Bokelskere.no

Kan lastes ned gratis hos Bokselskap.no.

På sporet av tapt kjærlighet.

Dette er et gjensyn med en bok som jeg leste i ungdommen i Anna-Lisa Amadous oversettelse fra 1963. Seksti år seinere foreligger boka nå i en svært god utgave på nynorsk av Margunn Vikingstad.

Men det er fortsatt krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at hovedpersonen, Charles Swann, et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette de Crécy, en tiltrekkende kvinne med en tvilsom bakgrunn. Galskapen topper seg de gangene han ikke får treffe henne når han venter det.

Den vesle kretsen
Allerede innledningsvis støter vi på en rekke karakterer som opptrer i omgangskretsen til ekteparet Verdurin som mottar sine venner og bekjente hjemme hos seg hver kveld i uken. Tilsynelatende raljerer fortelleren over snobberiet og eksklusiviteten som preger dette miljøet. Mange ønskes velkommen, men blir raskt utstøtt om fru Verdurin finner dem «keisame». (I en bokomtale i Klassekampen nylig, gikk det fram at denne inndelingen i sirkler av folk som regnes som inne eller ute fortsatt gjør seg gjeldende i Paris).

Hva så med karakterene? De fleste nevnes med navn, men ikke pianisten som utgjør et fast innslag i kretsen til Verdurin. Han sammenlignes derimot med høyst virkelige pianister i samtiden. Det er ellers en god del «name-dropping» av tidens kjente personer. Det gjelder blant andre Frankrikes president Grévy som holdt til i Élysépalasset 1879-1887. Det betyr at vi kan tidfeste handlingen til det samme tiåret.

Etter han blir stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024.

Swann og Odette: Den musikalske frasen til Vinteuil
Swanns følelelsstormer i forholdet til Odette utgjør drivkraften i denne boka. Skildringen har trekk som jeg først og fremst kjenner igjen fra ungdommen, men Swann er jo godt voksen og har tilsynelatende en god del livserfaring før møtet med Odette. Nærmest lattervekkende er det at forelskelsen har forankring i Botticellis portrett av den bibelske figuren Sippora. Swann framstilles som en kunstinteressert dilletant selv om han skriver på en avhandling om Vermeer.

Først mye seinere opphøyer fortelleren forbindelsen mellom kunsten og livet til noe guddommelig (side 253 hos Vikingstad, side 220 hos Amadou). Musikken, litteraturen, bildekunsten skal følge skjebnen vår og gjøre døden mindre bitter. Dette skjer etter at Swann enda en gang hører Vinteuils sonate bli spilt i selskapet hos madame de Saint-Euverte. Der får temaet eller «frasen» i dette fiktive musikkstykket en ny og utvidet mening for ham og oss lesere. På tilsvarende kan vi bli grepet av enkelte verk som også nevnes, som den tidlige romanen Prinsessen av Cléves av madame de la Fayette eller Johannes Vermeers malerkunst, representert ved «Utsikt over Delft».

Sosiale lag og kretser
I løpet av romanen beveger Swann seg i flere sosiale kretser. Vi blir kjent med to av dem. Den første, ledet av ekteparet Verdurin, har medlemmer fra den øvre middelklassen, leger og kunstnere. Her gjelder det å ha en vittig tunge, men vi opplever også eksempler på brutal mobbing når Saniette og seinere Swann utstøtes av kretsen.

Hos madame de Saint-Euverte går det atskillig roligere for seg, sant å si venter Swann ved ankomsten å kjede vettet av seg blant disse høyadelige menneskene. De fleste er fiktive, men noen, som prinsesse Mathilde, er reelle. Likevel er det dynamitt blandet med høflighetsfrasene. Én gjest klager over Swanns jødiske familiebakgrunn. En annen vil ikke hilse på prinsesse Mathilde av slekten Bonaparte fordi hun regner seg som «legitimist,» det vil si tilhenger av bourbonerne, som sist regjerte i 1830.

Det «arbeidende folk» er dårlig representert i Swanns kjærleik. Et kort øyeblikk møter vi Françoise, kokken i fortellerens familie.

Boka inngikk som felleslesning i Lesesirkelen 2024 her på bokelskere.no.

