Bokelskere.no

Det er mange måter å dø på under en barndom i Finnmark

Jeg sitter der og er ingen

Hun kom alltid hjem,vi visste bare aldri når

Mora mi hadde fått sydd om brudekjolen så den passa igjen. Hun hadde gått opp en del størrelser på tolv og et halvt år. Fettet hadde på en måte dratt hele kroppen nedover, gjort henne krum. Jeg hadde sett henne som ung i fotoalbumer hjemme hos O.P og mormor. Hun hadde vært pen en gang. Lenge før faren min og oss. Lenge før det dødfødte barnet, alle regningene, oppringingene fra trygdekontoret og depresjonen

Det ble halvhistorisk på lørdag», sa Bitten og tente seg en røyk. Den voksne dattera hennes fra et tidligere forhold hadde akkurat gifta seg igjen.

«Jaha. Hvordan gikk bryllupet?» spurte mora mi.

«Det gikk faktisk til helvete.»

«Hæ?»

«Jentungen og kjæresten hadde leid et slott de ikke kunne betale for. Så nå har de futen på nakken. Ikke nok med det, brudgommen falt faen meg i vollgrava på vei hjem fra festlighetene. Gallaantrekket sto ikke til å redde. På toppen av det hele har det akkurat vist seg at den nye bilen deres er meldt stjålet.»

Tenk at man kunne dø av å ha for mange hemmeligheter.

Hun fødte ham, men ga han ikke noe navn. Hun fødte ham, men var aldri moren hans

Han har aldri slått meg. Hun gjorde det ofte.

og noen ting sier man ikke til noen, som at flusa og kæbene og

jakkene og klokka godt kunne brent som bål på sankthans om

bare man kunne tatt tilbake
tårene til mamma

Å bli en mann er vakrere enn å bli en konge

**different **
jeg sa til marco, jenta her er different bror, jeg vil behandle

henne bra, ikke hun blir såra som dem andre, marco bare,

bror, hun kanskje er different, men det er ikke du

men alt kaoset putta sult i meg, forstår du, det ga meg

obsession, jeg skal gjøre så store ting, alle skal vite hvem jeg er,

alle skal vite jeg fixa det, om du gikk i barnehage med meg 1 dag

du skal vite hvem jeg er, når du er på middag med pasta,

parmesan og fake venner, du skal si ja, men vet dere hva, han

kjenner jeg faktisk, vi gikk i barnehage, at du gikk forbi meg en

gang for ti år sia, skal være partytricket ditt, sulten, skjønner du?

en av vaterlandsalkisene vi loka med sa en gang, livets skole er

ikke veien å gå, stryker du her stryker du med

men marco bare

nei, når han så meg i bakken og sjofa all blodet, han ble helt

panikk så han gjorde det vi alle gjør når ting blir for mye, og det

er å si noe skækt og håpe noen ler

Og mora til arjan tok overdose på
første juledag

han sa, ivor, du ble stæba,
han sa: grattis,
nå du er gatekonfirmert

inni meg var største krigen mellom ene delen av meg som ville

gjøre bra ting, men også det var andre delen som sa,

slapp a ikke stress, ta en siste stripe

så slutter du i morra

mamma

sikkert det var ikke lett for mamma da, allerede altfor masse

jobb, som når jeg var liten i barnehagen, siste som ble henta,

stodde med ansatte, kikka over gjerdet, de sa, hun kommer nok

snart, etterpå, tid gikk, overtid, rushtid, lang tid, kveldstid, men

også hun kom alltid, hver gang uten unntak, og det går bra, for

hun ville gi meg bedre kort enn
fikk hun selv

Kroppen min er blitt immun mot positive erfaringer.

Hvordan arkiverer du smerte?