Bokelskere.no

Holder på med denne nå og leser slutten på nytt siden jeg var så sliten da jeg leste den ut igår. Jeg er vel neppe i målgruppen for denne men hadde likevel lyst å lese den siden den handler om en gutt på 13 år som mister moren sin i kreft, ettersom jeg mistet mammaen min på samme måte da jeg var 14 år.
Jeg har hatt litt blandede følelser for boka, men den ble endel hakk bedre etter å ha få tenkt igjennom den i dag og få lest slutten nøye.
Jeg syns den tar opp mange viktige temaer som er fort at går i glemmeboken i en sånn situasjon, bl.a.: Hvordan blir en møtt f.eks. på skole da alle vet hvordan ting er hjemme?
Hvordan man kan ta på seg skylden for noe man virkelig ikke har noen innvirkning på, og dermed sliter med skyldfølelse i tillegg. Og noen av de forbudte tankene og følelsene man kan ha i en sånn situasjon som ikke blir snakket om, men som blir tenkt masse på og som skaper enda flere vonde følelser i tillegg til sorgen og alt den fører med seg.
Boka har fått en 5er av meg, en sterk 5er! Jeg tror dette kan være en viktig bok for mange unge i en slik situasjon!
Jeg skulle gjerne ha lest denne boka som 13/14 åring!

Det er ganske mange merker som har kommet med slike den siste tiden. Du kan jo bl.a. se på de krira har linket til. Nei, de er ikke trådløse... Det hadde jo vært supert!

Enig med deg. Nydelig språk. Lett og lese men samtidig mye motstand i teksten. Jeg skal se gjennom den en gang til og så forsøke å si noen ord om den.

Jeg holder på å lese den nå. Liker den godt så langt. Som deg likte jeg Arven, men synes ikke spesielt om Det du ikke ser. Den var litt intetsigende :)

Har nettopp begynt på denne. Veldig lovende start!

Arthur Omre, opprinnelig pseudonym for Ole Arthur Antonisen, ble født i Brunlanes i 1887. Han tok middelskoleeksamen i 1904 og prøvde seg deretter en tid som sjømann. I 1908 tok han eksamen ved Horten tekniske skole, arbeidet noen år på Rjukan, i Tyskland og i USA, før han i 1914 vendte nesen hjemover og flyttet til Kristiania, hvor han jobbet ved Thunes mekaniske verksted. I 1916 startet han sitt eget entreprenørfirma. Det gikk konkurs i 1922 og førte Omre ut i en lang kriminell løpebane som spritsmugler. Det var litteraturen som skulle berge ham. Arthur Omre debuterte som forfatter i 1935 med den hardkokte spenningsromanen Smuglere. Året etter kom oppfølgeren Flukten. Senere skrev Omre en rekke romaner, noveller og skuespill. Holmgren-saken, som opprinnelig ble utgitt i 1942 som Mysterium i Rolvsøy under pseudonymet Arthur Juel, var Omres åttende roman. Fem av bøkene hans er filmatisert. I 1937 tok Arthur Omre pseudonymet sitt som navn.

I Holmgren-saken rystes det lille samfunnet rundt skogbruket ved Glomma da brukseier Holmgren en morgen blir funnet død i sin egen seng. Han har tilsynelatende tatt sitt eget liv med en overdose sovemedisin. Oppdagelsesbetjent Webster får saken, og reiser til bruket sammen med den unge «sporhunden» Nik Dal, som slår seg ned ved bruket som fotograf for å holde oppsikt med folkene som bor der. Webster pendler mellom bruket og Oslo. Det viser seg snart at Holmgren ikke hadde noen grunn til å ta livet av seg. Han hadde heller ingen fiender. Ved bruket vet alle alt om hverandre, og alle er skjønt enige om at Holmgren var et flott menneske som ikke hadde noe å skjule. Dødsfallet er med andre ord helt ubegripelig. Likevel, rett før Holmgren døde ble det underslått 300 000 kroner fra brukets kasse. Alle spor peker mot kasserer Stefansen, som nylig er innlagt på sykehus i Oslo på grunn av nerver. Stefansen husker ingenting om pengene, men bevisene mot han er knusende. Han ville uten tvil blitt dømt for underslag hadde det ikke plutselig på mystisk vis begynt å dukke opp nye beviser som peker i en helt annen retning…

Den flintskallede, middelaldrende oppdagelsesbetjent Webster beskrives i boka i ordelag som vennlig og dyktig. Han er omgjengelig og hisser seg stort sett aldri opp. Bortsett fra når han diskuterer jernbanen. Websters særegenhet er nemlig den at han helst skulle byttet ut alle tog med trikker. Han er en heftig tilhenger av trikkelinjer fra Oslo til Hammerfest. Websters Hjelper, Nik Dal, føyer seg fint inn i den klassiske detektivtradisjonen med dens ubehjelpelige hjelper. For egentlig er det ikke stort Nik finner ut i perioden han er installert på bruket som fotograf. Han har et begjærlig ønske om å bli etterforsker, men det viser seg snart at han er en langt bedre fotograf enn etterforsker.

