Jeg holder også på med denne nå på engelsk og tester ut lesebrettet vi har kjøpt inn på jobben:-). Jeg har bare kommet ca 50 sider, men det ser lovende ut. Filmen ser fin ut også, men for min del når jeg leser en bok og ser filmen tett opptil, blir det ofte ikke den helt store filmopplevelsen.
Oppleseren har nok endel å si, men noen ganger tar det bare litt tid å venne seg til han/henne. Jeg er overbevist om at Drageløperen ble en bedre opplevelse for meg fordi jeg hørte den på lydbok, at jeg levde meg mer inn i den.
Jeg har lest en del ungdomsbøker det siste året og her er det flere som fenget meg umiddelbart. Jeg kan nevne Dødslekene av Suzanne Collins og Darlah av Johan Harstad spesielt. Harry Potter gjorde også det i sin tid. Dette er viktig når man skal anbefale bøker til ungdom (som jrg gjør i min jobb) som er litt skeptiske til å lese, og dette er også veldig gode bøker.
Jeg bruker lettlest som noe positivt. Hvis en bok ikke fenger meg eller er kjedelig er den ikke lettlest uansett hvor "lett" den er i betydningen overfladisk. Jeg bruker nok tung og lett mest i forhold til om en bok har et lett eller tungt språk.
Jeg har ikke lest denne boken, men Tom Egeland sin Sirkelens ende kan kanskje sies å være i nærheten.
Dette var en veldig sterk og tankevekkende bok. Leseren får se sykdommen fra den sykes perspektiv, fremstilt på en usentimental måte. Dette betyr ikke at den ikke frembringer tårer, for det er vondt å lese. Samtidig frembringer den en liten latter innimellom også.
Jeg visste ikke at denne var oversatt til norsk, The Long Walk heter den på engelsk. Leste den tidligere i år og er helt enig med deg i at det var en sterk opplevelse.
Jeg er litt ambivalent til denne boken. Jeg synes den var veldig interessant og god, men det ble for makabert og sykt på slutten spesielt.
Dette var en av mine favorittbøker i min tidlige ungdom. Det virker ikke som den er å få tak i lenger. Det er i så fall synd.
Dette har jeg også lurt på. Jeg oppdaget da jeg skrev et innlegg om en bok i bloggen min at det var den første som fikk etiketten humor. Det var Selma Lønning Aarø sin En rekke avbrutte hendelser som var ganske morsom. Ellers synes jeg både Nick Hornby og Erlend Loe skriver morsomt. Arto Paasilinna er en annen forfatter jeg har planer om å teste ut snart som visstnok skal være humoristisk.
Jeg glemte Sveve over vatna av Ragnar Hovland, en fantastisk bok som også er morsom.
En av mine favoritter er Karin Fossum, og hun skriver jo ikke bare krim. Selma Lønning Aarø sin En rekke avbrutte hendelser var en morsom bok og jeg kunne tenke meg å lese mer av henne. Jeg har oppdaget at jeg har lest lite av norske kvinnelige forfattere, bortsett fra krim, så her kan jeg finne noen gode tips også.
Helt enig! I denne serien synes jeg bok nummer to var bedre enn bok nummer en og satser på at den tredje og siste boken følger denne utviklingen.
Her er årets nominerte til Ungdommens kritikerpris:
Jeg har ikke lest noen av dem, og heller ikke hørt om alle. Jeg la merke til at de fleste av romanene var ganske korte.
Havprinsen av Kristine Rande som var 17 år da denne kom ut. Det skal komme flere bøker, men har ikke funnet ut av når. Har skrevet om den her
Jeg måtte presse meg selv til å ta en pause etter denne for å lese noe annet, men nå tror jeg det er på tide snart! Det er viktig å spare litt også.
Dette er en sterk og godt skrevet fortelling både for ungdom og voksne. http://biblblogg.blogspot.com/2009/11/barsakh.html
Det står ihvertfall det her: http://www.oslokino.no/incoming/article215552.ece Kanskje den har blitt utsatt pga Harry Potter og Twilight-feberen.
Jeg tror jeg aldri kommer til å glemme historien om Poona.
Jeg likte denne også, men det var først etter bok nummer 2 at jeg bare måtte lese videre med en gang. Sookie er min helt både i bok og på TV-skjermen.
En veldig sterk historie.