Jeg merket meg denne detaljen fra begynnelsen av kapittel 7:
Wilson snakker om levemåten til proletarene.
Han sier blant annet at de bruker tiden sin på film, fotball, øl og framfor alt SPILL!
Han kunne ikke hatt mer rett i forhold til dagens befolkning , men er det noen som gjør seg tanker om hvilke spill han kan ha hatt i bakhodet da han skrev dette i 1949?

Swanns kjærleik (ferdig!)
I løpet av romanen beveger Swann seg i flere sosiale kretser. Vi blir kjent med to av dem. Den første av dem, ledet av ekteparet Verdurin, har medlemmer fra den øvre middelklassen, leger og kunstnere. Her gjelder det å ha en vittig tunge, men vi opplever også eksempler på brutal mobbing når Saniette og seinere Swann utstøtes av kretsen.

Hos madame de Saint-Euverte går det atskillig roligere for seg, sant å si venter Swann ved ankomsten å kjede vettet av seg blant disse høyadelige menneskene. De fleste er fiktive, men noen, som prinsesse Mathilde, er reelle. Likevel er det dynamitt blandet med høflighetsfrasene. Én gjest klager over Swanns jødiske familiebakgrunn. En annen vil ikke hilse på prinsesse Mathilde av slekten Bonaparte fordi hun regner seg som «legitimist,» det vil si tilhenger av bourbonerne, som sist regjerte i 1830.

Det «arbeidende folk» hos Céline er dårlig representert i Swanns kjærleik. Et kort øyeblikk møter vi Françoise, kokken i fortellerens familie.

Takk for at du følger opp.
Jeg postet et svar på fredag, men siden jeg ikke hadde lest nevneverdig og egentlig ikke hadde så mye å formidle, tok jeg det vekk. Nå har jeg brukt helgen godt og har hørt ferdig kapittel 7.
I likhet med deg, er det mye som er borte fra hukommelsen min.
Jeg liker boken veldig godt, bedre enn sist, nå som jeg leser mer oppmerksomt er det flere detaljer jeg gledes over.
Synes også det er fornøyelig å lytte til Podcasten, de snakker så befriende lett og ærlig om sine opplevelser av boka.
Jeg merket meg flere ting, men hang meg spesielt opp i noe som omtales på begynnelsen av kapittel 7:
Wilson snakker om levemåten til proletarene. Der sier han blant annet at de bruker tiden sin på film, fotball, øl og framfor alt SPILL!
Han kunne ikke hatt mer rett i forhold til dagens befolkning, men hvilke spill tror du/dere at han hadde i bakhodet da han skrev dette i 1949?

Det går unna med lesingen - eller lyttingen til lydbok :) Nå er jeg ferdig med kapittel 1, del 2, og har hørt på alle podcastene som er lagt ut så langt. Hvor langt har du kommet?

Jeg tror jeg er mer bevisst i lesingen denne gangen. En av grunnene til det er nok at vi i 2024 har flere likheter med boka 1984 enn det vi hadde i 1984.

Jeg har papirutgaven min ved siden av lyttingen, og må ofte innom den for å lese litt, understreke noe eller skrive noe. Ja, jeg skjønner hva du mener i forhold til å lese boka veldig sakte på papir. Det er så komplekst at man må bruke tid på boka. Jeg synes jeg får mye igjen for å lytte denne gangen, oppleseren "treffer" meg, og lyttingen flyter da godt. Podcastene utfyller boka veldig, og det er utrolig interessant å følge med på hvilke tilnærminger til boka de har der.

Intet nytt på lesefronten her. Jeg hører fortsatt på 1984, og jeg leser fortsatt Afrodites Basseng, av Gert Nygårdshaug :) Her hvor jeg bor er det kulturnatt i dag, og i morgen er det stor familiemarkering, så jeg regner med å fortsatt bruke tid på disse to bøkene i uka som kommer. Håper alle andre bokelskere også har en hyggelig helg foran seg.

Vi har alle noe vi frykter, men av å til bør en bli kvitt frykten om den blir for ille.