Handlinga i boka strekker seg over et år. Fra høst til høst. Og egentlig skjer det ikke stort i løpet av denne tida. Holmgren-saken er nemlig ingen bok full av action. Den er kanskje heller i overkant realistisk i mangel på sådan. Nye momenter i saken dukker opp gjennom intervjuer, avhør og brevveksling, og etter hvert som løgnene ved bruket avsløres, dikter de mistenkte opp nye. Holmgren-saken regnes som den første norske politiromanen, og boka har hatt stor betydning for utviklinga av den senere norske politiromanen. I et litteraturhistorisk perspektiv er den derfor interessant. Personlig synes jeg den var nokså kjedelig, og jeg slet med å komme meg gjennom de skarve 150-sidene

Takk for utfyllende svar :)
Dette høres interessant ut!

Hva tar dem opp i disse programmene? Intervjuer? Spesiell sjanger? Nye bøker/ gamle? Omtaler?
Hvordan brukes podcast? Først laste ned til pc og så over på mobil osv? Ja, jeg er blond. Beklager!

Men JA, disse var også billige!!

Skal sjekke de ut neste gang jeg er borti der igjen :)

Takk :) Tror det var sånne jeg så! Prøvde å ikke se på dem for å ikke falle for fristelsen, men da skal jeg se en gang til og sjekke prisen der også ;)
Er de greie til musikk eller?

Vet du noe om hvordan wesc og/ eller school candy sine er?
Så dem hadde de til halv pris av rød pris her....

Bare hyggelig! :)
Har siklet litt på slike selv....

Jeg har prøvd mye forskjellig selv, og er nok mer kresen enn jeg har vært klar over ;) hehe...
Fikk meg en liten aha-opplevelse da jeg fikk lydboka rett i øret her en dag istedet for at lyden ble spredt i hele rommet, selv om jeg var alene hjemme og det var stille rundt meg!
Har ikke prøvd den nye versjonen lukkede høretelefonene, men må si det frister :)

Litt OT, men har du prøvd de "nye" høretelefonen som er såkalt "lukket"? De stenger all lyden rundt ute... Det må jo være supert hvis man vil høre lydbok mens andre feks ser på tv rundt ;)

Det som står ordrett i boken er

I en lederartikkel om forebygging av selvmord i 2007 skriver Akiskal at 2/3 av alle selvmord skyldes stemningslidelser, og han påpeker at bipolar type 2 gir økt risiko for selvmord (Akiskal, 2007).

Jeg vet ikke om det er en egen diagnose å være sucidal, men et klarte symptom på alvorlig depresjon er det jo!
Jeg i min lille verden tenkte at dette dreide seg om norske forhold, men det trenger det selvfølgelig ikke å gjøre, og hvis man tar med forhold sånn som det du nevner fra "Kvinne går til lege, mann går på byen" så stiller jo ting jeg plutselig ganske annerledes! I en sånn situasjon tenker jeg faktisk at man kan være frisk psykisk sett og likevel velge en slik utvei. Jeg sliter bare med å "oversette" det til norske forhold. Jeg tenker at det blir noe helt annet da man har med både legen og loven på sin side og det kan planlegges og snakkes om, slik som det kan bl. a. i Nederland.

Jeg har heller ingen utdanning spesifikt på slike temaer, men syns det er veldig interessant!!

Vakker, poetisk, uhåndgripelig, foruroligende. Jeg vender den om og starter på nytt.

Jeg finner det du skriver veldig interessant! takk :)
Ser forskjellen på om det er en lidelse eller noe mer akutt... jeg var også innom tankene med annen sykdom, økonomi, rus osv men jeg tenkte likevel at før det har gått så langt så en person blir sucidal og velger å ende livet sitt, så er ting veldig mørkt og en passer inn i diagnosekriteriene for en stemningslidelse. Hvis man ikke har en stemningslidelse i utgangspunktet så tenker jeg at selvmord neppe er et "innfall" så mange som 1/3 av de som tar livet sitt får. Så at selv om det kanskje er økonomi, fysisk sykdom eller lignende som gjør at man ender opp der så går det over litt tid slik at man på veien får en stemningslidelse, om du skjønner hva jeg mener?
Men selvfølgelig, hvis det er kun de som har en slik diagnose som teller på de 2/3 så stiller jo ting seg ganske annerledes....

Okei :)

I boka står det at 2/3 av alle selvmord skyldes stemningslidelser, referert fra en tekst om forebygging av selvmord. Jeg ble da nysgjerrig på hva som utgjør den siste 1/3? Alle som er sucidale har vel et slikt problem?

(s. 128)