Ein Sporv i Vegen er betre en ikkje Liv.
Erik Grønner har tidligere utgitt bøkene "Brent B" og "Klima X", men jeg har foreløpig bare rukket å lese den første boka, som handler om maktkampen i norsk næringsliv rundt temaet prøveboringer utenfor Lofoten. Mange av de samme personene går igjen i alle tre bøkene, men sentralt i "Easy Raiders" er to nye topper i næringslivet. Den ene er Alf Magne Juvet, som har så mange fellestrekk med Kjell Inge Røkke at det neppe kan være helt tilfeldig. Den andree er Odd Geir Hjertvik, tidligere kompanjong av Juvet, og nå på flukt gjennom Europa.
Alf Magne Juvet er gravemaskinkjører fra Ålesund, som i sin tid startet med to tomme hender og en dårlig vandelsattest. Han er betydelig grådigere enn de fleste, risikovillig som få og med en hang til å ville klatre til topps, koste hva det koste vil. Etter hvert har han virkelig fått det til, og han blir rikere og rikere for hvert raid han gjennomfører overfor store selskaper. Småaksjonærer ofres over en lav sko - også arbeidsplasser ... Juvet er derfor en mann folk elsker å hate. Kanskje er det litt misunnelse bak, men mest av alt er det frykt. Til og med statsministeren, som gjerne skulle stoppet denne fyren som snart er mer mektig enn ham selv, og som dikterer alt og alle til tider, er langt på vei maktesløs overfor det spillet Alf Magne holder gående. Mange ser hva han holder på med, men det er lite de får gjort likevel ...
Den eneste som kan stoppe Alf Magne, er Odd Geir. Etter at han og kona trakk seg tilbake til en gresk øy, og deretter mistet den eneste sønnen de hadde, rakner ekteskapet fullstendig, og Odd Geir orker ikke engang å reise hjem til Norge i sønnens begravelse. Han blir i Hellas - langt fra raka fant, mangemillionær - for ikke å si mangemilliardær - som han rakk å bli før han hoppet av finansakrobatikken av samvittighetsgrunner. Dette blir starten på en mangeårig reise gjennom Europa. Han forlater i første omgang Hellas til fordel for Italia, og jobber seg oppover den italienske støvelen ... Alkoholen holder på å ødelegge ham, inntil han bestemmer seg for å legge ut på en pilgrimsreise til Santiago de Compostela. Samtidig er det mange som ønsker å få tak i ham - en for å stoppe kjeften hans en gang for alle - en for nettopp å få ham i tale... Så spørs det hvem som finner ham først ...
Denne boka var så åndeløst spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg en eneste gang. De drøyt 360 sidene ble derfor lest i løpet av noen få timer. I begynnelsen av boka reagerte jeg riktignok på en noe svulstig bruk av metaforer, men så tok det ikke lang tid før jeg så humoren i det hele. Jada, Grønner tar tidvis godt i, men det fungerer svært godt i konteksten. I tillegg til selve spenningen fant jeg det veldig underholdende og morsomt at Odd Geir var innom mange kjente og kjære steder i Europa, hvor jeg selv har vært og derfor kunne henge det hele på noen knagger. Dette var dessuten en bok som fikk meg til å le mye underveis. For øvrig handler også denne boka om oljebransjen og mulige prøveboringer utenfor Lofoten, herunder motstanden mot dette. Dette er en bransje forfatteren selv kjenner godt, og sånn sett får jeg følelsen av å bli vist litt på innsiden av et miljø jeg selv kun kjenner fra media. Det var helt uproblematisk å relatere mye av det jeg leste til hendelser som rent faktisk har funnet sted, uten at boka på noen måte kan sies å være en slags fordekt dokumentar. Alt i alt en bok jeg synes fortjener terningkast fem! Og så er det på tide å grave frem "Klima X", som allerede står i bokhylla fordi mannen min er hektet på Grønners bøker og i sin tid sikret seg denne.
Her er det hentet fra en lang liste uten opphav.
Du kan anse det som ukjent.
Dersom jeg ikke har lagt til opphavsnavn så er det fordi det ikke er angitt.
Helt imponert over hva du kan finne. :)
Du veit knapt nok kva vondt er før du kjenner det.
Dugleik kan spare halve tida.
Dyre varer skal ein heller kjøpe på utsal.
Obs reg på feil plass. Det har med fotball å gjøre.
Her gjør Kaasa alt selv, med god hjelp av Pascal Simpson.
Ivar Hoff
Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår.
Beate Grimsrud
I Riksmuseets eige
den ekte perla
Det "Gyldne Århundra" kalla
dengong dei store meistarane
feste det udøyelege til lerretet
Eg upplevde
Rembrandts Nattevakten
det kjendest heilagt
og stille
slik måtte det vera
den fyrste dagen Gud skapte
Eit uforklårleg lys kom mot meg
fylde auge og hjarta
Ei kvinne i Sari
med kastemerke i panna
kunne sjå ho hadde vore her før
møtte augo mine
her var eg for fyrste gong
Gundrun Brauti Knutslid
Den ene halvparten går til høyre, den andre halvparten til venstre. Resten blir med meg.
Karsten Johannesen
D'er mangt ein kann spå, og livet ein kann sjå.
Den som frir til pengar, spør ikkje etter alderen.
Den som drøymer vondt, er glad for å vakne.
Den som berre ser på himmelen, dett i koll på jorda.
Frå sonartanken
kjem freden
te redde sinn
I kvelden
med tente lys
er fredsfyrsten
La dagen binde
det gode te seg
i nyfødd kjærleik
Freden
ber bod te alle
Gundrun Brauti Knutslid
Få ikke flis i fingeren, sa kona, mannen klødde seg i hodet.
Svenske ordtak