Swanns kjærleik (side 260).
Jeg er enig med med Eli og Torill at det er Swanns følelsesstormer i forholdet til Odette som utgjør drivkraften i denne boka. Skildringen har trekk som jeg først og fremst kjenner igjen fra ungdommen, men Swann er jo godt voksen og har tilsynelatende en god del livserfaring før møtet med Odette. Nærmest lattervekkende er det at forelskelsen har forankring i Botticellis portrett av den bibelske figuren Sippora. Swann presenteres som en kunstinteressert dilletant selv om han skriver på en avhandling om Vermeer.

Først mye seinere opphøyer fortelleren forbindelsen mellom kunsten og livet til noe guddommelig (side 253 hos Vikingstad, side 220 hos Amadou). Musikken, litteraturen, bildekunsten skal følge skjebnen vår og gjøre døden mindre bitter. Dette skjer etter at Swann enda en gang hører Vinteuils sonate bli spilt i selskapet hos madame de Saint-Euverte. Der får temaet eller «frasen» i dette fiktive musikkstykket en ny og utvidet mening for ham og oss lesere.

Takk for tipset :)

Jeg leste nettopp ferdig Frankenstein, og han gifter seg med sin Elisabeth, men det blir ikke mye omtalt, det er bryllupsnatta det fokuseres mest på.

Så flott, tusen takk for tipset, Kirsten.

Tusen takk for tipset, den skal jeg sjekke ut, Lillevi.

The 52 Book Club's Reading Challenge er en flott leseutfordring for hvert år hvor det er 52 forskjellige temaer for lesing. Man kan tolke temaene bredt. Jeg har vært med flere år, og liker godt denne måten å få variert lesingen min på.

Det er imidlertid noen punkter jeg sliter med, som jeg har brukt lang tid på å prøve å finne bok til, tråle lister, tips osv. Utfordringen er at mange av tipsene i Goodreads- eller Facebookgruppene er til bøker på engelsk, som ikke finnes på norsk. Og jeg vil lese på norsk. Så - hjelp mottas med takk! Kun konkrete bokforslag, ikke tips til hvor jeg skal lete videre etter bøker - for det har jeg gjort i timesvis gjennom året :)

Det ene punktet er beskrevet som "Set during a holiday you don't celebrate". Jeg har allerede lest Agatha Christie sin Halloween Party, så det er sagt. Jeg klarer ikke å finne en bok som kan passe inn her.

Det andre punktet er "Includes a wedding". Boka behøver ikke å handle om et bryllup (helst ikke), det holder at det finnes eller refereres til et bryllup i boka. Jeg trodde dette punktet ville løse seg selv gjennom året, ved at det var et bryllup i en eller annen bok, men det har så langt ikke skjedd.

Det siste punktet er "Author debut in second half of 2024". Denne har jeg avventet, naturlig nok, og det er først nå det er på tide å prøve å finne en bok. Så - kjenner du til en spennende forfatter som debuterer i høst?

Veldig gøy, jeg er virkelig spent på hva du vil sitte igjen med etterpå, så jeg håper du vil dele det.

Forstår deg kjempegodt, jeg fryktet selv at jeg skulle bli preget at de visuelle inntrykkene jeg allerede hadde av monsteret. Det gikk helt fint for min del, for jeg klarte overraskende nok å lage min egne versjon av ham. Det meste av tiden følte jeg uansett at monsteret ikke var en fysisk skikkelse, så da trengte jeg ingen imaginær karakter.

Takk Nikolai!

Jeg kan i alle fall anbefale denne nynorske utgaven på det sterkeste.
Jeg er enig, tror dette er en bok som kan gi ulike opplevelser om den leses igjen.
Særlig om man tilegner seg mer informasjon om forfatteren (slik du har planer om) eller tidligere og nyere omtaler om den (slik Kirsten har planer om).

Takk for denne tilbakemeldingen Kirsten! Må si jeg beundrer din nysgjerrige grundighet, og at du lar deg oppsluke. På bakgrunn av det du skriver her, som jeg finner svært interessant, har jeg satt boken på ønskeliste, selv om jeg foretrekker norske utgaver. Gleder meg til å høre mer.

Swanns kjærleik (side 200).
Siden flere i lesesirkelen nå er kommet over halvveis, vil det være fint å få høre flere inntrykk fra lesningen av den første delen av romanen. Gjerne også fra dem som i likhet med Torill har fullført boka nylig.

Selv synes jeg det er krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at Swann et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette.