Bokelskere.no

Cath felt like she was swimming in words. Drowning in them, sometimes.

You give away nice like it doesn't cost you anything.

Real life was something happening in her peripheral vision.

To really be a nerd, she'd decided, you had to prefer fictional worlds to the real one.

Jeg pleier å si at to martinier er for mange, og at tre ikke er nok.

Lyset der var bedre enn noe annet sted, det kom fra himmelen, havet, isbreen, det var som om hun var badet i lys året rundt, og når lyset var i øynene og sjelen hennes, kunne ingen skygger nå henne.

Det er også en bevegelse i meg. En liten glød, som venter på å komme til live. Det er ikke de store begivenhetene som forandrer verden, men hverdagslige ting og usagte ord.

That's what the voices in your head are for, to get you through the silent parts.

I wonder how long it would take for anyone to notice if I just stopped talking.

Egentlig er jeg en sånn person som har ris, mel og tørre bønner i gjennomsiktige oppbevaringsbokser i skapet. Egentlig liker jeg brettekanter. Tidligere forstod jeg ikke hvordan det kunne bli så rotete hos andre, jeg tolket det som svak karakter eller dårlig prioriteringsevne. Men etter at jeg kom til Skien har jeg ikke klart å holde orden.

Det deilige med senteret er at jeg ikke trenger å tenke på hvordan de jeg omgir meg med har det. Jeg kan være sammen med dem uten å ta problemene deres innover meg, gi råd eller endre noe i mitt eget liv.

For livet kom fra mørket og våkner i mørket.
Og livet brenner der, i det mørket, skrumper og vokser på samme tid, mens en slange av ild freser seg vei mot en innerste sirkel, en siste utpost, det er bare utenfor kroppen man snakker om ild, men hun kjenner den der, i seg.

I hovedsak forsømmer en livet slik livet disponerer en for å gjøre, og sliter tiden ned slik den i sin tur sliter en selv ned, helt til en til slutt ikke får med seg noe av det som skjer - det som ankommer eller passerer - og rett og slett utgår fra hele strømmen. Og at dette koster lidelse, det er det mulig å forstå, at lidelse må til. For at livet skal være noe som helst.

Men idet toget tungt og langsomt setter seg i bevegelse igjen, ser hun det så tydelig, at også et landskap er et sted som reiser. Ingen steder er ment å bli værende. Alt vil et annet sted. Alt har et annet sted i seg.

The sun is jumping ship and evening's coming. But this country needs a good disco.

A cancer is a rebellion, a cell gone rogue against the body with turncoats turning the other way and seducing parts of you to do the same. I will divide your parts and conquer. I will shut down your limbs one by one, and spill poison in your bones because look, there is nothing in me but blackness.

Can people do that? Can people want to be with someone all the time, okay most of the time, and yet also wish they were alone? And not in little compartments but at once? At the same time? All the time? I want to be alone but I need to not be.

I want to say sorry, I'm too busy thinking about how women in 1976 either get herself fucked or fucked over by a man but instead I say,
- Excuse me?

You want to scream stop the fucking car and take the fucking pussy and be done with it, because that sounds tough, like it's almost touch enough to scare them a little, but you know words like that could never come from a mouth like yours.