med nye øyne . De to første bøkene er strålende og vil kanskje, bare kanskje, forandre hva jeg syns om nr tre. Men nå håper jeg det vil komme en nr. fire.. :)
Denne boken syns jeg var underholdende og spennende. Jeg har lest Selma Falck bøkene i feil rekkefølge. Nr tre var kjedelig mens denne syns jeg var spennende og interessant. Så nå gleder jeg meg til toeren. 🤭
Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
En litt merkelig bok. Men underholdende nok.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om The Kaiju Preservation Society av John Scalzi:
11:30, 19. august 2022
Denne boken er full av referanser til litteratur og samtidskultur, men med en meget morsom snert. Den er forutsigbar og lett å lese, men på en måte som gjør dette til en bok man kan slappe av med. En god bok, vil jeg si. Og en bok jeg lo høyt av flere ganger.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Kaiju Preservation Society av John Scalzi
10:49, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
So we’re the monster police, too,” I said to Tom. “Correct,” he replied. “The only real question is, who are the monsters?
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Kaiju Preservation Society av John Scalzi
10:47, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
That thing looks like H. P. Lovecraft’s panic attack.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Kaiju Preservation Society av John Scalzi (side 99)
10:44, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
You're feeling cognitive dissonance, Jamie. Two contradictory-yet-entirely-valid-within-their-context thoughts about the same subject. And humans hate that shit. We hate it so much. The worst answer for us for anything is, "It depends."
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Kaiju Preservation Society av John Scalzi (side 10)
10:39, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
My brain said. Just walk away. [...] But even as my brain was saying that, my body was turning back, becaus like puppies we are enculturated to turn when our name is called.
Sist sett
